De arrangerer Møteplass for pårørende til brukere av psykisk helsetjeneste, men få har deltatt i det siste. Nå håper de på å få flere til å oppdage tilbudet.
ET STED DER FAGFOLK KAN ØVE OPP LYTTEEVNE: - Den kunnskapen de pårørende gir oss er helt sentral, sier Anne Sophie Marthinsen, møteplassleder og -koordinator (t.h.). Til venstre ser vi Ragnhild Bull-Njaa Larsen, rådgiver i enhet for psykisk helse og rus i Nittedal, og koordinator for Møteplass. (FOTO: Nittedal kommune)
ET STED DER FAGFOLK KAN ØVE OPP LYTTEEVNE: - Den kunnskapen de pårørende gir oss er helt sentral, sier Anne Sophie Marthinsen, møteplassleder og -koordinator (t.h.). Til venstre ser vi Ragnhild Bull-Njaa Larsen, rådgiver i enhet for psykisk helse og rus i Nittedal, og koordinator for Møteplass. (FOTO: Nittedal kommune)
-Møteplass ikke bare er for nærmeste pårørende, men for alle i familien som er berørte. Man kan også være pårørende til en nær venn som er syk, sier Anne Sophie Marthinsen, erfaringskonsulent på Solli Aktivitetshus. I Nittedal er det nå seks år siden Møteplass ble arrangert første gang.
- Deltakertallene har stort sett vært gode, men den siste tiden har få deltatt, sier Marthinsen. Hun tror at behovet for å møtes for de pårørende kan være skiftende i perioder.
-Det kan avhenge av at sykdomsbildet til den de er pårørende til ofte svinger, eller at det til og med kan opphøre helt.
Marthinsen tror det også kan være andre grunner til den lave oppslutningen de for tiden opplever.
-Kanskje vet man ikke om oss, en annen ting kan være dette med skam og tabu. Det er fortsatt store utfordringer i dagens samfunn knyttet til psykisk helse og rus, og dette gjelder ikke bare gjelder personene som er syke, men også deres pårørende.
-Vi bor i et bygdesamfunn hvor hverdagen kan oppleves som noe gjennomsiktig, og bekymringen for hva naboer og andre tenker om oss sitter hardt i mange, sier hun.
En periode åpnet de opp for deltakelse for pårørende til mennesker med funksjonsnedsettelser.
-Selv om pårørenderollen på mange måter kan oppleves som lik, ble forskjellene likevel for store til at dette fungerte godt i praksis. I løpet av perioden falt det fra en del deltakere fra psykisk helse og rus, sier Marthinsen.
Utgangen på dette var at det ble startet en egen møteplass for pårørende til funksjonsnedsatte i Nittedal, som er den eneste av sitt slag i Norge.
-Denne er veldig godt besøkt, mens Møteplassen for psykisk helse og rus fortsatt har litt lave deltakertall. I dag samarbeider vi med organisasjonen Voksne for Barn, om gjennomføringen av begge Møteplassene parallelt, for å kunne ivareta begge pårørendegruppene på best mulig måte.
Marthinsen har en følelse av at de Møteplassene de har arrangert, har opplevdes som gode, selv om få pårørende har møtt opp.
-De som har vært til stede har blitt møtt av interesserte fagfolk, og vi sitter igjen med inntrykk av at de pårørende har følt seg både sett, hørt og imøtekommet. På forrige Møteplass var vi tre pårørende og fem fagfolk, men det ble likevel en kjempefin kveld.
Temaet var» Noe å glede seg til».
-Av det som kom frem denne kvelden, var blant annet at selv om det ofte er bekymringer og «mørke» som tar opp plassen i hverdagen, må man likevel rydde plass til gleden. Dette fordi gleden i seg selv er energigivende, og like så kraftfull som sorgen. Dette høres kanskje lett ut, men ofte er det svært vanskelig, og dette reflekterte vi mye rundt, sier hun.
