Spesialrådgiver Audun Pedersen forteller at brukerorganisasjonene har stor innflytelse, og beskriver hvordan Bergen kommune arbeider med brukermedvirkning på system- og tjenestenivå.
Audun Pedersen, spesialrådgiver i Bergen Kommune, har lenge jobbet for å gjøre brukerkunnskap synlig og fremme brukerkunnskap som likeverdig i samarbeidet mellom brukere og ansatte. En planprosess er viktig for å få det til, forteller han:
– Når Bergen kommune planlegger, velger vi brukerorganisasjoner som er relevante for det som skal planlegges. For eksempel ble organisasjonen LEVE invitert da vi skulle lage handlingsplan for selvmordsforebygging, sier Pedersen.
Innspillseminaret foregår vanligvis på denne måten: Først er det kunnskapsformidling med en to-tre innlegg, for eksempel fra Helsedirektoratet, kompetansesentra og brukerorganisasjoner. Deretter har vi workshop der deltakerne kommer med innspill.
Neste steg er å etablere en arbeidsgruppe, som igjen har en referansegruppe knyttet til seg som kommer med innspill. Brukerorganisasjonene blir som regel invitert til å være med i referansegruppene, men i to av planprosessene i Bergen kommune også i arbeidsgruppen.
– Sammensetningen av gruppene blir vurdert for den enkelte planprosess med sikte på både at alle relevante stemmer skal høres og at planarbeidet skal være rasjonelt og effektivt, sier Pedersen.
Pedersen opplever at brukerorganisasjonene har sterk innflytelse. Kanskje sterkere enn de tror selv? Planene som skal til politisk behandling går alltid til en formell høring. Der vil det være synlig hvem som har bidratt med hvilke svar, og alle har en mulighet til å få sine innspill med i saken til Bystyret. Det blir også tydelig i ettertid å se hva som er tatt til følge og ikke. Dersom et innspill ikke tas til følge, skal dette begrunnes.
– Politikere, spesielt de i opposisjon, vil kaste seg over saken når innspill fra brukere ikke tas til følge! Her i Bergen opplever jeg at mange politikere lytter mer til brukere med sine erfaringer, enn til oss fagfolk. Derfor er det også viktig at brukerorganisasjonene prioriterer høringer, og det oppfatter jeg at de gjør nå, sier han.
Pedersen viser til Handlingsplan for selvmordsforebygging som kom som resultat av et innbyggerinitiativ. Den store, tunge brukerorganisasjonen LEVE hadde et sterkt eierforhold til den og da Bystyret skulle vedta planen, skjedde det noe interessant:
– LEVE hadde vært opptatt av konkrete vedtak, at planen ikke skulle være diffus, verken på innhold eller tidsperspektiv, men i arbeidsprosessen med planen frem til den kom på høring, var flere viktige formuleringer blitt endret.
LEVE ba om et møte med byråden og poengterte viktigheten av at de opprinnelige formuleringene ble beholdt. Dermed måtte byråden snakke med byrådskollegaene sine igjen, og det endte med aksept for de konkrete formuleringene som LEVE ville ha!
– Dette er et konkret eksempel på innflytelsen brukerorganisasjonene har, sier Pedersen.
Brukerorganisasjonene kan påvirke systemet også gjennom organet Ruspolitisk råd. Dette er spesielt.
– Det var Erlend Horn, den forrige byråden, som etter mye dialog med brukerorganisasjonene, etablerte dette rådet her i Bergen. 5-6 representanter fra de forskjellige organisasjonene er med i rådet, og en rådgiver fra kommunen er med som sekretær.
Alle organisasjoner får møte direktøren i Etat for psykisk helse og rustjenesten til drøftinger en gang i kvartalet.
– Dette er nyetablert møtestruktur, som ellers gjennomføres med de ulike fagforeningene. Her i Bergen har altså direktøren etablert et tilsvarende organ for alle organisasjoner som mottar støtte innenfor psykisk helse og rus i Bergen.
