Fenomenet ensomhet er i fokus. Peder Kjøs, psykolog, er ute med boka «Alene» om temaet i disse dager. Lars Fr. H. Svendsens bok om ensomhetens filosofi, som kom i 2015, engasjerer. Og helt aktuelt, hvordan virker koronatiden på oss? Har vi blitt mer ensomme, eller har vi opplevd at alenehet med positivt fortegn, kan ha en verdi? Samtidig vet vi at ensomhet utsetter mange for fysiske og psykiske sykdommer og tidligere død. I følge Folkehelsemeldingen, opplever store deler av befolkningen ensomhet. Hvordan skal disse få økt sin livskvalitet?

Stigma knyttet til ensomhet

En viktig utfordring er stigma. Å snakke om ensomhet er på mange måter fortsatt tabubelagt. I likhet med innsatsen som er gjort for å redusere stigma ved psykiske lidelser, er det behov for det samme mot stigma knyttet til ensomhet. For å få til dette må både kommuner, fylkeskommuner, arbeidsliv, privat sektor og frivilligheten samarbeide.

Strategi for systematisk forebygging

Våren 2019 lanserte regjeringen en egen strategi inkludert i Folkehelsemeldingen, for å løfte arbeidet mot ensomhet.

De tre hovedmålene i strategien er:

• synliggjøre ensomhet som folkehelseutfordring og stimulere til økt sosial deltakelse
• få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak
• arbeide systematisk for å forebygge ensomhet og øke den sosiale støtten.
• oppleve flere år med god helse og livskvalitet.

Hva er ensomhet

Strategien erkjenner behovet for mer kunnskap om årsakene til ensomhet og hva som er effektive tiltak. Men, jeg spør meg om ikke vi bør reflektere mer over hva ensomhet er og hvilke situasjoner vi opplever ensomhet i.

I Norge blir ordet ensomhet brukt både om den ønskede og uønskede ensomheten. I England blir for eksempel ordet «loneliness» brukt om den uønskede og vonde ensomheten, mens «solitude» blir brukt om den ønskede ensomheten. Det kan gjelde tilbaketrekking fordi en trenger ro og hvile, holder på med et kreativt prosjekt eller lignende Andre kilder har også trukket fram denne forskjellen, slik som filosof Lars Svendsen i boka «Ensomhetens filosofi» (2015). Han skiller mellom ensomhet og alenehet.

Hvem er ensomme?

Strategien tar utgangspunkt i statistikk over hvem som er ensomme.

Menn og kvinner: I levekårsundersøkelsen fra 2015 sier 18% av kvinner og 13% av menn i alderen 16 år og oppover at de har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet. Ensomhet er vanligere blant de som har kortere utdanning, er arbeidsledige, uføre eller har lav inntekt.

Unge: Stadig flere unge opplever ensomhet, og dette gjelder særlig unge jenter. Det viser Ungdataundersøkelsene som gjennomføres jevnlig. Prosentdelen ungdom som opplever ensomhet er den høyeste som noen gang er registrert i Ungdata. Dette kommer frem i rapporten Ungdata 2018, NOVA Rapport 8/18, forfattet av Anders Bakken. 

Eldre: Rundt 7 prosent av de under 67 år opplever manglende støtte, sosial og emosjonelt, men blant de over 67 er prosentandelen dobbelt så stor. Dobbelt så mange menn som kvinner rapporterer at de ensomme, men trolig er det stor underrapportering blant menn. Det er flest ensomme i aldersgruppa over 80 år.  

Hvorfor er vi ensomme?

Å kjenne til ulike grupper som er i risikosonen, er ikke nok. Vi må vite mer om årsakene til ensomhet.

Ulike livssituasjoner: I følge Folkehelsemeldingen, er det mye som tyder på at ensomhet ikke er et generelt aldersrelatert problem, men at det snarere er knyttet til ulike livssituasjoner og livsendringer. Uføre og personer som bor i hushold med relativt lave inntekter, mangler oftere sosial og emosjonell støtte.

Ensomhet blant eldre kan være relatert til endringer i livssituasjon, partnerdød, endret helsetilstand og funksjonsnivå. Eldre kan bli sosialt isolerte og ensomme fordi de mangler gode transportmuligheter og ikke kommer seg på aktiviteter de deltok i tidligere, og fordi det er få varierte aktiviteter for eldre på sykehjem. Regjeringa vil bidra til å skape et aldersvennlig samfunn.

Ulike forventninger og sosiale sammenhenger

Ungdataundersøkelsen viser at de som har mest psykiske helseplager, også har færre venner. Derfor er det nødvendig å se psykisk helse, livskvalitet og ensomhet i sammenheng. Vi ser for eksempel at utviklinga i bruken av sosiale medier endrer samværsformene. Selv om det kan gjøre det enklere å ta vare på vennskap, kan det også forsterke følelsen av å være ensom. Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom mye bruk av sosiale medier, ensomhet og psykisk helse.

