For de av oss som har en seksuell orientering, en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med forventningene til samfunnets ofte snevre og begrensende kategorier, kan dette være viktige helsevariabler.
KRONIKKFORFATTER: Hilde Arntsen er rådgiver i Rosa kompetanse. FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA
KRONIKKFORFATTER: Hilde Arntsen er rådgiver i Rosa kompetanse. FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen/NAPHA
Dette er det viktig for deg som jobber med psykisk helsearbeid å få informasjon om.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk påvirker et menneskes psykiske helse og levekår. Det er viktig å kunne velge åpenhet uten frykt for diskriminering eller negative sanksjoner.
Å være for eksempel lesbisk, homofil, bifil eller transperson (forkortet lhbt) i seg selv er ikke noe som gjør en utsatt for psykiske plager. Mange ser tvert i mot på sin minoritetsstatus som en berikelse og ressurs i livet (Anderssen & Malterud, 2013).
På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet kom det imidlertid flere NOVA-rapporter som konkluderte med at lesbiske og homofile ungdommer hadde en sterkt forhøyet risiko for psykisk plager i forhold til den heterofile befolkningen i Norge (Moseng, 1999). Forhøyet risiko for selvmordsforsøk, å utvikle angst, depresjon, og forhøyet rusbruk var noen av de største funnene, [1] i tillegg til forhøyet risiko for å oppleve vold[2] (Moseng, 2007).
Senere forskningsrapporter har vært kritiske til funnene og det metodiske grunnlaget for NOVA-rapportene (Hegna, 2007; Bjørkman, 2012). I for stor grad ble det satt likhetstegn mellom homofile og lesbiske ungdommer og «risiko» (Russel et al. 2002), uten å undersøke hvilke andre faktorer som påvirket hvordan man hadde det. Den nyeste levekårsrapporten i Norge for lesbiske, homofile og bifile (Anderssen & Malterud, 2013) gir et mer nyansert bilde av hvordan vår psykiske helse og seksuell orientering henger sammen, men hovedkonklusjonen er likefremt at det fortsatt er en større andel psykisk uhelse blant lhb-befolkningen i Norge sammenlignet med den heterofile andelen. Bifile kvinner og lhb-personer under 30 år er særlig utsatte[3]. I tillegg peker forskning på at lhbt-personer som tilhører flere minoritetsgrupper, som etniske minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne, i større grad ser ut til å oppleve levekårsutfordringer enn andre [4] (Elgvin med flere 2013; Grønningsæter 2012).
Mennesker som for eksempel er lhbt-personer er ikke én type mennesker som er utsatt for de samme utfordringene. Vi er alle del av et kjønns- og seksualitetsmangfold. Som heterofil og cisperson (samlebetegnelse for mennesker som identifiserer seg med eller uttrykker seg ved samme kjønn som det som ble registrert ved fødsel) opplever man i langt mindre grad negative sanksjoner knyttet til sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk. Å bære en eller flere minoritetsstatuser, kan gi noen ekstra utfordringer i møte med hvordan samfunnet tar en i mot, og er man allerede i en sårbar situasjon kan den sammensatte påkjenningen få negative konsekvenser for hvordan man har det.
Minoritetsstress er den tilleggsbelastningen individer fra stigmatiserte sosiale kategorier utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon (Bjørkman, 2012)[5]. Redselen for at man i møte med psykisk helsearbeidere blir møtt med lav kompetanse, forestillinger med bakgrunn i fordommer og stereotypier, mistro eller sykeliggjøring gjør at mange lhbt-personer ikke velger åpenheten. Dermed går helsepersonell glipp av viktig informasjon som kan avdekke og adressere hva man trenger hjelp til.
Mange som jobber med psykisk helsearbeid har liten kompetanse om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Den første levekårsrapporten om transpersoner i Norge, Alskens folk [6], slår fast at mangelfulle kunnskaper om og lite forståelse for kjønnsidentitetstematikk i helsevesenet og andre offentlige institusjoner, kan resultere i at mange har negative erfaringer som gjør at man ikke er åpen i møte med de som skal hjelpe. Mange velger aldri å være åpen om hvem man er til noen, noe som gir negative virkninger på livsvilkår og livskvalitet. Det er bred enighet om at det er forbundet med god helse å kunne velge åpenheten uten frykt for diskriminering eller negative sanksjoner. Livskvaliteten blir bedre når det er samsvar mellom kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, og når man opplever anerkjennelse og respekt for den man er (van der Roos, 2013). De samme funnene finner man når det gjelder seksuell orientering. Vi har det bedre når vi trygt kan få være oss selv.
Rosa kompetanse helse og sosial, finansiert av Helsedirektoratet, tilbyr faglig bistand og undervisning til helsevesenet om kjønns- og seksualitetsmangfold. Ved å forsterke ønsket praksis og heve kompetansen til den enkelte profesjonsutøver, ønsker vi at lhbt-personer i mindre grad opplever minoritetsstress i møte med helsetjenestene, slik at man får tilgang på likeverdige helsetjenester. Vi har i 2016 et særskilt fokus på psykisk helsefeltet, fordi vi ser hvor viktig det er at man blir møtt med åpenhet og anerkjennelse om hvem man er dersom man allerede er i en sårbar situasjon. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er viktige helsevariabler som påvirker den psykiske helsa vår, derfor trenger helsetjenestene kompetanse om hvordan man kan snakke trygt om disse temaene.
[1] Hegna, Kristiansen & Moseng (1999) Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. http://nova.no/asset/6857/1/6857_1.pdf
[2] Moseng, B. U. (2007) Vold mot lesbiske og homofile tenåringer. En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse – Ung i Oslo 2006. http://www.nova.no/asset/2822/1/2822_1.pdf
[3] Anderssen, N. & Malterud, K (red) (2013). Seksuell orientering og levekår, Unihelse: Bergen.
http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7550/Seksuell_orientering_og_levek%C3%A5r.pdf?sequence=1
[4] Grønningsæter, Arne Backer (2012) Usynlig og selvlysende : å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson med nedsatt funksjonsevne, Oslo: Fafo http://www.fafo.no/~fafo/media/com_netsukii/20280.pdf
Elgvin, Olav, Kristine Bue, og Arne Backer Grønningsæter (2013) Åpne rom, lukkede rom : LHBT i etniske minoritetsgrupper, Oslo: Fafo. http://www.fafo.no/~fafo/images/pub/2014/20396.pdf
[5] Bjørkman, M. (2012) Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/5996/45096%20Bj+%A9rkman%20main_thesis.pdf?sequence=1
[6] Ros, Janneke van der, Mona Renolen, og Likestillingssenteret (2013) Alskens folk : Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk, Hamar: Likestillingssenteret.
http://likestillingssenteret.no/wp-content/uploads/2016/02/Alskens-folk.pdf
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?