Også frivillige organisasjoner må ha økonomi for å drive noe, som for eksempel interne seminarer, betale for lokaler og lignende, ser Pedersen.
I 2020 ga kommunen 15,9 millioner kroner i støtte til vi organisasjonene innen psykisk helsefeltet. 13 organisasjoner mottar per i dag støtte. Det gjelder for eksempel Fontenehuset, Amalie Skrams Hus, Spilleavhengighet Norge, Mental Helse og LEVE. Minst like mange blant rusorganisasjonene mottar tilskudd, men i litt mindre omfang, fordi de har færre ansatte.
– Betydningen av dette må ikke underslås. Det skaper livsvilkår for organisasjonen.
Selv om Erfaringskonsulentene ikke representerer organisasjonene, hører omtalen av dem med i historien om brukermedvirkning på system- og tjenestenivå i Bergen. Nå er nær 50 erfaringskonsulenter ansatt i kommunen og gruppen er raskt voksende.
– De har en erfaring og spesifikk brukerkompetanse, og kan virkelig påvirke. Nå er en av erfaringskonsulentene ansatt i Etatsledelsen. Her jobber hun sammen med rådgivere og etatsdirektør, deltar i alle diskusjoner, er med i stabsmøter og plangrupper, og er rådgiver for direktøren. Hun har makt og mye innflytelse. Hun leder i tillegg nettverket til erfaringskonsulentene og får innspill den veien.
Pedersen forteller at de ofte er i kontakt med Erfaringspanelet, til tross for at det er organisert innen spesialisthelsetjenesten.
– Vi inviterer Erfaringspanelet, fordi de representerer en enorm kunnskapsbredde og dybde – det er virkelig høykvalitets brukermedvirkning! Ting henger sammen, de mener også noe om det som foregår innen kommunen, så vi har valgt å tenke at de er for oss også, sier Pedersen.
Kommunen har for eksempel kontaktet panelet når det gjelder erfaringskonsulenter og ansettelsesprosesser, veiledning og nettverksarbeid.
Når det kommunens lovpålagte råd for personer med funksjonsnedsettelser mangler representanter med erfaring fra rus og psykisk helse, kan de spille på Erfaringspanelet i stedet.
Bergen kommune markedsfører erfaringskompetanse via nettsidene sine. De tilbyr foredrag, innlegg på seminarer og i skoleklasser fra sine ansatte med erfaringskompetanse.
Hver enkelt har selv laget en «annonse» der de presenterer seg selv og hvilken erfaring de har, og hvilke oppdrag de vil benyttes til. Per dags dato er det 12 personer som ligger inne med annonser, og over halvparten av dem er erfaringsansatte i tjenestene.
Vinteren 2019 rekrutterte Bergen kommune 85 fastleger til et emnekurs i psykiatri over fem dager. Kompetanse fra Erfaringspanelet ble brukt for å få brukerperspektivet med.
– Hver kursdag hadde vi et punkt på programmet som het brukerstemmen. De som hadde innlegg var håndplukket av Erfaringspanelet utfra sin erfaring med akkurat det som var tema den aktuelle dagen, og utfra at de kunne formidle denne på en god måte. I ettertid har Erfaringspanelet fått dette inn i allmennleges interne opplæringsprogram, noe som kan få stor betydning for utvikling av praksis, avslutter Pedersen.
Et rådgivende organ for kommunen i alle saker som gjelder tjenester til rusmiddelbrukere og deres pårørende i Bergen kommune.
Ruspolitisk råd skal opptre tverrpolitisk og uavhengig og sikre at brukere og pårørende sitt syn på saker som angår dem, blir en del av grunnlaget for de avgjørelser som fattes.
Sakstyper som skal legges frem for rådet er for eksempel:
Rådet kan selv ta opp saker som er viktige for brukere og pårørende sin situasjon.
Kilde: Bergen kommune
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
