-Loven sier at det er du som helsepersonell som er ansvarlig for å vurdere behovet for tolk, og det er viktig å etterspørre kvalitet, sier Mona Myran fra tolkeseksjonen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
-Det bor innvandrere i alle kommuner i Norge. Nesten halvparten har bare bodd her i 0-5 år. Det snakkes over 300 språk i landet, sa Myran da hun besøkte en samling for kommunepsykologer i Tønsberg 3. april.
For helsepersonell kan fristelsen da være stor til å la barn, ektefeller eller venner av den de skal hjelpe være tolk. Men ikke gå i den fella, var budskapet fra Myran. Hun viste til flere eksempler på hvor galt det kan gå om man velger slike lettvinte løsninger.
-Aftenposten skrev om en jente som besvimte da hun fikk vite at moren hennes hadde en måned igjen å leve, forteller hun.
Ofte er de nærmeste også inhabile i saken, da det kan dreie seg om konflikt nettopp mellom familiemedlemmene.
Myran understreker dessuten at det er stor forskjell på kvaliteten på tolkene.
-Det er en ubeskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg tolk. Bruk derfor Nasjonalt tolkeregister på Tolkeportalen for å finne de som behersker faget, oppfordrer hun.
Rundt 1400 tolker fordelt på 66 språk er nå med i registeret. For å få plass der må man bestå en toveis språktest, som kun 38 prosent klarer.
Tolkene i Nasjonalt tolkeregister deles inn i fem nivåer, der nivå én er de beste som har statsautorisasjon og tolkeutdanning, mens nivå fem er de som holder minumumsstandarden og har bestått språktesten.
-Rundt 60 prosent av tolkene som er registrert er på ett av de tre øverste nivåene, sier Myran.
Hun mener det å bruke kvalifiserte tolker er nødvendig for å oppfylle folks rettigheter.
-Alle som bor i Norge, uavhengig av hvor de kommer fra og hvilket språk de snakker, skal ha like god tilgang på offentlige tjenester, understreker hun.
Tolkene har egne etiske retningslinjer, som også den som bestiller tolken bør kjenne til.
-Det styrker samarbeidet med tolken å sette seg inn i hvilke etiske retningslinjer dennne skal jobber etter. Kjenner man retningslinjene blir det også lettere å skille mellom en profesjonell og en uprofesjonell tolk, sier Myran.
Hun påpeker at det ikke bare er den som ikke snakker norsk, men også den som skal yte tjenesten, som har behov for tolk.
-Det er nødvendig for å kunne yte gode tjenester å vite at man har en tolk som holder høy nok kvalitet, sier hun.
I pasientrettighetsloven står det at "Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn".
-Loven sier at det er du som helsepersonell som er ansvarlig for å vurdere behovet for tolk, sier Myran.
Regjeringen har nedsatt et tolkeutvalg, som jobber med hvordan tolketjenestene kan styrkes.
-Det er godt å vite at myndighetene har tatt tak i hele feltet. Det er behov for en bedre organisering av tolketjenestene, mener Myran.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
