Det er et økende behov for verktøy som kan bidra til at den hjelpen folk mottar innenfor psykisk helse- og rustjenester er recoveryorientert. I et forskningsprosjekt i Helse Fonna har de oversatt Recovery Assessment Scale-revised (RAS-R) til norsk.
Recovery Assessment Scale er utviklet i USA i 1995, og er blitt brukt til å evaluere en rekke programmer innen recovery. Den finnes både i en lang og en kort versjon. Det er den korte versjonen som nå er oversatt til norsk og testet ved Helse Fonna HF.
Oversettingen er gjort i forbindelse med forskingsprosjektet ‘Korleis er behandlingslina i psykisk helsevern nyttig for tilfriskning? - brukarperspektiv på organiseringa av psykisk helsevern'. Prosjektleder er Eva Biringer, seniorforsker/rådgiver ved Seksjon for forskning på psykisk helse, Helse Fonna HF.
Målet med prosjektet er å undersøke hvordan helsetjenestene innen psykisk helsevern blir opplevd av den som benytter seg av tjenestene, og å gi ny kunnskap om hvordan en bedre skal organisere disse tjenestene sett fra brukerperspektivet (www.helse-fonna.no).
I en studie hvor den oversatte versjonen av RAS-R ble distribuert til 231 tjenestebrukere i både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester, har den norske versjonen av spørreskjemaet blitt prøvd ut. Resultatene viser akseptable psykometriske egenskaper når det gjelder konvergent validitet og reliabilitet, og støtter at RAS-R også er egnet til bruk i norsk språkdrakt og setting. Du kan lese mer om studien og resultatene av utprøvingen i denne artikkelen av Eva Biringer og Marit Tjoflåt:
Denne personorienterte versjonen av RAS-R fokuserer på ulike aspekter ved håp, og personens opplevelse av innflytelse og selvbestemmelse. Biringer sier at de er svært interesserte i å dele den norske versjonen av RAS-R med mange, og håper flest mulig får nytte av den i behandlings-, evaluerings- og forskingsarbeid.
"Mange klinikere opplever spørreskjemaet som et nyttig utgangspunkt for videre samtale med personene de har i behandling." Eva Biringer, Helse Fonna HF
Hun tar gjerne imot tilbakemeldinger fra behandlere, forskere og tjenester som tar i bruk den norske versjonen av RAS-R. Kontaktinformasjon: eva.biringer@helse-fonna.no.
I takt med økt utbredelse og endring til recoveryorienterte tjenester innen psykisk helsefeltet i Norge, er det nå flere tjenesteytere som etterspør recoveryorienterte kartleggings- og evalueringsverktøy. RAS er blant verktøyene som er mest fremhevet og omtalt i forskningslitteraturen om recovery (Borg mfl., 2013).
Når man skal vurdere å ta i bruk et recoveryorientert kartleggings- eller evalueringsverktøy, er det også viktig å kjenne til at det er ideologiske uenigheter om hvorvidt recovery kan måles. Noen mener at man ikke vil klare å ivareta recovery som en personlig prosess - med lokal og kontekstuell forankring - i et universelt skjema (Borg mfl., 2013). Samtidig er det utviklet et stort antall verktøy (Burgess mfl., 2011), som kan fremme implementering av recoveryorienterte praksiser.
I rapporten "Recoveryorienterte praksiser- en systematisk kunnskapssammenstilling" kan du lese mer om kartleggings-, evaluerings- og måleverktøy innen recovery. I artikkelen «Evalueringsinstrumenter om recovery» presenteres noen av de evalueringsinstrumentene som er mest omtalt i litteraturen som ligger til grunn for kunnskapssammenstillingen.
NAPHA er kjent med at det også er andre forskningsprosjekt som har oversatt og bruker RAS i datainnsamling.
Biringer, E., Tjoflåt, M. (2018). Validation of the 24-item recovery assessment scale-revised (RAS-R) in the Norwegian language and context: a multi-center study. BMC Health and Quality of Life Outcomes, 2018, Volume 16, Number 1, p. 1
Borg, M., Karlsson, B., Stenhammer, A. (2013). Recoveryorienterte praksiser - en systematisk kunnskapssammenstilling. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Burgess, P., Pirkis, J., Coombs, T., & Rosen, A (2011). Assessing the value of existing recovery measures for routine use in Australian mental health services. [Evaluation Studies Research Support, Non-U.S. Gov’t Review]. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry, 45(4), 267-280.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