Man snakket også om hvordan hjelpetjenestene kan være med å avlaste slik at de pårørende kan ta en pause og fylle opp med aktivitet som gir glede.
-På Møteplassen denne gangen slapp vi også gleden løs. Vi lo masse, og kanskje ble det for noen en pause fra pårørenderollen denne kvelden. Latter og tårer er begge velkjente utløp for følelser på Møteplass, og ingen ser rart på hverandre av den grunn.
Marthinsen tror det er et stort behov for å fortsette med Møteplass.
-Nittedal er den eneste kommunen på Romerike som har dette tilbudet. Vi har hatt deltakere fra flere forskjellige kommuner. For noen vil det kanskje oppleves som enklere å gå på en Møteplass utenfor sin egen bostedskommune.
Møteplass arrangeres fire ganger pr halvår, og hver kveld har et hovedtema. De pårørende kan komme på én møteplass eller flere, det bestemmer de selv. Hvert møte er åpent for alle som vil, og det serveres rundstykker, frukt og te/kaffe fra klokka 17.30.
-Fra klokka18.00 er det dialog som samtaleform som gjelder, og denne ledes av to møteplassledere, en fra kommunen og en fra Voksne for Barn. Vi sitter i åpen ring, og vi starter med et innlegg fra en pårørende, for å sette fokus på kveldens tema. Etterpå følger et innlegg fra en fagperson.
Senere er ordet fritt, og om man ønsker å dele noe eller ikke, bestemmer den enkelte selv.
-Vi har en kaffe/matpause på 15 minutter fra klokka 19.15, og deretter fortsetter samtalen fra klokka 19.30-20.30.
Fagfolkene starter og slutter Møteplass med et for- og etter-møte.
-Vi forbereder kveldens tema, og oppsummerer og samler oss om viktige ting som har kommet frem i løpet av kvelden, som vi ønsker å ta med oss tilbake til våre arbeidsplasser.
Det skrives anonymiserte referat etter hver gang.
-Disse blir systematisert av Voksne for Barn i etterkant, for å gi fagmiljøene kunnskap om det å være pårørende.
Det deltar også pårørendeguider på Møteplass. Dette er frivillige tillitspersoner som selv har erfaring som pårørende, og som har kommet såpass langt i sin egen prosess at de kan være en støtteperson for andre pårørende som trenger det.
-De fungerer som støtteperson for de pårørende, både på og utenfor Møteplass og kan også gi praktisk bistand til pårørende der dette trengs. Aktuelle Pårørendeguider mottar opplæring og jevnlig oppfølging fra Voksne for Barn, og må gjennom en godkjenningsprosess før de kan fungere i denne rollen på Møteplass, forklarer Marthinsen.
Nå håper hun og de andre som står bak tilbudet Møteplass i Nittedal, å nå ut til flere med behov for tilbudet.
-Vi ønsker å bidra til at de kan treffe andre å prate med, som er i lignende situasjon som dem selv. Det er et kjent problem at mennesker i vanskelige livssituasjoner kan få svært reduserte nettverk. Møteplass kan være et godt tiltak for nettverksbygging, slår Marthinsen fast.
De som står bak tilbudet håper også at folk som trenger Møteplass kan få informasjon om tilbudet gjennom fastlegen sin.
-Selv om Møteplass ikke på noen måte kan anses som kurs, behandling eller terapi, vil tilbudet likevel kunne føre med seg en terapeutisk effekt som er hjelpsom for mange, poengterer Marthinsen.
-Vi har et håp om at Møteplass skal bidra til et styrket felleskap, og til en praksisendring i helsetjenestene, slik at de pårørendes situasjon lettes. Vi ønsker at Møteplass skal være en arena der fagfolk kan øve opp lytteevne, evnen til å se flere perspektiv, samt bli bedre på samhandling.
-Vi ønsker å ha en mer systematisk og helhetlig tilnærming til hjelpen vi gir. Og da er den kunnskapen pårørende gir oss helt sentral.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?