For overlevende fra Utøya kan ro og støtte fra familie, venner og omgivelsene i den første fasen være vel så viktig som psykologhjelp.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Det mener Marit Skogstad, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
-For noen av de overlevende etter Utøya-tragedien er det riktig å vente med å ta i mot psykologhjelp, sier Skogstad til Dagens Medisin.
Hun mener det å koble inn profesjonell hjelp så tidlig kan bidra til en sykeliggjøring av de overlevende.
– Jeg er skeptisk til å koble inn psykolog eller andre fagfolk, særlig hvis hjelpen går på å få den traumeutsatte til å snakke om traume-erfaringene og beskrive følelsene sine, så tidlig etter 22. juli, sier Skogstad.
– Hvis det opprettes en profesjonell kontakt veldig tidlig, kan det lett bidra til å skape forventning om sykdom og en mulig dårlig prognose. Vi snakker om fire viktige P-er den første tiden etter en traumatisk opplevelse: Ikke patologiser - sykeliggjør, ikke psykologiser, unngå piller og ikke påtving profesjonell hjelp, sier Skogstad.
Ro, og støtte fra de nærmeste, er det viktigste nå, mener hun.
– Det viktigste i denne fasen er ro og støtte fra familie, venner og omgivelsene, og understreke at de sterke reaksjonene som slike ugjerninger avstedkommer, er en normal reaksjon på en unormal hendelse, sier Skogstad.
Hun påpeker at enkelte av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya har fortalt at de har takket nei til krisehjelp.
– Forskning har vist at det å komme raskt tilbake til hverdagen trolig gir best effekt når det gjelder å forebygge langvarige posttraumatiske reaksjoner, sier Skogstad til Dagens Medisin.
Til napha.nosier Skogstad at de fleste klarer seg uten profesjonell hjelp. Hun støtter seg blant annet på rapporten Posttraumatisk stresslidelse og arbeidslivet, som STAMI har utarbeidet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
-Man skal la den traumatiserte få være i fred den første måneden etter et traume. Etter dette vil de fleste ha kommet seg. At man nærmest skal presse hjelpen på de berørte er betenkelig, sier hun.
Hun viser til en spesialutgave av tidsskriftet ”American Psychologist” fra august i år, som tar for seg erfaringer ti år etter terroraksjonen mot World Trade Center i New York:
-Her sies det i klartekst at terapeutisk tilnærming forstyrrer den naturlige tilhelingsprosessen rett etter katastrofer. Særlig uheldig er det å påtvinge folk terapi, og frarøve dem kontakt med deres nærmeste som de mottar sosial støtte fra, noe man erfarte i forbindelse med orkanen ”Katrina”, sier Skogstad.
De som trenger profesjonell hjelp bør få dette etter at den første måneden har gått, mener hun.
-De som ikke kommer seg må få hjelp, men man må la det gå litt tid. Det kan da være snakk om både medikamentell behandling og kognitiv terapi, sier Marit Skogstad.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?