Metoden Housing First prøves stadig flere steder. I sommer, under den europeiske konferansen FEANTSA om hjemløshet, ble erfaringer med denne og andre tiltak i ulike land presentert. Samtidig ble det politiske ansvaret i et Europa med store og nye utfordringer knyttet til hjemløshet, diskutert.
I et sommerlig Paris svermer turistene rundt i byen. Byens mange severdigheter overstrømmes av nysgjerrige skuelystne, og rundt kafébordene syder det av liv og forlystelse. Det drikkes vin, det høres latter og samtaler løper om alt det forlystelige denne skjønne byen har å by på.
I den vakre renessansebygningen Hôtel de Ville, som ligger midt i hjertet av Paris, har det samlet seg 300 mennesker. De er ikke her for å beskue bygningens usedvanlig rike dekor eller billedskjønne utsmykninger. Tvert om, de er samlet for å drøfte et av de mest ekstreme utslag av fattigdom og sosial ekskludering: Hjemløshet.
Den europeiske organisasjonen FEANTSA arrangerer hvert år en felles europeisk konferanse om hjemløshet. Konferansen har blitt et sentralt forum for å knytte kontakter, diskutere utfordringer og dele erfaringer på tvers av landegrensene. Årets konferanse har et særlig fokus på politikkutformingen på feltet, og hvordan praktikere kan lære fra gode praksiser i andre land.
I følge tall fra EU er det mer enn fire millioner hjemløse i Europa – og tallet øker stadig. Samtidig står det mer enn 11 millioner boliger ledige. Flere av deltakerne på konferansen beskriver situasjonen som alarmerende, og det opprører mange at samfunnet og dets myndigheter virker helt handlingslammet med hensyn til å gjøre noe med situasjonen. Det er mer enn nok boliger til å huse de hjemløse. Problemet er at boligmarkedet og de sosialpolitiske virkemidlene ikke fungerer når det gjelder disse menneskene.
De to landene i Europa som trolig sliter aller mest for tida er Hellas og Italia. Den økonomiske krisen som særlig Hellas har opplevd de siste årene har ført flere mennesker ut i arbeidsløshet. Samtidig har lønninger og pensjoner blitt redusert. Inntektene har falt så mye at mange har måttet forlate sine boliger.
Hellas har aldri hatt sterke velferdsordninger. Det er familien som vanligvis har bidratt hvis familie og slekt har fått økonomiske eller sosiale problemer. Nedgangstidene har imidlertid rammet hele familier, med den følge at det ikke er noe sted å flytte til når man står på gata.
-Familiene har ikke ressurser til å takle den nye situasjonen, og vi vet at minst 17 000 lever på gata i Athen i dag, sier Maria Stratigaki.
Hun er viseordfører for sosiale tjenester i Athen, og var en av foredragsholderne på konferansen. For de som allerede var hjemløse har situasjonen gått fra vondt til verre. Det er liten tvil om at menneskeliv har gått tapt som følge av at de har havnet på gata.
-Situasjonen er trist og hjerteskjærende, men vi vet ikke hvor vi skal hente pengene fra, fortsetter Strategaki.
Hun forteller videre at Hellas har kommet inn i en ond sirkel der EU-lånene landet mottar går til å nedbetale gammel gjeld. Hjelpen fra Europa når derfor overhodet ikke de som trenger den mest.
På toppen av den økonomiske krisen kommer de stadig større gruppene av nye asylsøkere som landet også må håndtere. Sammen med Italia er Hellas det landet i Europa som tar i mot flest asylsøkere. Raffaele Tangorra, som arbeider i sosial- og arbeidsdepartementet i Italia, sier at Italia er i en nødsituasjon i dag på grunn av landets beliggenhet.
-Hver dag kommer hundrevis av flyktninger over Middelhavet som trenger tak over hodet og etter hvert et sted å bo. Italia er både destinasjon og transittland, og det krever store kostnader å håndtere situasjonen. Økonomien i landet er allerede hardt presset. Jeg er derfor lite optimistisk når det kommer til nye tiltak for de hjemløse, sier Tangorra.
Etter innleggene fra Hellas og Italia spør presidenten i FEANTSA, Mike Allen, i hvilken grad man kan stille politikere ansvarlig for situasjonen. Han viser til artikkel 25 i FNs menneskerettighetserklæring, som stadfester at bolig er et grunnleggende menneskelig behov. Allen sier at demokratiet kun fungerer som et demokrati dersom vi sikrer alle blant oss de rettighetene de har krav på. Dersom man ikke gjør bekjempelse av hjemløshet til en prioritet, kan man da bringe politikere for retten, spør han.
Allen spør også hvorfor det er slik at vi som individer og kollektivt samfunn tillater hjemløshet blant oss. Vi snakker varmt om fellesskap i taler og dokumenter, men når det kommer til stykket så vender de fleste av oss ansiktet bort når vi ser en hjemløs eller hjelpetrengende på gata. Den sprikende sammenhengen mellom liv og lære innhenter oss alle. Det er klart at dette handler om politiske prioriteringer, men det handler også om solidaritet, nestekjærlighet og likeverd.
Nick Henderson fra den britiske organisasjonen homeless link forteller at demografien blant hjemløse har endret seg radikalt de senere årene. Mens det tidligere ofte handlet om mennesker med store problemer relatert til rus og psykisk uhelse, så ser man i dag at hjemløse i dag i større grad også omfatter grupper som asylsøkere, flyktninger og immigranter. Det stiller samfunnet ovenfor nye utfordringer og vi som jobber med tematikken må tenke annerledes. Å oppleve hjemløshet innebærer en radikal form for marginalisering, og dersom situasjonen får utvikle seg så kan det føre til klasseskiller ingen av oss ønsker seg. Homeless link koordinerer en rekke prosjekter rettet mot hjemløshet. Henderson kan fortelle om svært gode resultater fra bl.a. Housing First prosjektene de har igangsatt.
