Bo-oppfølger Mathias Estensen, som jobber i Bydel St. Hanshaugen, seksjon Bolig først, fikk en genial ide en morgen han syklet til jobben.
-Jeg funderte på hvordan vi kunne ta i bruk ressursene til brukerne våre, og få dem ut i meningsfull aktivitet. Da kom tanken. Forskning tyder på at fuglekvitter er bra for den psykiske helsa.
-Og å lage fuglekasser krever både skills og kreativitet, sier Mathias Estensen, som er teamleder for bo-oppfølgingstjenesten Flexbo i bydel St. Hanshaugen.
Resultatet ble Oslokassa, et konsept som kobler mening, gjennomføringsevne og det å være ute på en super måte.
Estensen forklarer flere av brukerne har utfordringer knyttet til sine boforhold.
-Som booppfølger er det positivt å ha flere kontaktflater, enn å påpeke feil og mangler i hjemmet, destruktiv adferd, med mere. Målet med aktiviseringen er å få hjelp av våre brukere til å forskjønne bybildet med en grønn profil.
-Flere har erfaring med gatekunst, kan man vel si, og denne kompetansen kommer godt med når byen skal pyntes til glede for alle, både fugl og folk.
Han slår fast at Oslokassa, med alle sine synergieffekter, er brukernes bidrag til byen.
-Det er vakkert å oppleve den gode mottakelsen vi får ute blant publikum.
Prosjektet ble finansiert av byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester.
-Målet var blant annet var å løse opp den åpne rus-scenen i Oslo sentrum. I dag er Oslokassa en integrert del av bydelens satsning på ROP-feltet og er i tråd med Strategisk Plan for Rusfeltet, som byrådet enstemmig vedtok i november 2018.
-Her vektlegges nettopp aktivisering og meningsfylt innhold i hverdagen som viktige virkemidler, forteller Estensen.
Han synes det er gledelig at næringslivet har hjulpet til med å få prosjektet i gang.
-De har bidratt raust, noe som har hatt direkte innvirkning på brukernes hverdag. Sponsing av material fra H. C Thaugland Trevareforretning og Fritzøe Engros AS, pluss en tildeling på 100.000 kr fra Sparebankstiftelsen DNB i 2018, bidro til å skyte betydelig fart i prosjektet.
-Selve fuglekassen ble designet av industridesigner Erik Wester og frest ut i byggesett på en CNC-fres hos Bitraf, som er en frivillig drevet makerspace i Oslo sentrum.
Prosjektet ønsker å være med på byutviklingen og håper på sikt å få solgt seg inn i større byggeprosjekter.
-Det kunne gjort tiltaket selvfinansierende. Oslokassa har allerede vært i kontakt med en større aktør som kan være interessert i et samarbeid.
-Det viktigste så langt har imidlertid vært å få i gang prosjektet og etablere Oslokassa som varemerke, sier Estensen.
Til å begynne med lånte Oslokassa lokaler fra en fritidsklubb i bydelen. Nå er de etablert i en egen aktiviseringsleilighet, med arbeidsbord, staffeli og rikelig med utstyr. Deltagerne blir lønnet med gavekort fra kolonialbutikker.
-Det er en midlertidig ordning. Vi skulle gjerne lønnet våre deltagere med cash, men byråkratiet rundt en ordinær avlønning har vist seg å være komplisert. En ordinær avlønning vil i verstefall føre til bortfall av statlige ytelser, som faktisk kan føre til at mottaker blir sittende igjen med mindre enn i utgangspunktet, forklarer Estensen.
Han påpeker at de har behov for en løsning, der deltagerne kan tjene litt penger, uavhengig av hvilken form for ytelse de mottar i bunn.
-De har ulike ordninger, noe som fører til at de kommer ulikt ut av en symbolsk avlønning. Det hadde vært morsomt å etablere seg som en brukerstyrt bedrift, men det er ikke der vi er nå.
Per i dag har prosjektet 80 fuglekasser som klare til å henges opp.
-Flere skal det bli. I tillegg er både flaggermus-kasser, insekthoteller og kasser for stær og ugler under planlegging.
Ute i parkene benytter brukerne elektriske lastesykler fra Sykkelprosjektet i Oslo kommune.
-At en kasse henges opp betyr ikke at prosessen er over, for beboernes del. Litt av konseptet er at kassene trenger oppfølging. Vi vil etter hvert ha hundrevis av kasser rundt i byen som vi må følge opp. På den måten har vi sikret oss aktivitet i mange år fremover.
-Gjengen er utstyrt med inspeksjonskamera og har god oversikt over hvilke kasser som har reir, egg, fugl, er tomme eller som må tømmes. Det er jo stor stas å se sin egen kasse bli bebodd av en liten meisefamilie, og da vekkes ofte ansvarsfølelsen også.
-Vi ser ofte at de får et eierforhold til sin kasse, drar ut og følger med den. Når de ser at det flyr fugler inn og ut av kassene deres, får de lyst til å lage flere.
Så å si alle som hører om prosjektet er positive og vil hjelpe til.
-Vi har prata med et par nisjebutikker og ulike importører og fått kule termoser og kul bekledning fra Carhartt. Når de har på seg dette, ser de kule ut i gatebildet.
-Det gjør noe med brukerne. Alle mennesker har behov for anerkjennelse, og nettopp dette møter gruppen vår nå mye av ute i bybildet.
Han slår fast at mange av brukerne er svært kreative.
-Det er folk som har levd ute og lært masse triks. Vi prøver å hente ut ressursene deres, og fuglekassene er bare starten. Det viktigste er at vi har etablert en kultur for gode ideer. Og vi er ikke redde for å prøve de ut.
Å ha et meningsfylt innhold i hverdagen er viktig. Derfor har Flexbo, en kommunal tjeneste for beboere som av ulike grunner får bo-oppfølging, i bydel St. Hanshaugen, startet et fuglekasseprosjekt. I 2018 fikk de støtte til å produsere små hus for fugler og flaggermus, og nå er fuglekassene hengt opp rundt omkring i byen.
Flexbo fikk 100.000 kroner i 2018 fra Sparebankstiftelsen til materialer til produksjon av kasser for fugler og flaggermus.
KILDE: sparebankstiftelsen.no
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
