Kommunene er spente på det som kommer med pakkeforløpene for behandling og utredning i spesialisthelsetjenesten. Dette kan bli bra, men vi MÅ være likeverdige partnere.
For at pakkeforløp skal bidra til mer sammenhengende og koordinerte tjenester, er det avgjørende at kommunene kommer tidlig på banen – også i det lokale implementeringsarbeidet.
Brukere – brukerorganisasjoner – erfaringskonsulenter er selvsagt i sentrum. De har en superviktig rolle!
Kommunen er sikkerhetsnettet rundt bruker når han/hun ikke er pasient i spesialisthelsetjenesten – og det er de jo som dere alle vet kun i korte perioder av livet.
Pakkeforløpene er en gylden anledning til å oppnå likeverdighet tjenestene i mellom. Kommunene må få en sentral rolle i implementeringsarbeidet, nettopp for å understreke den viktige rollen kommunene får når pakkeforløpene er innført.
Hvordan kommunene skal bidra inn i dette arbeidet må vi ha videre dialog om lokalt.
Kommunene vil ikke INFORMERES om implementeringsarbeid og innføring, vi vil DELTA. Vi vil bidra som kartlesere lokalt og si noe om hvor veien skal gå – hvilken vei som er den beste.
Og, når vi har ropt høyt om at vi vil involveres forplikter det selvsagt. Da må vi også bidra aktivt.
Jeg vil også benytte sjansen til å si noe om selve pakkeforløpene – sett fra et kommunalt perspektiv.
Forløpskoordinatorene vil få en svært viktig rolle og må FORPLIKTE seg til å samhandle med kommunen. Det er sterkt ønskelig fra kommunens side at spesialisthelsetjenesten i større grad kommer hjem til pasienten.
Veiledningsansvar:
I denne forbindelse vil jeg også nevne at kommunen har fått et veiledningsansvar overfor spesialisthelsetjenesten.
Viktige årsaker til at denne tosidige veiledningsplikten er innført er blant annet at:
Et sitat fra da Helse- og omsorgsdepartementet innførte tosidig veiledningsplikt:
«Kommunalt helse- og omsorgspersonell vil ofte ha kunnskap om den enkelte pasienten som er avgjørende for å yte gode, individuelt tilrettelagte og helhetlige tjenester også i spesialisthelsetjenesten.»
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv!
Hvordan unngå at målene om bedre tjenester og mer helhetlige tilbud kun blir store ord og uoppnåelige mål?
Først og fremst må brukerne sitte i førersetet.
Og, kommunene må oppleve i praksis at pakkeforløp ikke kun blir spesialisthelsetjenestens opplegg.
I implementeringsarbeidet må det føles litt sånn: «Nåde den som ikke ser på kommunene som en ressurs! Nåde den som ikke forstår at vi skal være likeverdige partnere.»
Og så må kommunene kjenne sin besøkelsestid:
Kommunene er spent på det som kommer med pakkeforløpene. Dette kan bli bra, men vi MÅ være likeverdige partnere. Dette blir spennende – og kjempekrevende!
SE INNLEGGET I OPPTAK:
Se Merethe Hanch-Hansens innlegg i opptak del 2 fra Pakkeforløp for psykisk helse og rus - nasjonal lanseringskonferanse, Helsedirektoratet 12. september, 2018. (Hanch-Hansens kommentar starter 1:45:45 ut i sendingen)
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