Våre ulike forventninger spiller også inn. Forsker ved SSB Anders Barstad viser til at det kan være vanskelig å forebygge ensomhet politisk, fordi ensomhet ofte skyldes at mennesker har forskjellige forventninger til sosiale situasjoner. Dette kan ikke politikerne påvirke. Dessuten betyr kvaliteten på de sosiale forholdene aller mest.

-En ting er å legge til rette for at folk kan treffe hverandre, men kvaliteten på et vennskap kan ikke politikk styre, sier han til Forskning.no i en artikkel om forskning på ensomhet, publisert i 2019. I den artikkelen uttaler også flere ensomhetsforskere seg. Blant annet om at det ikke finnes grunnlag for å si at ensomhet er et økende problem i dag, og at det generelt er vanskelig å forske på.

Strategiske tiltak rettet mot ulike målgrupper

Regjeringens strategi er samlet i noen satsingsområder som inkluderer frivillig sektor – og retter seg mot noen hovedmålgrupper:

Satsingsområde 1: Samarbeid med frivillig sektor

• Både kommuner og frivillige organisasjoner er viktige aktører for å kunne fange opp personer som kan ha nytte av tiltak.
• Involvering av frivillig sektor er en av hovedstrategiene til regjeringen.
• Både frivillighetssentraler og ulike frivillige organisasjoner har mange tilbud som er tilgjengelig for alle som ønsker sosial kontakt.
• Gode møteplasser kan styrke sosial støtte for utsatte grupper eller enkeltpersoner. Det kan både være møteplasser særlig rettet mot barn- og unge eller møteplasser som kan bygge broer mellom generasjoner.
• Mange kommuner har også frivillighetserklæringer det er mulig bygge videre på for å få til et mer systematisk arbeid for å forebygge ensomhet.

Satsingsområde 2: Tiltak rettet mot unge

• Arbeide for sosial deltagelse blant barn og unge
• Vurdere behov for nye møteplasser
• Sette livsmestring på timeplanen (i skolen)
• Ungdomspanel: Regjeringa vil vurdere å etablere et ungdomspanel for å få innspill om mulige tiltak og få temaet ensomhet inn i den offentlige debatten på nasjonalt nivå. På samme måten bør en vurdere hvordan ensomhet kan bli et tema for ungdomsrådene som er etablerte rundt om i kommunene
• Arbeide for at alle barn skal ha mulighet til å delta fast i minst én fritidsaktivitet, uavhengig av den økonomiske og sosiale situasjonen til foreldrene. Fattigdom er en risikofaktor for å oppleve ensomhet og utenforskap.
• Gjøre det lettere for barn og unge å delta i fritidsaktiviteter
• Teknologisk støtte til fritidsaktiviteter for barn med funksjonsnedsettelser og deres familier
• Bedre psykisk helse hos studenter og forebygge ensomhet
• Synliggjøre ensomhet og generasjonstreff (en del av programmet for folkehelse i kommunene (2017-2026))

Satsingsområde 3: Tiltak rettet mot ensomme eldre

Det skal bygges videre på kvalitetsreformen for eldre, «Leve hele livet» (Meld. St. 15 2017-2018).

• Forebyggende hjemmebesøk. I 2017 utarbeidet Helsedirektoratet en rettledning om etablering og gjennomføring av forebyggende hjemmebesøk, for å stimulere flere kommunene til å etablere dette tilbudet.
• Aktivitetstiltak er viktig for å motvirke ensomhet og passivitet. Det er opprettet en egen tilskuddsordning som nettopp har dette som formål, og skape aktivitet, deltakelse, sosiale fellesskap og møteplasser. Kommuner og ideelle/frivillige organisasjoner kan søke.
• Lokale møteplasser. Tilskudd er blant annet gitt til prosjekt som gjelder opprettelse eller videreutvikling av møteplasser som aktivitetssenter og seniorsenter. Biblioteket kan være en viktig møteplass
• På tvers av generasjoner. Det er behov for å utvikle et mangfold av møteplasser mellom generasjonene, både ved å etablere møteplasser og ved å organisere aktiviteter på tvers av generasjonene
• Utvikle og utprøve teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet og gjøre det lettere å pleie det sosiale nettverket
• Livsglede for eldre og livsgledesertifisering
• Besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen. Det er satt av frivillige midler til dette (fra tilskuddsordningen)

Mange kommuner er godt i gang med å følge folkehelseprogrammet, og oppretter møteplasser for å arbeide med temaet og forebygge. Det blir viktig å gi plass til dialog om ensomhet, for å øke forståelsen. Det må også være rom for ulike oppfatninger om ensomhet. Da kan vi få frem konstruktive og gode tiltak – men, også en bevissthet, som er viktig.