Pasienter med depresjon og angst kommer tilbake i jobb og får det bedre i livene sine. Det er blant resultatene etter at bydel Søndre Nordstrand i Oslo ansatte psykolog på fastlegekontoret.
-Det aller beste er at vi kan jobbe sammen, med hver vår kompetanse, til det beste for pasienten, sier psykolog Charlotte Chadis.
Tre dager i uka jobber hun ved Dyretråkket legekontor i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Hun og legene har felles journalsystem.
-Legen kan gå rett inn i min journal og se hva jeg har drevet med. Hvis pasienten får et tilbakefall om for eksempel tre år, så kan de gå tilbake og se hva var det Charlotte gjorde som virket den gangen, forklarer Chadis.
Hun mener det at hun har fastlegene som kollegaer, kjenner dem og deler kontor med dem, er en stor fordel.
-Vi får tak i hverandre, og trenger ikke leke «telefonsisten» i flere uker. Dermed får også pasientene mye raskere og mer effektiv hjelp, sier hun.
Chadis har jobbet tett på fastlegene siden 2012. I tillegg har bydelen tre psykologer som jobber i samme bygg som et annet fastlegekontor, samt en psykolog som jobber med ungdom.
-De deler ikke journal, men kommuniserer via noe som kalles E-link. Her kan de gi korte beskjeder om anbefalinger av sykmeldinger for eksempel. Er det lengre beskjeder så tas det opp på månedlige lunsjmøter, eller man ringer hverandre. Vi psykologene og fastlegene har mobilnumrene til hverandre, forteller Chadis.
Hovedmålgruppa er personer med vanlige psykiske lidelser som lettere og moderat angst, depresjon og søvnvansker, og som ikke har rett til hjelp i spesialisthelsetjenesten. Denne prioriteringen har blitt enda tydeligere etter at bydelen i 2013 ble en av 12 piloter i den nasjonale satsingen Rask psykisk helsehjelp.
-Dette er en stor gruppe mennesker, som også ofte blir langtidssykmeldte på grunn av sine psykiske problemer, sier Chadis.
"Trøkket" er stort i Søndre Nordstrand med sine 37 000 innbyggere. Halvparten har innvandrerbakgrunn.
-En befolkningsundersøkelse i vår bydel for noen år siden viste dobbelt så høy skår på betydelige symptomer av angst og depresjon, sammenlignet med landets øvrige befolkning. Hos oss er 20 prosent av befolkningen over den kritiske grensen for slike symptomer, mens landsgjennomsnittet er på 10 prosent, forteller bydelsoverlege i Søndre Nordstrand, Marit Rognerud.
Da hun begynte som bydelsoverlege i 2010 gikk hun rundt på alle fastlegekontorene i bydelen.
-Jeg spurte hva de mente var den største mangelen i tjenestetilbudet. Da svarte samtlige at det var psykisk helsetilbudet. Det var utgangspunktet for at vi begynte å satse på psykologer på fatslegekontorene, forteller Rognerud.
Psykologene i bydelen gir ulike korttidstilbud med kognitiv tilnærming. Rundt 250 voksne og 40 unge har de siste par årene fått psykoterapeutiske tilbud fra bydelens psykologtjeneste. Tilbakemeldingene fra fastlegene er svært gode.
-Fastlegene forteller at folk sier de har fått det bedre, og at de kommer seg videre i livet med jobb og andre aktiviteter. Vi måler lavere skårer på angst og depresjon, sier Charlotte Chadis.
Målet for i år er å doble «produksjonen».
-Det ser foreløpig ganske bra ut. Alle de til sammen sju kommunale psykologene og fastlegene har gått i opplæring i Rask psykisk helsehjelp, og lært å holde kurs i mestring av depresjon og angst. Kursene de holder for pasientene bidrar til at flere blir selvhjulpne og færre trenger individualterapi, sier Marit Rognerud.
Psykologene har laget et skjema til fastlegene, som disse fyller ut sammen med pasientene.
-Skjemaet skal avklare om pasienten er i vår målgruppe, eller om vedkommende skal henvises til spesialisthelsetjenesten for eksempel. Det gir oss også informasjon om arbeid, eventuell voldsproblematikk, rus, samt symptomer knyttet til angst og depresjon. Det gjør at vi kan komme raskt i gang med riktig hjelp på riktig nivå, sier Chadis.
Hun ser at gråsonen mellom fysiske og psykiske problemer blir lettere å avklare når hun jobber så tett på fastlegene.
-Om noen har et panikkanfall med redsel for hjertestans, så får vi sammen raskt avklart at det ikke er noe fysisk galt. Så kommer vi i gang med eksponeringsterapi, som er den rette måten å behandle slik angst på, forklarer hun.
Eller motsatt, om en person dukker opp og er slapp og har lite tiltakslyst, og grunnen er fysisk:
-En psykolog alene vil kanskje lett tenke depresjon. Men kanskje er det jernlagrene som er hovedgrunnen til slappheten? Slike ting kan legene avklare, sier hun.
Slipper skam
Hun trekker også frem at det å gå til psykolog blir alminneliggjort ved at de holder til på det lokale legekontoret.
-Pasientene slipper å tenke at «oj», er jeg blitt så syk at jeg skal inn på et DPS. Det virker mer avstigmatiserende når legene kan si at vi har en psykolog her på huset, som kan tilby et kurs og kanskje noen samtaler. Så sitter jeg der også, og en del har sett meg. Det blir mer hverdagslig når pasientene vet at vi samarbeider med fastlegen deres, sier Chadis.
Mer riktig behandling
Chadis ser også at fastlegene blir mye tryggere på å velge riktig type sykmelding når de har støtte fra psykologene.
-Når en lege sitter der uten en psykolog så har de ofte ikke annet å tilby enn medisin og en sykmelding til folk med lettere depresjoner. Når de vet at de har oss og våre faglige vurderinger å støtte seg på, klarer vi oss ofte uten medisiner og med en gradert sykmelding, sier Chadis.
Hun mener det er svært viktig at pasientene beholder en viss kontakt med arbeidslivet.
-Er du helt ute av jobb i tre uker kan veien tilbake bli vanskelig. Er man derimot 80 prosent sykmeldt over to måneder, så har man kontakt med arbeidsplassen. Da tvinges både arbeidsgiveren og pasienten til å gjøre mer for å legge til rette enn om personen bare blir helt borte, poengterer hun.
Mange lyttet interessert da Charlotte Chadis og kollega Cathrine Lyse besøkte en samling for kommunepsykologer i Oslo sist uke, arrangert av NAPHA. Der fortalte de blant annet om et kurs i selvhjelp, som de har utviklet for pasienter med lettere til moderat angst, depresjon og søvnvansker.
-«Mentale vitaminer» kaller vi kurset. Vi kaster ut et knippe med mentale vitaminer, så er det opp til enkelte kursdeltakeren å plukke opp de vitaminene de trenger. Dette kan for eksempel være verktøy i forhold til depresjon, angst, selvhevding, søvn og kommunikasjon, forteller hun.
Alt er basert på kognitiv atferdsterapi.
-Noen får de verktøyene de trenger bare gjennom kurset. Også for de som skal videre i individualterapi så er det til stor hjelp i behandlingen at de har med seg kunnskap om denne terapiformen, sier Chadis.
Hun mener flere kommuner bør satse på tett samarbeid mellom psykolog og lege.
-Det handler om hele mennesket. Det er vanskelig å si hvor psyken begynner og kroppen slutter, så det er egentlig rart at ikke man har mye mer av slikt samarbeid, mene Chadis.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
