-Vær en bærer av håpet. Gå inn for å forstå, og vær nysgjerrig på folk. Møt dem som hele mennesker og ikke et sett med symptomer, oppfordrer Brox Haugen.

Innlagt i 18 år

Sammen med Frank Oterholt er han redaktør for den nye boka Mening og mestring ved psykoselidelser.

-Ideen til boka kom i forbindelse med at vi fylte 25 år, sier lederen for Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP).

I boka bidrar blant andre Arnhild Lauveng og Debra Lampshire, som begge er bevis på at man komme seg tilbake og fungere godt etter å ha vært innlagt med psykose.

-Debra var innlagt i 18 år på et stort sykehus utenfor Auckland i New Zealand. Først da sykehuset ble stengt kom hun seg ut derfra.

Vendepunkt

-Hun møtte en person som fortalte henne om hvordan han reparerte gamle biler, med en innlevelse som ga henne støtet til å forstå at hun måtte finne fram til det friske i seg selv, og selv gjøre noe for å realisere sin egne drømmer, forteller Brox Haugen.

Lampshire er i dag lærer på sykepleierutdanningen ved University of Auckland.

-Hun er fortsatt stemmehører, men hun lever et godt liv med det og inspirerer folk i alle deler av verden med måten hun deler sine erfaringer på, sier han.

• Se film om Debra Lampshire: Surviving schizophrenia

-Mye stigma

Brox Haugen viser til at psykosediagnosene har vært regnet for å være de mest belastende både for den det gjelder og de nærmeste, og de dyreste for samfunnet.

-Det har vært mye stigma rundt schizofrenibegrepet og psykoselidelsene. Nyere viten viser at det er all mulig grunn til optimisme og en positiv tilnærming til folk med psykoselidelser. For eksempel ser man gode resultater på psykososial tilnærming overfor unge folk som debuterer med psykoselidelser, sier han.

Musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi, arbeid, det å trekke inn familie og nettverk, er eksempler på slikt arbeid.

-Altfor ofte har vi hørt om at folk blir møtt med farmakologiske tilnærminger, og det alene. Det er veldig beklagelig, mener han.

Først relasjon – så verktøy

Å kjenne ulike terapiformer er helt sentralt, ifølge Brox Haugen.

-Men først må man bygge relasjonen gjennom å se mennesker som hele og meningsbærende vesener i en verden. Først når man kjenner folk og får et tillitsforhold til dem kan man ta frem verktøykassa, mener han.

Krasj med effektivitets-krav

Han viser til at det klassiske ved psykotiske personer er at de trekker seg tilbake. Dette fordrer en særlig utholdenhet fra terapeutene, for å få kontakt og oppnå en god relasjon.

-Ett av de grunnleggende trekkene ved mennesker med psykoselidelser er at de kan ha vanskelig for å forstå og tolke seg selv i forhold til omgivelsene. Let etter personen bak denne forvirringen. Alle uttrykksformer kan vi se på som beskyttelses- og mestringsstrategier. Ha tålmodighet, vær nysgjerrig, bruk måneder og år. Kravene til korte behandlingsforløp som er i dag vanskeliggjør det, mener han.

Forebygger i skolen

I boka møter man blant annet BUP Vest i Oslo, som jobber forebyggende i samarbeid med skolene.

-De har faste dager og møteplasser med lærerne, der de følger opp ungdommer som sliter. Det handler om å oppdage tidlig unge som kan utvikle alvorlige psykiske lidelser. Lærerne ser ofte tegn på mistrivsel tidligere enn mange andre fordi de kjenner elevene godt, påpeker han.

Studenter blir dyktigere

SEPREP ble dannet for 25 år siden av folk som hadde tro på individualterapi og miljøterapi ved psykoselidelser. Brox Haugen har jobbet der siden 2003. Han er stolt over hva senteret har oppnådd.

- Vi har utdannet nærmere 200 psykoterapeuter som jobber med individuell psykoterapi ved psykoselidelser. 3600 har gått vår tverrfaglige utdanning i psykososial rehabilitering. Evalueringer viser at de som utdannes hos oss blir dyktigere, tryggere og gjør en bedre jobb for mennesker med psykoselidelser, sier han.