21. august gikk startskuddet for de 30 pilegrimene. De skulle gå fra Lillehammer til Trondheim. 14 dager senere nådde de «nullpunktet» ved Nidarosdomen. Deltakerne var fra «Back in the ring - yoga for rusavhengige», «Medvandring Rogaland» og «Blå kors Steg for Steg» i Stavanger. NAPHA gikk sammen med dem fra Lian til Nidarosdomen, den siste drøye milen frem til pilegrimsmålet.

MED PÅ TUR: Fem år gamle Robin fulgte med matmor Thea Galadriel helt fra Lillehammer til Nidarosdomen. (Foto og video: Karina Lein)

Noémi Fodor og Frantz-Caspar Moldenhauser var blant de som la bak seg over 41 mil. 

– Turen har vært kjempefin! Å vandre i Dovre nasjonalpark 1300 meter over havet, 10 kilometer til nærmeste bilvei, med nydelig utsikt, trekker Frantz-Caspar frem som noen av høydepunktene.

– Vi har hatt det skikkelig kult, og holdt sammen, smiler Noémi.

Noen av deltakerne kjente hverandre fra før. I løpet av turen har nye vennskap vokste frem.

Gamle minner 

Verken han eller Noémi har gått så langt før.

– Ja, turen var en utfordring for meg. Av og til har jeg ønsket å gi opp, sier hun.

På tur ned mot Nidarosdomen er hun glad for at hun har fullført.

– I løpet av vandringen har det oppstått masse følelser. Gamle minner har dukket opp, men med støtte av de jeg har gått sammen med, har jeg klart å gå videre, forteller Noémi. 

TAKK FOR TUREN: – Jeg er veldig glad for at Blå kors Steg for Steg hjalp meg til å gjennomføre denne reisen, sier Noémi Fodor. Her sammen med Frantz-Caspar Moldenhauser. 

Få en ro i livet

Noémi understreker betydningen turen har hatt for henne. Hun er vokst opp i Ungarn og levd et tøft liv med rus, og arbeider med å fri seg fra tanken på bakgrunnen sin, få en ro i livet.

– Jeg har hatt tid til å tenke. Å vandre seg gjennom dette har vært krevende, men også godt, kjempegodt og kjempevondt på samme tid, karakteriserer hun.

Frantz-Caspar har i tillegg til vandringen, vært sjåfør for å bestille og frakte mat, samt nødvendig utstyr til deltakerne på turen. Dette som en del av hans arbeidstrening gjennom Blå kors Steg for Steg.

 – Utfordringer?

– At bilen ble ekstremt rotete. Jeg måtte være litt streng enkelte ganger, smiler han.

Var skeptisk

Han var i utgangspunktet skeptisk til å gå så langt – tre mil i snitt hver dag, fra ni om morgenen til fem om ettermiddagen. Ja, og det har vært tungt med svette og vonde blemmer, men:

–  Det har gått mye bedre, ja langt utover det jeg trodde var mulig, sier han.

SELVOPPFORDRING: «Vi startet dagen kalde og sultne. Ingen frokostgrøt, ingen matpakke i sekken. Vi skulle faste frem til middag. Hadde vi lyst? Nei! Skulle vi klare det? Ja. Så vandret vi av gårde.» (Tekst og bilde fra «Back in the ring»sin Facebook-side).

Vandringen har også gjort noe mer med ham.

– Jeg har lært meg å slappe mer av blant folk. På turen har vi delt rom, også med folk vi ikke kjente fra før, noe jeg var litt skeptisk til på forhånd. Men, det har gått fint, bidratt til å etablere nye relasjoner. Vi har blitt veldig «close», sier han.

Minne for livet

Han er helt sikker på at turen blir et minne for livet, og kanskje også vennskap for livet. 

I tillegg tror han at erfaringene den har gitt, på sikt kan bidra godt i prosessen med å stå i et stabilt arbeidsliv.

Hver dag har hatt sitt eget tema;  tålmodighet, disiplin, stabilitet- og stayerevne, fellesskap, empati, selvoppfordring, fokus, tjeneste for andre, hengivenhet, visdom og kjærlighet.

– Vi har hatt morgenmøter om dem, og snakket mer om dem om kvelden, forteller han.

Han synes også det har gjort godt.

– Tror du turen blir et vendepunkt for deg?

– Ja, kanskje selv om jeg føler at livet mitt har vært ganske stabilt noen år nå, tror jeg absolutt den styrker meg.

YOGA:Kroppen mykes opp før dagens vandring. Noémi Fodor (t.v) og Alexander Medin. 

Være sammen med andre

Noémi opplever også at pilegrimsmarsjen bidrar til at hun lettere kan få tillitt til andre mennesker.

– Jeg har blitt skuffet så mange ganger, og gjerne følt på en uro i sosiale sammenhenger med flere mennesker. Her har jeg  opplevd å kunne være sammen med andre. Vi har gått, delt og fått tillitt til hverandre. Det har vært kjempegodt, smiler Noémi.

Hun er stolt og overrasket over seg selv.

