– Samer kommuniserer ofte annerledes enn etniske nordmenn, derfor er det lett for helsepersonell å overse eller misforstå deres plager. Men det finnes råd.
Det sier Hanna Svinsås Magga, som jobber i SANKS nasjonalt team, og i uteprosjektet til samisk helseteam. Hun er psykiatrisk sykepleier, med 30 års erfaring både fra spesialist- og kommunehelsetjeneste.
– Mange samer sier ikke at de plages, før det er virkelig ille. Det ligger i kulturen. Da jeg jobbet i Karasjok, husker jeg at det var slik, at om en eldre mann fra en av bygdene rundt, ringte og sa han hadde litt smerter, så sendte vi ambulanse med en gang. Da visste vi det var alvor.
Hun forstår det kan være vanskelig for helsepersonell å skjønne dette. Mange har ikke den kunnskapen om samisk kultur og kommunikasjonsmåte, som må til, om en virkelig skal forstå en samisk pasient eller bruker.
– De aller fleste i helsevesenet vil pasientene sitt aller beste og gjør så godt de kan, både i kommunikasjon og måte å hjelpe på. Men siden dette kan være vanskelig, når en møter samer, og gjerne eldre samer, kan det være godt å ha noen klare knagger.
– Undersøkelser viser at samiske pasienter ofte opplever dårlig kommunikasjon med etnisk norske hjelpere, mens at det ikke oppleves slik andre veien, sier Magga videre.
Hun forteller at samer er oppdratt til ikke å klage, til å tåle det som møter en på veien. En skal ikke være andre til last.
– Tier en same, kan det bety at en ikke er enig, for eksempel. I norsk kultur er det motsatt, den som tier samtykker.
– Dette er det motsatte en det etnisk norske helsearbeidere forventer å møte i en samtale med en bruker/pasient. På grunn av denne kulturkollisjonen, oppstår det lett misforståelser. Det er synd. For da kan sykdommen/ plagen utvikle seg ytterligere.
Magga slå fast at dette ikke bare er negativt for pasienten/ brukere, men også for samfunnsøkonomien.
– Jeg skulle gjerne sett at norske helsepersonell ble opplært i å ha en større kultursensitivitet, slik at de kan forstå sine samiske pasienter/ brukere bedre.
– Det er god samfunnsøkonomi å gi folk kulturtilpasset helsehjelp. Som det er nå, må mange samiske pasienter lære opp helsepersonell i starten av relasjonen. Sånn skal det ikke være. Å lære terapeuten samisk kulturforståelse er ikke pasientens oppgave.
I jobben i SANKS har hun ofte samtaler med mennesker som sliter med ulike psykiske plager og/ eller rus.
– SANKS Nasjonalt team har kontor i Røros, Oslo, Snåsa, Tysfjord, Tromsø og Trondheim. Mange av samtalene foregår på video, men jeg møter folk fysisk når jeg har mulighet til det, sier hun. Brukerne er fra unge voksne og oppover.
– Jeg er en «utskutt» spesialisthelsetjenesteutøver, smiler Magga.
Hun er også tilknyttet uteprosjektet til samisk helseteam.
– Dette prosjektet ligger under sørsamisk helsenettverk. Røros kommune og St. Olavs hospital er deleiere. Gjennom midler fra blant annet Gjensidige, jobber vi med folkehelse. Vi ønsker å hjelpe samer, via lavterskeltilbud som vi organiserer. Det handler om å lage møteplasser, forebygge ensomhet, skape fellesskap.
En lavvo, som er plassert i Hånesåsen på Røros, er en møteplass.
– Det føles veldig givende når vi sitter der, kanskje foran et bål, og jeg hører at personen ved siden min sier at det vi gjør, gjør det lettere å være til. Mange bruker ikke store ord. Da skjønner jeg at vi har truffet noe.
1.BRUK TID, UNNGÅ Å GÅ RETT PÅ SAK: Spør heller mer indirekte og nærm deg vanskelig problematikk forsiktig. Samer har ofte en mer indirekte og hintende kommunikasjon om vanskelige tema /tabu. Mange kan underdrive problemer, og være tilbakeholden i beskrivelse av smerte.
Eksempel: Terminal kreftpasient, helsepersonell sa han måtte si fra om han trengte mer smertestillende enn paralgin forte. Mannen sa ingenting, led. Pårørende ba helsepersonellet spørre han om smerter på annen måte. Helsepersonell sa da til han at det er vanlig å ha mye smerter, når man er så syk. De spurte om han hadde noen motforestillinger mot å øke mengden smertestillende. Etter dette fikk han det bedre.
2. SIDE VED SIDE: Det er lettere for mange samer å kommunisere om vanskelige tema, når en sitter ved siden av hverandre, og ikke ser rett på hverandre. Gjerne «walk and talk». Da blir man mer likeverdige.
3. UTENDØRS: Jeg har god erfaring med å ta brukeren/ pasienten med ut, i stedet for å ta samtalen inne. Vi går tur, setter oss ned, på en benk eller foran et bål. Da er det lettere for vedkommende å dele, enn om vi sitter inne på hver side av et bord. For mange samer er naturen det rette element. Følelsene blir gjerne mer tilgjengelige utendørs.
4. NÅR NOEN MELDER SEG UT AV SAMTALEN: Dette er en måte å reagere på, som mange samer har. Det betyr ofte at de er uenige. Men de sier det ikke rett ut.
5. JOBBE MED TILLIT: I generasjoner har det vært areal- og næringskonflikter mellom samer og majoritetsbefolkningen, ofte relatert til reindriftssaker. Etter at sosiale medier kom, har hetsen eksplodert. Det er nødvendig å få til et tillitsarbeid mellom de to gruppene. Det er lite tillit til det norske storsamfunnet blant mange samer, og det vil være krevende, men nødvendig for majoritetssamfunnet å gjøre det en kan, for å bygge opp igjen tilliten igjen. Da kan den samiske befolkningen oppleve at de, deres historie, opplevelser og behov tas på alvor.
KILDE: Hanna Svinsås Magga
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
