Det sier Hanne K. Clausen, hun er faglig rådgiver i NKROP og prosjektleder for oversettelsen. Manualen er kjent som IDDT-manualen, som står for «Integrated Dual Disorders Treatment», eller integrert behandling av ROP-lidelser på norsk. Bruk av manualen skal gjøre ansatte, innen psykisk helse og rus, tryggere på tvers av tjenestene. Den skal bidra til felles forståelse, felles språk og basiskompetanse på ROP-lidelser og oppdatert og god behandling.

– Om vi organiserer helsetjenestene i større grad i tråd med manualen kan vi lykkes bedre med å gi riktige og gode tjenester.

En manual for alle

Manualen er for alle som jobber med personer med ROP-lidelser, uavhengig om det er i kommunen, på klinikk, i døgnavdeling, i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), eller i tverrfaglige oppsøkende team som ACT- eller FACT-team. Men den er i utgangspunktet lettere å jobbe med som ACT- eller FACT-team på grunn av organiseringen slike team har. Innholdet i selve manualen er mer konkret enn FACT-modellen.

– Det er tematiske kapitler. For eksempel om hva recovery er, hvordan man kan gi stadiebasert behandling, betydningen av traumer og traumebevissthet hos klinikere, gruppebehandling for personer med ROP-lidelser, likepersonsarbeid, og at et helhetlig perspektiv også inkluderer helsefremmende intervensjoner som trygge og stabile boliger og meningsfylte aktiviteter som ordinær jobb. Manualen byr også på oppgaver og det er blant annet et kapittel for administrative ledere og et for kliniske ledere.

Praktisk tilnærming

Mer praktiske ting er også tema i manualen slikt som delt journaltilgang og bruk av kartleggings- og screeningverktøy.

– Uansett hvor vi er i tjenesten skal vi tenke at dette er relevant for oss. Vi er en den del av en helhetlig helsetjeneste, og dette må være på plass. Den er like relevant for helsepersonell i små kommuner, som i store institusjoner.

Vedlegg sortert på tema

Manualen kan fungere som en sjekkliste. Den er praksisnær og inneholder også en del arbeidsark og verktøy, som for eksempel «Ambivalenskorset».

– I «Ambivalenskorset» ser man sammen med pasienten, som har åpnet for at det er greit å snakke om rus og psykiske lidelser, på fordeler og ulemper med å bruke rusmidler, og fordeler og ulemper ved å ikke ruse seg. «Hva er den viktigste grunnen for deg for at du bruker rusmidler?» Det er viktig at klinikere anerkjenner både fordelene og ulempene for den enkelte.

Dette er et av verktøyene som er vedlagt manualen. 

– Man kan velge hva man skriver ut og ikke. Vi har sortert det i ulike deler og henviser til de enkelte vedleggene. De tematiske kapitlene henviser til de aktuelle vedleggene.

Utfordrende oversettelsesarbeid

Arbeidet med oversettelsen av manualen på 230 sider, og de 300 sidene med vedlegg, har vært omfattende. Den største utfordringen har vært at det amerikanske og norske systemet er forskjellig.

– Alt er ikke like relevant, men manualen står seg til tross for at de har en annen juridisk plattform og en annen oppbygging av helsetjenesten i USA.

Ønsket om å få oversatt manualen til norsk ble ytret fra NKROP allerede da ROP-retningslinjen kom for 10 år siden. Den tidligere versjonen av manualen har blitt oversatt før, men denne versjonen er utvidet og i tråd med DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), et klassifikasjonssystem for psykiske lidelser.

Få manualen tilsendt

Regler rundt distribusjon er strengt i USA og lisensen til IDDT-manualen eies av den amerikanske stiftelsen Hazelden Betty Ford - Foundation. For at manualen skal kunne distribueres gratis setter stiftelsen som forutsetning at man har oversikt over hvem som tar den i bruk.

Her finner du lenke til NKROPs artikkel om IDDT-manualen og påmeldingsskjema for å få tilsendt IDDT-manualen. Foreløpig har over 360 personer bedt om å få tilsendt den norske oversettelsen av manualen.