-Vi ser at de fleste pasientene våre får dempet symptomtrykk, og mange gir uttrykk for at de blir hjulpet i løpet av kort tid. Kognitiv terapi, metoden som er sentral i RPH, er enkel, og både forskningen og pasientene våre forteller at det funker. Dette er svært spennende å jobbe med, sier psykiatrisk sykepleier Ragnhild Naas.

Ser ofte rask bedring

Som de andre behandlerne i teamet har hun tatt utdanning i kognitiv terapi.

-Det er noe vi som jobber med pasienter i et RPH-team må gjøre. Før jobbet jeg med personer med mer alvorlige, psykiske lidelser. Da jeg begynte å ta i bruk kognitiv terapi systematisk på pasienter, fikk jeg en aha-opplevelse på hvor raskt det ofte skjer en endring til det bedre. De fleste får lettet symptomtrykk, og svært mange unngår langtidssykemeldinger, slår Naas fast.

• Les mer om RPH
• Les mer om kognitiv terapi

Deler med andre

NAPHA møter teamet på hjemmebane i Molde. Fra kontoret har de utsikt til Romsdalshorn, og fjellet pryder også forsiden av den nye arbeidsboka i veiledet selvhjelp, som de har laget selv. Den er bok nummer to i rekken, og har angst som tema. Ennå gjenstår litt arbeid før den er helt klar, og når den blir det, vil de dele den med andre som jobber med det samme.

-Vi ser på oss selv som RPH Norge, avdeling Molde. Når vi utarbeider noe vi ser er nyttig, bøker, kurs eller annet materiell, synes vi det er flott om andre vil bruke det. Vi legger det fritt tilgjengelig ut på nettsiden vår, sier Annett Eidem Røsok, som er vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Og kognitiv terapeut.

• Den første selvhjelpsboken: Arbeidsbok til veiledet selvhjelp - depresjon

Bygde identitet

De er fire behandlere i teamet, inkludert en psykolog, Kirsten Janne Røkke. Røkke forteller om oppstarten av RPH-prosjektet. De begynte så smått i 2012, og kom i gang med pasienter for fullt høsten 2013.

-Vi fikk beredt grunnen veldig godt, gjennom at Thore, lederen vår, ga oss mulighet til å bruke mye tid sammen. Vi fikk bygd et team, en identitet, som gjorde oss godt rustet. Når vi vet hvem vi er og hva vi jobber med, er det også klarere for de rundt oss hva vi kan brukes til, sier Røkke.

Tett samarbeid med fastlegene

Hun berømmer samarbeidet de har med fastlegene. Selv er hun lokalisert på fastlegekontoret to dager i uka og jobber da med RPH derfra.

-Det ligger en stor verdi i nærheten med fastlegene. Legene har ofte begrenset tid og mulighet til å hjelpe personer med lettere psykiske lidelser, og plagene kan utvikle seg, når de ikke får den hjelpen de trenger. Ofte råder legen pasienten til å ta kontakt med oss. Og det ender opp med at pasienten får kjapp og effektiv hjelp, slår Røkke fast.

Ringte pasienten vel raskt..

At hjelpen skjer raskt, kan det følgende være et eksempel på. Prosjektsekretær Anne Beate Ulleland forteller om den gangen hun mottok en digital henvendelse fra en pasient. Ulleland ringte pasienten umiddelbart for å avtale førsamtale, og det viste seg at damen satt hos legen.

-Hun ble litt perpleks og forklarte meg at legen nettopp hadde viste henne skjemaet som vi har liggende på våre nettsider, og at de i fellesskap hadde fylt det ut og sendt det. Hun ba meg ringe tilbake litt senere, så hun kunne gjøre ferdig legebesøket, smiler Ulleland.

Klar samfunnsøkonomisk gevinst

Prosjektmidlene fra Helsedirektoratet varer ut året, de vet ikke hva 2016 vil bringe.

-Vi ser klart at det vi gjør er effektivt. Pasientene får mindre symptomer, og mange unngår sykemeldinger. Dette har en klar samfunnsøkonomisk gevinst. Samtidig unngår man at enkeltmennesker går og sliter over tid, sier prosjektleder Thore Folland. Han slår fast at RPH-teamet ikke ønsker å bli lagt ned fra årsskiftet.

-Molde trenger oss.

Bedrift og skole ønsker bistand

Nylig ble teamet kontaktet av en av kommunens største bedrifter, samt en av skolene i byen. Begge stedene ønsker hjelp fra RPH-teamet til å kurse ansatte i hvordan man kan mestre og håndtere angst og depresjon.

-Her vil vi naturligvis bidra. Vi ser at vi trengs mange steder. Og vi ønsker å stille opp på de arenaene der det er behov for oss. Vi er sikre på at det kan forebygge mye plager og sykefravær, sier Røkke.

Pasienter fra nabokommuner ønsker RPH

Iblant ringer det pasienter som ønsker time, men så viser det seg at de tilhører en annen kommune.

-Da må vi dessverre avvise dem, noe som ikke er en artig oppgave. Det hender faktisk at folk i nabokommunene ønsker seg fastlege i Molde, bare for å få tilbud hos oss, forteller Ulleland.

Per i dag tar RPH Molde bare imot pasienter som har fastlege i kommunen. De som hører til Fræna, Midsund, Gjemnes, Nesset, Rauma, Aukra og Vestnes, får ikke mulighet.

-Det er ikke det at vi ikke vil, men vi har ikke kapasitet med den mengden ansatte vi er nå. Vi ønsker imidlertid å få i gang et samarbeid med nabokommuner, og har tatt det opp i Romsdal Regionråd (ROR), sier Folland.

Ulike måter å finansiere det på

Han ser for seg en løsning der flere småkommuner spleiser på en finansiering av en ekstra ansatt, mot at RPH-teamet i Molde også behandler pasienter fra disse kommunene. Eller man kan også tenke seg en annen måte å finansiere tilbudet på:

- Det vi driver med er behandling. Kan man på sikt tenke seg at det kan etableres en refusjonsordning med NAV, som man ser på andre typer behandlinger?

RPH i hele fylket

Så langt er det ikke noe interkommunalt RPH-samarbeid på trappene. Men visjonen er der:

-Vi tenker oss at det kan etableres RPH-tilbud for hele Møre og Romsdal. Basene kan ligge i Molde, Kristiansund og Ålesund, og nabokommunene kan være tilknyttet disse, foreslår Røkke.

Få ansatte behandler mange

Før Folland viser til at RPH er en kostnadseffektiv måte å drive behandling på.

-I 2014 behandlet tre årsverk hos oss 236 pasienter. De fleste pasientene våre er relativt unge, og har mange arbeidsår igjen. RPH har mye å bidra med, både i et menneskelig og et samfunnsøkonomisk perspektiv.