En av foredragsholderne på en av de mange parallellsesjonene under konferansen var Björn Wäst fra Sverige. Han er enhetsleder for sosiale tjenester i Helsingborg kommune i Sverige. Wäst var invitert til konferansen for å fortelle om deres erfaringer med Housing First.
Helsingborg var blant de første kommuner i Sverige som startet opp Housing First-team. Etter en svært vellykket prosjektperiode ble tjenesten til en varig ordning i 2013. Wäst forteller at da de gikk inn for å gjøre Housing First til en permanent ordning, så bestemte de seg samtidig for at alle boligrelaterte tjenester i kommunen skulle arbeide etter grunnprinsippene i modellen.
-Men i stedet for å tenke at de positive erfaringene fra Housing First-prosjektet skulle sildre inn i de ordinære tjenestene slik man vanligvis tenker rundt prosjektarbeid, så gjorde vi heller det motsatte, sier Wäst.
-Vi bestemte oss ganske enkelt for at alle de andre tjenestene skulle lære seg Housing First, og arbeide etter prinsippene i modellen. Samtidig fortsatte Housing First teamet sitt arbeid. I denne prosessen har veiledning av ansatte vært like viktig som opplæring, sier han.
Wäst sier at en av de viktigste årsakene til at man har klart å forankre dette i kommunen handler om faglig engasjement hos nøkkelpersoner på ulike nivå i systemene. Wäst forteller at kommunen fortsatt har midlertidige boløsninger, men disse brukes først og fremst i forbindelse med krisesituasjoner og helt spesielle tilfeller.
Blant deltakerne på konferansen finner vi Elisabeth Franzen og Bente Lisbeth Svendsen fra Housing First-prosjektene i henholdsvis Bergen og Sandefjord. Begge synes det er nyttig og lærerikt å høre hvordan andre land arbeider med hjemløshet.
Franzen forteller at utfordringene man har i andre europeiske land åpenbart er atskillig mer omfattende enn i Norge, men samtidig handler det i bunn og grunn om det samme – mennesker som trenger et trygt og godt sted å bo. Svendsen forteller at andre lands erfaringer med Housing First har vært nyttige for hvordan Sandefjord kommune har utformet sitt eget prosjekt. Både Franzen og Svendsen lar seg inspirere av Helsingborg kommune, og hvordan de har tatt til seg Housing First-modellen og endret tjenestene som følge av erfaringene man gjorde seg under prosjektperioden.
Prosjektperioden for flere av Housing First teamene i Norge avsluttes i 2015. Hva som skjer etterpå er fortsatt uklart. Erfaringene de norske prosjektene har gjort seg virker veldig lovende, og det blir spennende å se om kommuner i Norge gjør som Helsingborg. Selv om vårt samfunn og våre velferdsordninger er ganske annerledes enn mange andre land, så er mange av grunnprinsippene i Housing First av universiell verdi og betydning. Et sentralt element i Housing First handler om å tenke annerledes (mindshift) om hvordan man kan løse hjemløshet. Det å gi mennesker muligheter til å skape seg et hjem, er å gi dem likeverd, håp, tro og optimisme om et bedre liv og framtid.
På siste dag av konferansen kommer regnet. Hjemløse i Paris samler seg vanligvis i avsidesliggende parker og plasser for natten, men regnet gjør av mange søker ly i portrom og fortau med takoverbygg. Ikke alle liker det. Noen jages bort av vektere, andre blir skjelt ut verbalt eller angripes fysisk. Mange steder har butikkeiere satt opp fysiske stengsler som effektivt hindrer folk å legge seg ned. Min ferd hjemover går via jernbanestasjonen Gard de Nord hvor hopetalls av hjemløse har samlet seg ved stasjonens bakre inngang. Det lille de har av klær og soveposer er gjennomtrukket av fukt. Mange virker utmattete, syke og forvirrede. Heller ikke her får de være i fred. Vekterne er ubønnhørlige i sin framferd og fjerner enhver som søker ly fra regnet.
Vi har alle en tendens til å assosiere andre mennesker med deres ytre. Og hjemløse mennesker bærer ofte på stigma det er vanskelig å bli kvitt. Dårlig moral, selvpåførte problemer og utnyttelse av velferdssystemet er merkelapper som går igjen. I tillegg kommer en rekke andre negative egenskaper som vi fordomsfullt legger til. Den ytre stigmatiseringen, den indre skammen og selvundertrykkelsen fører ofte til at bærere av stigma utestenges fra sosiale sammenhenger. Når vekterne på Gard de Nord fjerner hjemløse så gjør de trolig bare det de har fått beskjed om. Reisende som meg skal føle seg bekvem når vi ferdes rundt i byen. Det er den gamle historien som handler om «ute av øye – ute av sinn». Mon tro om verden endrer seg når jeg kommer tilbake til Norge?
NAPHA-nestleder Petter Dahle var i sommer på en konferanse om hjemløshet i Paris, der situasjonen for Europas fire millioner hjemløse ble diskutert.
Housing First var et av flere sentrale tema under konferansen.
I Helsingborg i Sverige jobber alle boligrelaterte tjenester etter grunnprinsippene i Housing First-modellen.
Dahle deltar i et nasjonalt nettverk for norske Housing First-prosjekter.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
