Regjeringen varslet den nye opptrappingsplanen for psykisk helse- og rusfeltet i Hurdalsplattformen.

– Helsedirektoratet og FHI har fått oppdrag fra departementet om å bidra inn i arbeidet, blant annet med å beskrive utfordringsbildet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. 

De er også bedt om å levere forslag til tiltak innen 1. juni.

Det første nasjonale innspillsmøtet om opptrappingsplanen på psykisk helse arrangeres denne uken.

– Da er barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd invitert av statsminister Jonas Gahr Støre og meg selv til å si hva de mener er viktige prioriteringer fremover. Det ser jeg frem til!

Jobber med utfordringsbildet

Åste Herheim, avdelingsdirektør i avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet, forteller at direktoratet som nå jobber med utfordringsbildet er opptatt av å få innspill så tidlig som mulig slik at de ser om det de har valgt å trekke frem treffer godt. 

– Vi vil finpusse på det nåværende dokumentet og etter påske vil vi gjøre en oppsummering av innspillene vi har fått.

Helse- og omsorgsdepartementet vil fortsette med innspillsmøter utover våren og regionale innspillsmøter til høsten. Det vil, ifølge helse- og omsorgsministeren, også legges til rette for innspill til forebyggings- og behandlingsreformen i form av en kombinasjon av fysiske møter og skriftlige innspill. Planen er å legge frem de to nye planene i løpet av 2023.

Foreløpig utkast om utfordringsbildet

NAPHA har sett på et utkast til dokumentet om utfordringsbildet i psykisk helse- og rusfeltet. Innledningsvis i dokumentet beskriver Helsedirektoratet demografiske endringer og viser blant annet til perspektivmeldingen og HelseOmsorg21. Problemstillingen ligger i hvordan vi kan lage en bærekraftig helsetjeneste som kan gi likeverdige helse- og levekår også i en framtid der offentlige utgifter øker raskere enn inntektene.

Et viktig svar på denne utfordringen vil ifølge direktoratet være å støtte opp om god helse og livskvalitet i befolkningen. Disse utfordringene er for store til at helsetjenestene kan løse dem alene, og derfor må det til et samarbeid på tvers av sektorer og mellom det offentlig og sivilsamfunnet.

Direktoratet vektlegger også at tjenestene må imøtekomme dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Derfor har de valgt å beskrive utfordringene på feltet med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.

«Bærekraft i utvikling av helsetilbud og forebygging forutsetter at vi utnytter mulighetene teknologien gir, inkluderer brukere og pårørende, bruker kompetansen hos de ansatte best mulig og vektlegger samskaping i utforming av tiltak. Digitale tjenester som er lett tilgjengelige, tilpasset digital kompetanse i befolkningen og gratis å benytte kan avlaste ordinære tjenester eller være et supplement til dette.»

Tre hovedproblemstillinger

I utkastet er satt opp tre hovedproblemstillinger. Hensikten med denne fremstillingen er ifølge Helsedirektoratet å: «vise en retning for hvordan innsatsen framover kan målrettes, slik at nasjonale prioriteringer, tiltak og føringer underbygger bærekraftige tjenester og forebygging.»

En kort oppsummering av de tre problemstillingene:

Bruker- og pårørendemedvirkning
Her peker direktoratet på at det må legges til rette for økt medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. De tar også opp helsekompetanse som ei utfordring. Med dette mener de personers evne til å finne, forstå, vurdere og bruke informasjon om helse og helsetjenester.

Tverrsektorielt samarbeid 
Her framhever direktoratet at psykisk helse- og rusmiddelproblemer i befolkningen ofte er sammensatte, og krever en samordnet innsats på tvers av tjenester og sektorer.
Dette fører til et spørsmål om eierskap, og mangel på system, rutiner, forankring og samordning av innsatsen. Komplekse samfunnsutfordringer knyttet til levekår lar seg ikke løse av mange enkelttiltak.

Rammebetingelser
Utfordringene her dreier seg om mangler i tjenestetilbudet og uønsket variasjon. Blant annet trekker direktoratet fram uklar oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenester, manglende kapasitet i tilbudet til barn og unge, manglende føringer for prioriteringer for kommunale tjenester og at manglende kapasitet eller kompetanse påvirker behandlingsresultater.

Direktoratet skisserer også områder det trengs mer kunnskap om, kunnskap som finnes men som ikke er godt nok implementert (for eksempel brukerkunnskap, som er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget) og hvordan det må jobbes mer systematisk med å forbedre kvaliteten på tjenestene.