Brukerperspektivet er kommet for å bli på feltet for psykososial helse, uavhengig av hvilke styringsregimer som har hegemoni til enhver tid.
PSYKISK ULVEDEBATT: -Lite er hellig på feltet for psykososial helse for tida. Debatten om hvorvidt den store stygge ulven, enten man kaller den brukerperspektivet, valgfrihet, anbud, markedsliberalisme eller New Public Management, skal temmes eller skremmes, føyer seg inn i dette mønsteret, skriver napha.no-blogger Odd Volden. ILLUSTRASJON: colourbox.com
PSYKISK ULVEDEBATT: -Lite er hellig på feltet for psykososial helse for tida. Debatten om hvorvidt den store stygge ulven, enten man kaller den brukerperspektivet, valgfrihet, anbud, markedsliberalisme eller New Public Management, skal temmes eller skremmes, føyer seg inn i dette mønsteret, skriver napha.no-blogger Odd Volden. ILLUSTRASJON: colourbox.com
En av mine første oppgaver som brukermedvirker var å sitte som Mental Helses representant i det siste psykiatriplanutvalget i daværende Vest-Agder fylkeskommune i 2001. Tjenestene skulle desentraliseres. Brukerperspektivet skulle styrkes. Møtematen var god.
En av de fylkeskommunale koryféene bedyret at planen nok kom til å bli liggende relativt ulest i skuffene rundt om på kontorene, sammen med tidligere planer: -Problemet i institusjonene er fagfolks holdninger til pasientene, og holdninger kan ikke vedtas.
Jeg ble ganske oppgitt over disse uttalelsene. Erfaringene mine de påfølgende årene tilsa at han kanskje hadde mer rett enn jeg likte å innrømme. Etter hvert skjønte jeg at løsningen selvfølgelig er å være mer opptatt av å få fagfolk til å oppføre seg skikkelig på jobb, enn av endeløse forsøk på å påvirke deres «holdninger».
1. januar 2002 overtok staten ansvaret for psykisk helsevern, og opprettet helseforetak. De lokale og regionale politikerne ble over nyttårsnatta strippet for ansvaret for budsjetter i megaklassen. Fylkeskommunen ble aldri seg selv igjen.
Kritikken av helseforetakene og de nye styringsformene har aldri stilnet helt. I det siste har kravet om en «tillitsreform» økt i styrke: Makten må tilbake på de profesjonelles hender. Registreringer og målinger må bort, eller i hvert fall endres og reduseres kraftig. Dette ser ut til å kunne bli et viktig tema opp mot stortingsvalget i 2021.
Den ofte siterte formuleringen fra NOU-en som gikk forut for Opptrappingsplanen for psykisk helse - «brist i alle ledd» - ga tilstrekkelig gjenklang hos meg til at jeg alltid siden har tenkt at det ikke er noen grunn til å ha for stor tillit til fagfolk på sjølstyr.
Alle postulatene, blant annet fra helsepolitikere, om hvor eiegode, uselviske og hardtarbeidende alle ansatte i psykisk helsevern er, faller på stengrunn hos meg: De ansatte i psykisk helsevern er selvfølgelig, i likhet med alle andre arbeidstakere, først og fremst opptatt av å forsørge seg selv og sine familier. Det betyr naturligvis ikke at fagfolkene ikke kan være både engasjerte og flinke, men det er likevel langt fra gitt at tjenesteyterne og tjenestebrukerne alltid har sammenfallende interesser. Det er først i erkjennelsen av dette vi kan snakke sammen som likeverdige parter.
11. november arrangeres en fagdag om styringsprinsipper i offentlige tjenester i Drammen. Både streamingdeltakelse og fysisk deltakelse krever registrering via e-post til bengt.karlsson@usn.no - her kan du formodentlig be om fullt program for temadagen også.
