-Det er ungdom, etterlatte og pårørende som sliter. De trenger den hjelpen de har krav på så fort som mulig, sa Trond Blattmann under en debatt arrangert av Helsedirektoratet i Sandvika i Bærum 6.september.

• Les også på VG Nett: Støttegruppen ber om bedre oppfølging

Noen faller utenfor

Blattmann mistet sønnen sin under terrorangrepet på Utøya, og er leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22.juli-hendelsene.

Han ble spurt av debattleder Berit Kolberg Rossiné fra Helsedirektoratet om hvor mange som opplever å ikke få nødvendig psykisk helsehjelp etter terrorangrepene.

-Vi har ikke hatt ressurser til å kartlegge det. Men vi har for eksempel sett oppslag i dag om en kommune som får mye skryt. Samtidig vet vi at det er eksempler på folk i den samme kommunen som ikke får den oppfølgingen de trenger, svarte Blattmann.

Søke hjelp andre steder

Han oppfordret kommunene til å se utover egen organisasjon og søke hjelp andre steder om de ser at de har et apparat som ikke fungerer godt nok.

Spesialrådgiver i KS, Tore Haukvik, tror Blattmann har rett i at kommunene har et forbedringspotensial. Samtidig vil han gi dem anerkjennelse for mye av det arbeidet som er gjort.

-Kunnskap å hente

-Jeg tror det Blattmann sier stemmer. Kommunene må være proaktive, og ikke nøle hvis man ikke vet hvordan man skal gripe an utfordringene. Kunnskap er å hente i andrelinjetjenesten, og i Helsedirektoratet. Samtidig er det viktig å anerkjenne den flotte innsatsen som gjøres i mange kommuner, sa Haukvik under debatten.

Ikke tilpasset ungdom

Flere av debattantene påpekte at helsetjenestene ikke nødvendigvis er så godt tilpasset unge som trenger hjelp etter en slik helt spesiell hendelse som terrorangrepet på Utøya.

-Vi intervjuet unge som opplevde tsunamien i Thailand, og som hadde vært innom BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red anm). Mange av dem fant ut at det ikke passet for dem. Det er ikke alltid at spesialisthelsetjenesten fanger opp behovene til ungdom i en slik situasjon på riktig måte og til riktig tid, sa Grete Dyb fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

-Ta opp igjen kontakten

Derfor er det viktig å ta opp igjen kontakten senere, for å høre om behovene har endret seg eller om man trenger annen type hjelp, mener Dyb. Hun sa at den kontaktpersonen som alle kommuner skal ha tilbudt de som opplevde terrorangrepene, får en svært viktig rolle.

-Men om samspillet med kontaktpersonen man får ikke fungerer, må det være mulig å få en ny, påpekte Grete Dyb.

-Kan bytte kontaktperson

Anette Mjelde, fungerende direktør for divisjon primærhelse i Helsedirektoratet, bekrefter at de som er rammet av terrorangrepene kan bytte kontaktperson i kommunen dersom det ikke fungerer med den de har fått tildelt.

-Man kan også kontakte annet helsepersonell i kommunen, for eksempel fastlege. Til og med kommunens ledelse kan man kontakte. Skulle ikke det nytte er det mulig å ta saken videre til Fylkesmannen, sa Mjelde.

Foretar spørreundersøkelse

Hun fortalte at direktoratet vil følge opp konferansen med å sende ut en spørreundersøkelse til kommunene.

-Vi skal følge opp. Etter denne konferansen sender vi ut en questbackundersøkelse der vi spør om hva dere som skal gjøre jobben trenger av kompetanse, sa Mjelde.

-Har ikke kapasitet

Nestleder i Den nasjonale støttegruppen etter 22.juli-hendelsene, Tove Selbekk, pekte på at mange av ungdommene som var på Utøya ikke har kapasitet til selv å be om ny kontaktperson dersom kjemien ikke stemmer.

-Klaffer det ikke med kontaktpersonen man får av kommunens kriseteam så er det bare å bytte sies det her. Men husk at mange av ungdommene det er snakk om ikke har kapasitet til det, påpekte Selbekk.

-Ta kontakt og spør

Hun oppfordret derfor kommunene til å være aktive overfor ungdommene.

-Ser man at kjemien kanskje ikke stemmer helt, så ta kontakt med ungdommene og spør om de vil ha ny kontaktperson, oppfordret Selbekk.

Selbekk understreket også viktigheten av å ivareta de som flytter til ny kommune, og å gi god oppfølging også til søsknene til de direkte berørte.

-Gullstandard

Leder i organisasjonen Mental Helse, Bjørn Lydersen, pekte på at alle rådene som i løpet av konferansedagen kom om hvordan oppfølgingsarbeidet bør skje, var en slags gullstandard som også bør omfatte psykisk helsehjelp til andre grupper.

-Jeg tenker for eksempel på pårørende til de som begår selvmord, de som mister nære i trafikkulykker eller opplever plutselig og uventet barnedød, sa Lydersen.

Åtte punkter

Lydersen listet opp åtte punkter han mener denne gullstandarden består av. Blant disse var det å gi hjelp tilpasset den enkeltes behov, å sikre kontinuitet gjennom en fast kontaktperson, å ikke sykeliggjøre ved første korsvei og å ha en aktiv og oppsøkende tilnærming.