"Sunne kommuner" - et svar på fremtidens helseutfordringer

"Sunne kommuner" - et svar på fremtidens helseutfordringer

Publisert: 16. oktober 2013.   Endret: 16. mars 2016

Nettverksorganisasjonen "Sunne Kommuner" består av kommuner og fylkeskommuner som har fokus på folkehelse i sitt arbeid.

4799443 verden

NETTVERKET: Er en nasjonal forgrening av WHOs nettverk "Healthy Cities Movement". .

NETTVERKET: Er en nasjonal fo...

Forumet ønsker å utvikle og iverksette helsefremmende prosesser gjennom en tverrfaglig gruppe bestående av politikere, fagpersoner og administratorer. Målet er å tenke helhetlig i alt helsearbeid og kommunalt planarbeid. Det legges vekt på forebyggende strategier og helsefremmende aktiviteter, herunder utjevning av sosiale forskjeller.

Nettverket er en nasjonal forgrening av WHOs nettverk "Healthy Cities Movement" (1987), som eksisterer i 30 land."Healthy Cities" fokuserer på hele samfunnet, med dets styrker og svakheter, i stedet for på enkeltsaker eller sykdommer.

Store mål

Bevegelsen engasjerer lokale myndigheter i helseutvikling gjennom prosesser bestående av politisk engasjement, institusjonsforandring, kapasitetsbygging, partnerbasert planlegging og bruk av innovative prosjekt. Mer om tenkning rundt arbeid med folkehelse finner du her.

Man ønsker å legge til rette for god ledelse av offentlig helse, å lage forebyggende og helsefremmende planer for en sunnere livsstil, samt å gi rom for deltakende styring. Videre er intensjonen å bane vei for tverrsektoriell handling.

Viktig kunnskap fra mange land

Fra 2008 deltok 11 medlemmer i Sunne kommuner i det internasjonale helseprosjektet HEPRO (Health Promotion Work). HEPRO utviklet en modell for gjennomføring av befolkningsundersøkelser som skulle frembringe selvrapporterte data, ifølge www.sunnekommuner.no

Modellen var bygget opp omkring ni moduler, som fremskaffet informasjon om både positive og negative faktorer som virker inn på vår helse, på individnivå og samfunnsnivå.  

Til tross for at partnerne som deltok kom fra vidt forskjellig land og med ulike forutsetninger for å gjennomføre denne type undersøkelser, viste prosjektet at dataene som ble samlet inn i høy grad var sammenlignbare.

Følges opp

Innsikten i risiko og helsefremmende faktorer kan blant annet brukes til kommunal planlegging og utformingen av en lokal helsepolitikk. Dataene kan også brukes til å følge med helseutvikling over tid. 70.000 europeere har svart på spørsmålene og informasjonen er lagret i en database.

I Norge ble HEPRO fulgt opp under navnet Norgesprofilen 2006. Kommunene Oppegård, Spydeberg, Våler, Sandnes, Kristiansand, Odda, Vestvågøy, Melhus, samt bydelen Søndre Nordstrand i Oslo og Brønnøy og Nordland fylkeskommuner var med.

Arbeidet tas videre i prosjektet HEPROGRESS, der 45.000 østfoldinger blir invitert til å svare på spørsmål.

HEPRO-erfaringer ble bok

Professor Roar Amdam har etter HEPRO skrevet en bok som i dag er på pensumlisten for det nasjonale studiet Helse og omsorg i plan. Boka heter "Planning in Health Promotion Work- an empowerment model."

I boka tar han frem teori og empiriske funn fra lokal /regional/ internasjonal helseplanlegging og offentlig helse, for å utvikle en ny modell for å fremme helse - kalt "Empowerment Planning".

Praksis og rammevilkår for lovverk

I Norge har vi fått både ny helse og omsorgstjenestelov og ny lov om folkehelsearbeid, noe som legger føringer for hvordan man kan jobbe med feltet.

Arne Gotteheim, styremedlem i Sunne kommuner, har skrevet en informativ artikkel som handler om å forstå praksis og rammevilkår for den nye folkehelseloven. Artikkelen er tidligere publisert i Sunnmørsposten og senere på Kommunetorget.no. Se artikkelen her.

Under «Folkehelsekonferansen i 2013 " holdt Dina Von Heimburg og Monica Fleisje et  engasjerende foredrag om hvordan en på et operativt nivå kan gå frem for å implementere og forankre en overordnet strategi som WHOs «Helse 2020» i en kommune. Plan, styring og godt lederskap var blant flere sentrale tema som blir tatt opp til diskusjon.

Et praktisk eksempel fra Innherred samkommune

Levanger og Verdal kommune (Innherred Samkommune) ønsket å bruke ressurser på forebyggende arbeid, framfor behandling og oppfølging. Det resulterte i at det ble etablert et forprosjekt, med deltakere både fra Levanger og Verdal kommune, HINT og HIST, NTNU Senter for helsefremmende forskning og Helse Nord Trøndelag HF.

Hovedmålet var å utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov for støtte til livsstilsendring. Prosjektet startet høsten 2010 og ble sluttført i mars 2011. I etterkant av prosjektet ble frisklivssentralen etablert i Levanger og Verdal. Veileder for frisklivsentral fionner du her.

Innherred samkommune er et eksempel på at det nytter å satse på folkehelse lokalt, og at flere kommuner kan gå sammen om å få til et felles løft på området. Levanger kommuner har nå også fått tildelt ansvar for nasjonalt kompetansesenter innen kultur, helse og omsorg.

Les mer på www.sunnekommuner.no.

"Sunne kommuner"


•    Ble etablert i 1994.
•    17 kommuner og tre fylkeskommuner er med.
•    Ble tidligere kalt «Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner».
•    Fra 2005 – 2008 deltok 11 av medlemmene i Sunne Kommuner i det internasjonale prosjektet HEPRO.
Kilde: www.sunnekommuner.no

 



Mer om

Salutogenese Organisering av tjenester Dokumentasjon Øvrige artikler Helsefremming og forebygging Folkehelse

Les også

Publisert: 24/6/2013

Forskrift om journalføring

Publisert: 18/6/2015

Ungdomsrådet i Sortland imponerer alle

Publisert: 15/10/2010

Ungsinn – en kunnskapsbase over virksomme tiltak

Publisert: 30/12/2011

UNGDATA – Kartlegging av ungdommers oppvekstsituasjon

Publisert: 16/5/2013

Livskvalitet må vektlegges

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!