Utgangspunktet for den reviderte utgaven av ACT-håndboka er primært å presentere modellene ACT- og FACT, hva som skiller og hva som er felles.
ACT-teamene er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende, og som retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Arbeidet skal foregå ute av kontoret, der brukeren bor eller oppholder seg.
Formålet med ACT-team er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste til mennesker som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet, eller som ikke selv ser behov for det.
Teamene skal sikre brukerne en kontinuerlig kontakt med hjelpeapparatet, redusere behovet for innleggelser og forbedre brukerens livskvalitet og fungering.
I 2009 bevilget Stortinget midler til utprøving av ACT-team i Norge. Siden den gangen har noen etablerte og nye team vurdert å dreie i retning av den nederlandske ACT-varianten FACT (fleksibel ACT).
Utgangspunktet for en nyrevidert utgave av ACT-håndboka er primært å presentere modellene ACT- og FACT, hva som skiller og hva som er felles.
I ACT-håndboka står det at selv om helsevesenet kjenner til personer som sliter med å nyttiggjøre seg vårt tradisjonelle hjelpeapparat, har vi et hjelpe- og behandlingssystem som ikke er tilpasset deres situasjon. Vårt helsevesen er laget for brukere som kan forholde seg til avtaler.
Et av funnene ved ACT-evalueringen så langt viser at ACT-teamene bidrar til å redusere antall liggedøgn på sykehus, og at brukerne er svært fornøyd med å bli fulgt opp av de oppsøkende ACT-teamene
Selv om ACT-utprøvingen i Norge - som har pågått siden 2009 i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten - viser gode resultater, er etablering av dette nye tjenestetilbudet ikke uproblematisk.
-Innen psykisk helsetjenester i Norge er man ikke så vant til å jobbe etter strikte modeller. For at en modell skal gi resultater, må man være tålmodig og tro mot modellen, før man kan begynne å improvisere på den, mener psykologspesialist Amund Aakerhot, som har laget den nye håndboka om ACT- og FACT-team.
I håndboka trekker han frem disse utfordringene:
Begge modellene arbeider oppsøkende og retter seg mot mennesker med alvorlig psykisk lidelse (SMI). Den store forskjellen mellom modellene er FACT`s veksling mellom teamoppfølging (ACT-nivå) og case-management hvor psykiater og psykolog brukes ved behov.
I begge modellene har recoveryorientert tekning og praksis, med fokus på tilfriskning- og ressurstenkning, en sentral plass. En vektlegger at brukerne deltar aktivt i utarbeidelse av behandling- og kriseplaner. I håndboka presenteres både den amerikanske fidelityskalaen for ACT-team og den nederlandske FACT – fidelity skalaen.
ACT er laget for å møte behovene til psykosepasienter som det er vanskelig å få etablert kontakt med. ACT-teamet skal gjøre det meste, og arbeidsformen er ressurskrevende rundt få personer. Tenkningen handler om å samle nødvendige tjenester og kompetanser i ett team.
Det at ett team skal ivareta helheten bryter med vår tradisjonelle tenkning.
ACT-modellen er godt dokumentert, og har vært gjenstand for omfattende forskning og evaluering siden sin opprinnelse i USA på 70-tallet.
I håndboka kan du lese mer om ACT-modellen i forhold til organisering, rolle og kompetanse, oppgaver, utredning og behandling.
FACT-modellen ble utviklet i Nederland gjennom praktisk erfaring med ACT og case management. I dag er modellen en av de mest sentrale bærebjelkene i oppfølging av personer med psykiske lidelser.
Til forskjell fra Nederland er kommunalt psykisk helsearbeid omfattende utbygd i Norge. Kommunene er hos oss viktige tjenesteytere innen rus- og psykisk helsefeltet, og det vil være vanskelig å tenke seg etablering av FACT-team uten solid forankring i kommunen.
ACT-teamene er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende, og som retter seg mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Arbeidet skal foregå ute av kontoret, der brukeren bor eller oppholder seg.
Formålet med ACT-team er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste til mennesker som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet, eller som ikke selv ser behov for det.
Teamene skal sikre brukerne en kontinuerlig kontakt med hjelpeapparatet, redusere behovet for innleggelser og forbedre brukerens livskvalitet og fungering.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?