1.BRUK TID, UNNGÅ Å GÅ RETT PÅ SAK: Spør heller mer indirekte og nærm deg vanskelig problematikk forsiktig. Samer har ofte en mer indirekte og hintende kommunikasjon om vanskelige tema /tabu. Mange kan underdrive problemer, og være tilbakeholden i beskrivelse av smerte.

Eksempel: Terminal kreftpasient, helsepersonell sa han måtte si fra om han trengte mer smertestillende enn paralgin forte. Mannen sa ingenting, led. Pårørende ba helsepersonellet spørre han om smerter på annen måte. Helsepersonell sa da til han at det er vanlig å ha mye smerter, når man er så syk. De spurte om han hadde noen motforestillinger mot å øke mengden smertestillende. Etter dette fikk han det bedre.

2. SIDE VED SIDE: Det er lettere for mange samer å kommunisere om vanskelige tema, når en sitter ved siden av hverandre, og ikke ser rett på hverandre. Gjerne «walk and talk». Da blir man mer likeverdige.

3. UTENDØRS: Jeg har god erfaring med å ta brukeren/ pasienten med ut, i stedet for å ta samtalen inne. Vi går tur, setter oss ned, på en benk eller foran et bål. Da er det lettere for vedkommende å dele, enn om vi sitter inne på hver side av et bord. For mange samer er naturen det rette element. Følelsene blir gjerne mer tilgjengelige utendørs.

4. NÅR NOEN MELDER SEG UT AV SAMTALEN: Dette er en måte å reagere på, som mange samer har. Det betyr ofte at de er uenige. Men de sier det ikke rett ut.

5. JOBBE MED TILLIT: I generasjoner har det vært areal- og næringskonflikter mellom samer og majoritetsbefolkningen, ofte relatert til reindriftssaker. Etter at sosiale medier kom, har hetsen eksplodert. Det er nødvendig å få til et tillitsarbeid mellom de to gruppene. Det er lite tillit til det norske storsamfunnet blant mange samer, og det vil være krevende, men nødvendig for majoritetssamfunnet å gjøre det en kan, for å bygge opp igjen tilliten igjen. Da kan den samiske befolkningen oppleve at de, deres historie, opplevelser og behov tas på alvor. 

KILDE: Hanna Svinsås Magga