10 måneder etter oppstarten av Samhandlingsteamet i Bærum kommune er det en optimistisk gjeng napha.no møter i Bærum.  Cirka 90 personer er meldt til Samhandlingsteamet, og rundt 50 av disse får nå hjelp av teamet i samarbeid med ordinære tjenester.

Bruker eksisterende ressurser

-Dette har vi fått til ved at ansatte i de ordinære tjenestene har fått en viss del av sine stillinger avsatt til å samarbeide med hverandre i Samhandlingsteamet vårt, sier leder Anne-Grethe Skjerve.

-De tyngste

Psykiater ved Bærum Distriktspsykiatriske senter og deltaker i Samhandlingsteamet, Lars Linderoth, har stor tro på teamets psykososiale tilnærming, der det jobbes intenst for å oppnå en relasjon til en vanskelig tilgjengelig målgruppe.

-Vi har sagt at vi ønsker de tyngste pasientene. Alder og diagnose er ikke relevant. Det eneste eksklusjonskriteriet er at de fra før får tilstrekkelig hjelp fra det ordinære tjenesteapparatet, sier Linderoth.

Tre nivåer

Anne-Grethe Skjerve forklarer at teamet jobber på tre ulike nivåer:

• Oppnå en relasjon for å få krevende pasienter inn i teamet
• Være en skulder for det ordinære tjenesteapparatet
• Drive veiledning av det ordinære tjenesteapparatet både i enkeltsaker og i forhold til mer generelle problemstillinger.

-Hovedvekten ligger på de to første områdene, sier Skjerve.

Ubyråkratisk

Hun forteller hvordan det først jobbes med å oppnå tillit hos brukerne, og at nødvendige vedtak fattes i etterkant.

-Vi kan jobbe anonymt med pasienter over lengre tid, uten å vite konkret hvem de er, og uten at de selv heller vet at vi forbereder en kontakt med dem. Dette kan være på bakgrunn av henvendelser fra pårørende, eller fra ulike tjenester som kontakter oss fordi de ikke klarer å gi dem den hjelpen de trenger, sier Skjerve.

Griper sjansen

Ved første tegn på at brukerne åpner for en kontakt, så setter teamet alle ressurser inn på å benytte dette «innsmettet».

-Når vi først har klart å få innpass og tillit, så tar vi vedtakene etter samtykke fra pasientene, forklarer Skjerve.

Ulikt ACT-team

Hun sier at teamet skiller seg fra for eksempel ACT-team, både ved at det ikke stilles krav om spesifikke diagnoser for å bli tatt inn, og ved at deltakerne er ansatt i de ordinære tjenestene som har avsatt stillingsandeler for å jobbe i teamet.

-Satsingen er også godt forankret i kommuneledelsen og DPS, som ser behovet for samarbeid på tvers av tjenestene om målgruppen som sliter med rus, omfattende psykiske lidelser, men som så langt ikke selv har ønsket eller fått nødvendig hjelp, sier Skjerve.

Skulder ved skulder

Et hovedfokus for teamet er å ikke være et isolert tilbud, men i stedet å hjelpe de ordinære tjenestene til å gi målgruppen bedre hjelp. Skulder ved skulder er sentralt her.

-Vi kan tilby for eksempel en sosionom fra kommunen som skulder for en psykiater i spesialisthelsetjenesten som sliter med å oppnå en relasjon til brukeren. Eller vi kan tilby spesialisthjelp til ansatte i kommunene som trenger det, sier Skjerve.

-Holdningsendring

Lars Linderoth forteller at det i starten kunne sitte langt inne for en psykiater å se at han eller hun kunne få god hjelp fra en kommunalt ansatt sosionom.

-Men vi har sett en klar holdningsendring etter at folk ser hvor god hjelp vi sammen klarer å gi brukerne, og det er moro, sier Linderoth.

Mye mer effektivt

Et spørsmål man kan stille seg er om det ikke går utover eksisterende brukere når de samlede tjenestene uten tilføring av ekstraressurser skal jobbe så målrettet mot en gruppe som tidligere falt litt utenfor. Kjetil Emilsen fra rustjenesten i Bærum kommune mener resultatet har blitt motsatt.

-Mens vi før kunne sitte i tjenesten vår i 20 timer og diskutere hvordan vi skulle gi en person god hjelp, så klarer vi nå å gi både mye raskere og bedre hjelp ved å trekke veksler på hverandres kompetanse i teamet. Vi blir mer kreative sammen, og supplerer hverandre veldig godt. Dette smitter også over på arbeidet som ikke faller inn under teamets hovedmålgruppe, mener Emilsen.