– Selv om jeg er glad både i å gå tur og i norsk natur, var dette den første langturen min, og jeg nådde målet. Halleluja! Ja, det har vært mange tunge oppoverbakker, men jeg klarte det. Jeg anbefaler alle å gå tur!

– På en slik tur lærer du også å porsjonere kreftene, legger Frantz-Caspar til.

Stillhetens potensiale

Noémi peker også på et annet perspektiv med turen, stillheten.

– Ja, stillheten kan gjøre at vonde minner og følelser kommer frem. Da jan det være vanskelig å åpne seg og være sammen med gruppen. Men, vi fant god støtte i hverandre og kunne gå gjennom ting sammen, sier hun. 

 – Samtidig kan stillheten gi oss mange bra refleksjoner, legger Frantz-Caspar til.

Han gledet seg spesielt til å møte mamma som ventet ved Nidarosdomen.

FULGTE DIGITALT:Eli Moldenhauser fulgte sønnens vandring og hadde ham i tankene under hele vandringen.

Når de nærmet seg Nidarosdomen kjenner begge på ulike følelser.

– Jeg er både glad og trist. Jeg vil savne å våkne opp for å gå tur med folkene, sier Noémi.

Sammen med Frantz- Caspar gledet hun seg veldig til å komme til Trondheim, der ingen av dem har vært før.

– Vi har gått i timevis uten å se et eneste hus, dypt inne i skogen, langt ute på vidda. Nå får jeg se denne byen, og ikke minst Nidarosdomen. Kult, smiler Frantz-Caspar.

Inn i Nidarosdomen

I Nidarosdomen venter en pilegrimsgudstjeneste i Kapittelhuset.

 – Jeg tror på Gud, og endelig skal jeg få delta i en gudstjeneste. Grunnet korona har jeg ikke fått anledning til det på lenge. Jeg føler veldig sterkt at jeg har behov for den, sier Noémi.

Hun vokste opp i en kristen familie. Etter en periode der hun mistet troen, og det opplevdes som vanskelig å få den tilbake, har hun nå «masse tro og kjærlighet til den høyere makt».

– Jeg ber til Gud hver dag. Jeg ber blant annet om unnskyldning for mitt tidligere liv med rus. Troen min er sterk. Hver dag ber jeg om at jeg en dag skal bli helt «fri», smiler Naomi.

Innom flere kirker

Også Frantz-Caspar synes det er veldig kult å kunne avslutte pilegrimsmarsjen i Nidarosdomen.

– Ikke minst fordi jeg er glad i både historie og arkitektur. Jeg synes også det er spesielt å tenke på at det for mange hundre år siden satt folk i det rommet jeg skal sitte i nå.

Underveis har de vært innom ulike kirker for å få stempel i Pilegrimspasset. 

– Et av dem var datert 1621. Da skjønner du at her har det vært folk for lenge siden, smiler Frantz-Caspar. 

Selv om han ikke ser på seg selv som «kristen», synes han det er fint å få komme inn både i Nidarosdomen og andre kirker.

– Det er noe med kirkerommet, noe som treffer meg, det kan være en følelse av ro, tristhet, tilfredshet, eller glede.

ETTER 14 DAGER: Møtet med Nidarosdomen ble sterkt både for Olav Ovaa og Noémi Fodor.

417 kilometer kjennes i beina, blandet med gode minner av latter, god mat, samtaler, tårer, svette. Ingen har dratt hjem. Alle har gjennomført!

Det store VI

For virksomhetsleder Olav Ovaa i Blåkors Steg for Steg Stavanger er pilegrimsmarsjen noe av det fineste han han opplevd. Her opplevde han virkelig det store VI.  

– Til daglig har vi ulike roller, deltakere, tidgivere, ledere. På denne turen har disse rollene vært visket ut. Her får lederen like gjerne en skulder å gråte på av deltakeren. Her har jeg blitt båret gjennom dagene der jeg har hatt det tøft, forteller han.

– Hva legger du i å være pilegrim?

– Jeg har hatt utfordringer i livet. Som pilegrim får jeg en mulighet for å gjøre bot, komme nærmere mitt indre. Som kristen er det helt spesielt å få gjøre en slik reise langs St. Olavs-veiene og til Nidarosdomen. Etter 30 kilometer på asfalt, sulten og trøtt med smerter har det å si at «jeg går for deg, Gud» gitt meg nye krefter. Jeg har slik kunne sluppet ting underveis, og opplevd en tro på at det skal komme noe mer når jeg kommer frem, sier Olav.

Med denne vandringen har han opplevd at han tjener noe større enn seg selv.

– Jeg gikk også for de andre. Og,  når det buttet imot for meg, gikk de andre for meg, sier Ovaa.

Før han går inn i Nidarosdomen, har han en forventning.

– At den både åpner og lukker noe oss.

YOGA-INSTRUKTØRER: – Yoga handler også om å finne sinnsro i 417 kilometer med tankegang, sier Alexander Medin. Her sammen med Albin Bendu, også han yoga-instruktør i «Back in the ring - yoga for rusavhengige». 

Med «Back in the ring» og instruktør Alexander Medin med på turen, var det hver dag duket for yoga. 