En rekke påstander, temaer, appeller og spørsmål står på agendaen, blant annet disse:
-New Public Management har over mange år gitt negative konsekvenser for både brukere/pasienter, familier og for fagfolk som skal tilby tjenester i offentlig sektor. Markedsmekanismer, kontrollrutiner og resultatmålinger står som oftest i motsetning til faglig skjønn i arbeidet, og tillit til innbyggere og ansatte i sektorene.
Seminaret har et sterkt program, men det er i overkant ensidig og aksjonistisk, tatt i betraktning at det springer ut av en akademisk institusjon. Det burde vært invitert inn noen tydelige motstemmer, og det kan vi kanskje fortsatt håpe på å få: I den versjonen av programmet jeg sitter med, er det avsluttende panelet - som skal se fram mot valget i 2021 og svare på om det er «håp for offentlig sektor» - ennå ikke annonsert.
Tidligere statsråd for Arbeiderpartiet, Gudmund Hernes (Morgenbladet 2. oktober) og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet (Aftenposten 4. oktober) har nylig lagt inn sterke søknader om få å sitte i panelet. De viser i sine tekster at de har en helt annen tilnærming til markeder og tjenesteproduksjon enn arrangørene av fagdagen.
-Markeder er ikke noe som er - de er noe vi kan lage og bruke, hevder Gudmund Hernes, og fortsetter: -Venstresiden bør ikke kjempe meningsløse kamper mot «markedskreftene» eller mot «markedsstyring» - vi kan nemlig forandre et marked som ikke fungerer. Et virkelig marked er som en boks med regler om hva som kan omsettes, av hvem, hvor, når og hvordan. Regelboksen for sparkesykler er en annen enn for flyreiser eller fastleger. I Norge har endring av regelboksen for kjøretøy gitt oss elbiler. Regelbokser er altså våpen for å få folk til å endre adferd.
Gudmund Hernes´ tanker om regelbokser gir definitivt gjenklang hos meg. Et par spørsmål trenger seg på: Har vi tydelige nok regelbokser for aktiviteten på feltet for psykososial helse i dag? Bør vi forsøke å utvikle bedre regelbokser på vårt felt?
-Valgfrihet er både veldig prosaisk og dypt alvorlig, skriver Kristin Clemet. -Grunnleggende sett bør det likevel være innlysende at vi har rett til å velge hvordan vi vil leve livene våre, så lenge vi ikke ødelegger for andre menneskers mulighet til å leve livene sine slik de vil. Foran valget i 2021 vil valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv - eller skal kommunene og staten bestemme for oss?
Jeg er nok, som privatperson, mer skeptisk til Kristin Clemets mantra om valgfrihet enn til Gudmund Hernes´ lære om regelbokser, men jeg opplever ikke som brukeraktivist at det er min oppgave å trekke den definitive demarkasjonslinjen mellom for mye og for lite av det ene og andre. Utfordringen er uansett her, som ellers, det berømmelige skråplanet: Vil man, under skiftende regjeringer, i gode og onde dager, klare å holde kontroll på alle boksene, reglene og valgene?
Vi lever i spennende tider. Jeg har på en annen plattform nylig skrevet om hvor lite som er hellig på feltet for psykososial helse for tida. Debatten om hvorvidt den store stygge ulven, enten man kaller den brukerperspektivet, valgfrihet, anbud, markedsliberalisme eller New Public Management, skal temmes eller skremmes, føyer seg inn i dette mønsteret.
Levanger kommune har i en fersk artikkel på napha.no levert det som ser ut til å være et gjennomarbeidet innspill til denne debatten: Kan relasjonell velferd og New Public Governance være svaret vi leter etter?
Selv har jeg lett for å ende opp som Jan Eggum i møte med debatter om de store spørsmålene - verden blir fort litt for stor for meg. Men at brukerperspektivet er kommet for å bli, uavhengig av hvilke styringsregimer som har hegemoni til enhver tid, er jeg rimelig sikker på.
Tjenesteyterne er til for brukerne, ikke omvendt.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?