–I samfunnet vårt er det slik at det som blir målt, blir viktig – det blir en del av tenkningen. Hva vi måler sier også noe om hvilke verdier et samfunn har. Det er en svakhet at vi ikke har mål for livskvalitet, sa helseminister Bent Høie da han 21. juni mottok rapporten «Gode liv i Norge, utredning om måling av befolkningens livskvalitet» fra helsedirektør Bjørn Guldvog.

-Det som gjør livet verdt å leve

Rapporten anbefaler en nasjonal måling av selvopplevd livskvalitet.

-Livskvalitet handler om det som gjør livet verdt å leve. Vi har gode målinger på fysisk helse i befolkningen, men vi har ikke gode nok data på hvordan folk faktisk har det. Når vi vet hvor viktig trivsel er for helsa, er det ønskelig å få dette bedre på plass, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Helsedirektoratets nettside.

-Har ikke satt kunnskapen sammen

Guldvåg viser til at livskvalitet er målt på ulike måter, som blant annet fysisk og psykisk helse, utdanning, økonomi, sosialt fellesskap og jobb.

-Vi har en del kunnskap om dette, men vi har ikke satt denne kunnskapen sammen, og vi mangler kunnskap om hvordan livet oppleves av den enkelte – den subjektive livskvaliteten. Og akkumulering av fordeler og ulemper, det vil si at det å lykkes på ett område bidrar til at man lykkes på annet området, er i seg selv et område verd å se på, sier helsedirektøren til Dagens Medisin.

For rettet mot å behandle sykdom

Helseminister Bent Høie mener helsetjenesten har sine begrensninger, ved at den i stor grad er orientert mot å behandle sykdom.

-Det er ikke så veldig verdifullt å sykle til jobb, hvis man har et arbeidsmiljø som ikke oppleves godt. Det er ikke så verdifullt å spise fem om dagen hvis man blir mobbet på skolen. Det er viktig at vi tenker at helsetjenesten i større grad skal bidra til at enkeltmennesket kan mestre sitt eget liv, sier Høie.

Rapporten «Gode liv i Norge, utredning om måling av befolkningens livskvalitet» er foreløpig ikke tilgjengelig elektronisk.