Eg Asyl i Kristiansand stod ferdig i 1881. Direktørens frue hadde en egen vakker hage uten adgang for pasienter. Nå har Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) gjort hagen til en boltreplass for alle, til blogger Odd Voldens glede.
Lørdag 6. mai sen ettermiddag sitter jeg og zapper tanketomt mellom tv-kanalene. Det er nydelig vær ute, men jeg sitter altså inne og henter næring fra tv-en.
Jeg har rikelig erfaring med slikt fra tidligere faser i livet. Jeg har tilbragt sommeruke etter sommeruke foran fjernsynsapparatet. Jeg har ikke vært i nærheten av å håndtere all den livsbejaende aktiviteten som eksploderer i Norge når sommeren finner det for godt å besøke våre kalde kyster.
Men denne lørdagen er det ikke det som er greia. Jeg har nettopp kommet inn fra en dag fylt av sol, kultur og glade barn. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus HF har en time tidligere avsluttet en firedagers sommerfestival, i den vakre Direktørens have på Eg i Kristiansand.
Historien om Direktørens have begynte i 1881, da Eg Asyl stod ferdig. Direktørens frue ønsket seg en vakker privat hage med blomster, frukt, grønnsaker og trær. Denne lå utenfor asylet, ned mot elva, og var stengt for pasientene.
På slutten av 1900-tallet forfalt hagen. Kun en gressplen og noen frukttrær kunne gi tanker om at det tidligere hadde vært en vakker hage her.
I 2007 gav ABUP hagen nytt liv, ny form og ny mening: en sansehage som er åpen for alle. Her er det liten dam, en bro, steiner man kan hoppe på, høyt gress en kan krype gjennom, en labyrint, en lekeplass og mye mer. Noen ganger er det lettere å tenke og snakke ute i naturen enn inne på et kontor.
Jeg har ikke kontor i ABUPs lokaler like ved Direktørens have. Men jeg er der ofte i møter, og har ved selvsyn sett hvilken oase dette har blitt. Mens hagen altså opprinnelig var stengt for pasienter, er den nå åpen for alle - pasienter, ansatte og byens befolkning forøvrig. Hagen vitner om en markert utvikling fra det lukkede til det åpne. Det samme gjør Direktørens havefest.
Havefesten er et ledd i ABUPs kulturelle arbeid for psykisk helse. Kultur har blitt et viktig og velkjent begrep på psykisk helsefeltet. ABUP har lenge jobbet med bruken av kulturell og kunstnerisk utfoldelse som et ledd i arbeidet for barn og unges psykiske helse.
-Vi mener kultur er både positivt og helsebringende i forhold til vår psykiske helse. Innen terapi har det å konsumere kultur vist seg å være veldig positivt. Med et arrangement som dette ønsker vi å sette fokus på at alle mennesker har kreative ressurser, og at kultur kan gi en mestringsfølelse, forteller Heidi Aasen ved ABUP Kultur.
Ved å invitere alle til en fest i hagen rett ved sykehuset har ABUP gjort veien mellom hyggelig sosialt samvær og selve behandlingsinstitusjonen veldig kort, noe som også er helt bevisst. I hagen utfolder barna seg med aktiviteter som er morsomme, men som også har et viktig og grunnleggende tema.
"Kroppen min og jeg" har vært fanen over arrangementet, og dreier seg i hovedsak om forholdet mellom psyke og kropp. Et viktig satsingsområde er barn som er under skolealder, og ikke har tilbud via den kulturelle skolesekken. Derfor var både torsdagen og fredagen viet barnehagebarn som kom på besøk.
-Vi ønsker å bygge ned noen forestillinger om hva psykiatrien er. ABUP ønsker å vise den vitale siden av seg, og ta bort sykeligheten og annerledesheten ved psykiatrien. Møtepunktene mellom kultur og terapi er utrolig spennende, og vi ser at kunsten har en veldig positiv effekt, spesielt på dem som sliter. Den er med på å løfte frem at alle har kreative ressurser, sier Aasen.
Det jobbes også mye med å koble profesjonelle kunstnere til terapeuter ved ABUP. Og Aasen forteller at dette er noe begge parter nyter godt av.
-Kunstnere har kommet til oss på eget initiativ, fordi de synes dette er et spennende landskap å jobbe i. Og det utfordrer dem også i deres egen kreativitet, sier Aasen til Fædrelandsvennen.
Min hovedoppgave denne lørdagen var å vise vei for barn, foreldre og besteforeldre som deltok i rebusløp inne på ABUPs poliklinikk, som grenser til Direktørens have.
Vi skal ikke undervurdere viktigheten av at både barn og foreldre og publikum ellers med jevne mellomrom får bevege seg i tjenestenes lokaler. Vi har vært veldig opptatt av å avmystifisere lidelsene de siste tiårene. Det har vært langt mindre fokus på tjenestene og deres utforming og arenaer.
Jeg håper at Direktørens havefest kan være et eksempel på hvordan vi kan gjøre psykisk helse og psykisk helsetjenester til noe som er en integrert del av lokalsamfunnet og av lokalkulturen.
Tilbake i sofaen i heimen runder jeg altså av den travle uka og opplevelsesrike dagen i Direktørens have med å slenge meg på sofaen med fjernkontrollen i hånda.
Jeg får med meg deler av et samtaleprogram om kreativitet, psykisk lidelse, følsomhet og identitet på svensk tv. Jeg har sett liknende programmer på svensk tv før, og er veldig imponert over hvor nøkterne og ujålete disse samtaleprogrammene er.
En av deltakerne er en dame jeg aldri har hørt om før, Caroline af Ugglas. Når jeg googler henne, viser det seg at hun er sanger. Jeg lar derfor vår nye svenske venninne runde av nachspielet etter Direktørens havefest med Have You Ever Seen The Rain.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?