Vi har ulike tjenestenivåer i Norge, ulike lovverk og vi har mange ulike tjenester. Det stiller ekstra store krav til samhandling. Så hva sier forskningen vi kan gjøre for å lykkes?
Kristin Trane er faglig rådgiver i NAPHA og stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), hvor hun forsker på FACT-modellen, som er en samhandlingsmodell. På seminaret «Bedre i lag» denne uken presenterte hun noen faktorer forskning peker på at kan fremme samhandling.
– Det å adressere eventuelt tidligere negative erfaringer med samhandling kan være et viktig første steg for å bedre samhandlingen i en region. Vi kan for eksempel spørre oss selv: Har vi noen tjenester som vi synes det kan være vanskelig å jobbe med? Eller kan det være at noen synes det er vanskelig å jobbe med oss?
Trane sier det er viktig å prøve å adressere de negative erfaringene med samhandling, snakke sammen om dem.
– Hva kan vi gjøre for å endre på ting som har vært vanskelig før?
Felles verdier, visjoner, respekt for og tillit til hverandre er viktig i samhandling
– Det er viktig å bli kjent med hverandre, også uformelt. En måte å gjøre det på kan være å hospitere hos hverandre. Andre måter kan være å jobbe sammen om felles mål, prosjekter eller planer.
Kunnskap om hverandre er i seg selv en fremmer for samhandling
– En vet ikke alltid hvilke tilbud, mandat eller kompetanse hverandre har, og det kan for eksempel skape uklare forventninger.
Å ha faste møtetidspunkter mellom tjenester kan være en fremmer for samhandling. Men da er det også viktig at alle parter prioriterer møtene høyt.
– Ellers kan det bli en hemmer, sier Trane.
Det å se nytten av samarbeid kan fremme samarbeid.
– Hjelp hverandre til å se nytten av samarbeidet, og vis de andre tjenestene nytten av samarbeidet for brukeren. Det å holde det felles målet alle tjenestene skal jobbe mot, integrert behandling for bruker høyt, er en faktor jeg mener bør fremheves.
Det kan være hensiktsmessig å formalisere samarbeidet gjennom skriftlige avtaler, men da må avtalene være konkrete og godt kjent for hver enkelt som jobber i tjenesten.
Tydelig ansvars- og oppgavefordeling er viktig. Uklarheter kan skape misforståelser, og om oppgavene er uklare kan tjenestene bli parallelle og det er ikke nyttig for noen.
– Avklaringer omkring dette bør gjøres både muntlig og skriftlig. Samtidig er det også viktig å ikke bli for rigid, men stille opp for hverandre når det trengs.
En liten digresjon her er også at en studie pekte på at tjenester som håndterer dette på en god måte kan bidra til å redusere risikoen for utbrenthet hos ansatte.
Vær fleksibel og tilgjengelig for hverandre. Om andre kan nå deg på telefon når de ringer kan det rett og slett være med å gjøre oss mer positivt innstilt i samhandlingen med hverandre.
Andre momenter som kan fremme samhandling er samlokasjon, det med å jobbe for å redusere hierarki mellom faggrupper og skape likeverdighet mellom tjenester og fagfolk.
Seminaret «Bedre i lag» ble denne uken arrangert for kommuner, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner og NAV i Finnmark. Målet med seminaret er å fremme samhandling mellom de ulike partene.
«Bedre i lag» har tidligere vært arrangert andre steder og er blitt etterspurt flere plasser i landet.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
