Pasientrettighetslovens kapittel 4A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Hvordan vurdere og beslutte om samtykkekompetanse - og hvem skal gjøre det?
KURS:Helsedirektoratet har utviklet et e-læringskurs i reglene om samtykke til helsehjelp. (Foto: www.colourbox.no)
KURS:Helsedirektoratet har utviklet et e-læringskurs i reglene om samtykke til helsehjelp. (Foto: www.colourbox.no)
Denne artikkelen er oppdatert. (Den tidligere artikkelen omtalte et e-læringskurs utviklet av NAKU og Helsedirektoratet som ikke lenger er tilgjengelig på Helsedirektoratet.no.)
Å vurdere pasientens samtykkekompetanse og bruk av tvang kan være vanskelig.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Senter for medisinsk etikk ved UiO utviklet et e-læringskurs om hvorfor og hvordan vurdere samtykkekompetanse i psykisk helsevern.
Hovedregelen i helselovgivningen er at all helsehjelp krever et gyldig samtykke fra pasienten. For at samtykket skal være gyldig må bl.a. pasienten være samtykkekompetent. Derfor er det viktig at helsepersonell vet hvordan de kan vurdere dette.
Samtykkekompetanse beskrives ofte som evnen til å forstå relevant informasjon og ta en meningsfull beslutning ut fra ens egne verdier. Dersom pasienten ikke har denne evnen er ikke pasienten i stand til å utøve sin selvbestemmelsesrett.
Vurdering av samtykkekompetanse er altså nødvendig for å kunne innhente et gyldig samtykke. I tillegg er vurdering av samtykkekompetanse nødvendig da det er et vilkår for å bruke tvang i psykisk helsevern. Ved manglende samtykkekompetanse hos pasienten er det også viktig å ivareta rettighetene til nærmeste pårørende.
Når samtykkekompetanse skal vurderes er det særlig disse lovene som har betydning for pasienter som mottar helsehjelp innen psykisk helsevern:
I følge kurset går det frem av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 tredje ledd at det er helsepersonellet som yter helsehjelp avgjør om pasienten har samtykkekompetanse.
Hovedregelen er at den som er faglig ansvarlig for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten eget samtykke, som skal vurdere om pasienten har eller mangler samtykkekompetanse. Faglig ansvarlig vil være en psykiater eller psykologspesialist (psykisk helsevernloven § 1-4).
Ved frivillig innleggelse eller behandling skal samtykkevurderingen foretas av den som beslutter innleggelsen eller behandlingen. Det vil vanligvis være en lege.
Det presiseres at også andre helsepersonellgrupper som er ansvarlige for helsehjelp, må vurdere samtykkekompetansen dersom det er behov for det, eller sørge for at det blir innhentet en kompetent vurdering.
Vedtak om behandling uten eget samtykke (psykisk helsevernloven § 4-4 a) skal faglig ansvarlig fatte i samråd med «annet kvalifisert helsepersonell».
Kurset inneholder filmer med samtaleeksempler på fire ulike situasjoner, eller ved fire ulike diagnoser.
Kurset gir også eksempler på spørsmål den som vurderer samtykkekompetansen kan stille til pasienten.
Helsedirektoratet har også laget to versjoner av informasjonsbrosjyren «Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp». Den ene henvender seg til helsepersonell, den andre til pasienter og pårørende.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?