– Yoga handler om å rydde opp i «grums», å bedre forstå sitt eget sinn, å finne klarhet i eget liv. Moderne yoga handler mest om strekk og tøy, men den fysiske delen av yoga er minimal. Hovedfokus er hvordan vi lever våre liv. Hvordan er vi som mennesker og hvordan finner vi en større tydelighet og klarhet i det å eksistere, sier Medin.

Lindre stress og uro

Han har erfaring med å tilby yoga for tidligere rusavhengige, og mener det er spesielt viktig for dem. 

– Gjennom yoga kan vi hjelpe dem å få kontakt med noe på innsiden av seg selv, det grunnleggende, mest eksistensielle i hvordan man har det med seg selv, sier Medin.

Med gode øvelser lærer man seg, peker han på, noen verktøy for å lindre stress, uro, angst og få en mulighet til å rydde opp i blokkeringer, spenninger, smerter og oppdage en støtte på innsiden i seg selv.  

– Da har man et redskap til å bygge opp et mer stabilt liv, noe alle fortjener, mener han. 

LØFTE MENNESKER: – Hele hensikten med vandringen er nettopp å løfte mennesker, gi dem nye perspektiver på seg selv, nye opplevelser av sitt indre, sier yoga-instruktør Alexander Medin. (Foto: «Back in the ring»)

Løsne opp stive kropper

På denne turen var yoga ifølge Medin noe de gjorde først og fremst for å løsne opp i de stive kroppene. 

– Men yogaen handler også om å finne sinnsro i 417 kilometer med tankegang, finne ro i hvert steg og ha det bra med seg selv, tross lange oppoverbakker og utfordrende dårlig vær. Yoga er å finne gleden i hverdagen når du er sliten og trøtt, smiler Medin.

Det er femte året han er med på en slik vandring. Han erfarer at folk får med seg gode egenskaper med utfordringene de lærer seg å stå i og stikkordene fellesskap, samarbeid og likeverd. 

– Hva betyr gudstjeneste i Nidarosdomen som avslutning på vandringen?

 – Det viktigste med pilegrimsvandringen er hvert skritt på veien. Veien er målet. Men, det blir fint å komme inn i Nidarosdomen for å ha en verdig avslutningen på vår reise. I tillegg er det enormt majestetisk å tre inn i et så flott rom etter å ha gått 417 kilometer, uavhengig av om folk er religiøse eller ikke. Stemningen er andaktsfull. 

MÅLET NÅDD: Stor glede da alle kom frem til Nidarosdomen. (Foto: «Back in the ring»)

Hellige rom

Han opplever det som fint å kunne kjenne på å være i et hellig rom. 

–  Vi savner hellige rom i vår moderne tid. Å ha slike rom løfter oss som mennesker. Hele hensikten med vandringen er nettopp å løfte mennesker, gi dem nye perspektiver på seg selv, nye opplevelser av sitt indre. Fra et yoga-perspektiv mener jeg det innerste rommet i oss. Alle har vi et indre hellig rom. Det må vi ta vare på, lytte, åpne oss til, sier han. 

Dette er også ifølge Medin årsaken til at «Medvandrerne», «Blå kors» og «Back in the ring» gjør denne vandringen.

 – Lytter man til sitt indre, hellige rom, retter man opp i livet sitt, kommer nærmere det gode i seg selv. Yoga handler om å gjøre rett og være god, få gode ringvirkninger i eget liv, i hverdagens små øyeblikk. Å komme nærmere de ekte ting, gir gode ringvirkninger i eget liv og hverdag. Det hjelper oss å finne gode handlingsmønstre i livet og det hjelper oss å luke bort de destruktive som lager mye støy og uro i livet. Lykkes vi med det så er det den beste tilfriskningen vi kan få.

SAMMEN: For første gang besøker Frantz-Caspar og mamma Eli Moldenhauser Nidarosdomen. (Foto: Karina Lein)

Da Frantz-Caspar kom frem til Nidarosdomen, stod mamma og ventet på ham. Eli Moldenhauser har fulgt med på sønnens pilegrimsreise hjemme fra Bergen. Hun er full av beundring for det sønnen og de andre deltakerne har gjennomført. Hun tror at det sterke samholdet som har vokst frem på turen har hjulpet deltakerne til å presse seg selv til å fortsette.

– De har støttet hverandre i smått og stort. Ingen av dem har tenkt å «gå av veien». De har trosset vekslende vind og vær. Jeg synes det er utrolig tøft gjort av dem.  

Gitt bekreftelse

Hun tror erfaringen med å ha andre meg seg vil være med dem videre. Samtidig vet hun at de har støttet hverandre som enkeltmennesker i løpet av turen, gitt hverandre bekreftelse.

– På en slik tur blir det også veldig nært, blant annet ved å dele rom. Men også det har jeg fått inntrykk av at ikke har vært noe problem. De har funnet en styrke i seg selv.

Å møte sønnen ved Nidarosdomen var sterkt, og ikke minst det å komme inn i kirken hvor hun aldri har vært før.

– Det var utrolig sterkt, sier Moldenhauser.