Pernille Bruusgaard skjønte ikke hvorfor pasientene hennes hadde så lange medisinlister. Da hun reduserte medikamentbruken, begynte fantastiske ting å skje.
-Pasienter som ikke har snakket på flere måneder begynner å prate. En kar i rullestol reiser seg opp og går. Store ting hender når de slipper å være dopet ned av alle disse medisinene, forteller Bruusgaard.
Da hun begynte som lege ved Smestadshjemmet i Oslo for rundt 10 år siden, ble hun overrasket.
-Det var svært lange medisinlister. Mange forskjellige leger hadde foreskrevet ulike medisiner de mente det ville være lurt for pasienten å ta. Vaktleger, vikarleger, sykehusleger, den tidligere fastlegen, sier Bruusgaard.
-Det virket som om medisinene bare ble lagt til og lagt til. Uten at noen så det i sammenheng.
-112 pasienter bodde på sykehjemmet da jeg startet i jobben. Jeg ble nysgjerrig på hvem de var, alle sammen, bak alle medikamentene, og jeg prøvde å snakke med dem, og de pårørende, om hvordan de opplevde situasjonen, forklarer Bruusgaard.
Det viste seg at mange av pasientene ikke kunne gjøre rede for seg.
De lange medisinlistene bekymret virkelig Bruusgaard. Hun bestemte seg for å se om medisinene virket som de var ment.
Hun oppdaget av det ikke var lett å finne ut hvilke sykdommer de eldre egentlig hadde. Men ved gradvis og forsiktig å redusere medisinene, i tett samarbeid med personale og pårørende, nærmet hun seg en slags kjerne.
-Det interessante var at vi kunne fjerne utrolige mengder tabletter uten at det skjedde noen verdens ting med fysiologien til pasienten, slår Bruusgaard fast.
-Ikke endret blodtrykket seg. Ikke fordøyelsen, søvnmønsteret eller inkontinensen. Da tenkte jeg at det var like greit at de ikke fikk alle disse medisinene!
Legen mener det er viktig å tenke ut fra hva som er pasientenes problem i dag, i stedet for å tenke kun ut fra diagnose.
- Pasientene er opptatt av falltendensen. Uroen og angsten. Smertene og fordøyelsen. Hvordan de har det, her og nå.
Man ser ofte at bivirkninger av medisin kan bli til hovedproblemer for pasienten.
-Vanlige bivirkninger er svimmelhet og fordøyelsesplager. Mer alvorlige bivirkninger er blødninger, hjerterytmeforstyrrelser og død.
-Mange av medisinene gir også angst, hallusinasjoner og smertetilstander. Og for å kurere dette, legger vi bare nye medisiner til, for å føle at vi handler. Det er alvorlig at vi overmedisinerer disse gamle pasientene i så stor grad. Vi kan ikke tillate oss å fortsette med det, sier Bruusgaard.
Der hun jobber, ser man ikke bare at noen av pasientene blir merkbart mye piggere, når medisinlistene blir kortere. Hele kulturen på sykehjemmet endrer seg.
-Når man slipper å løpe rundt og være så opptatt av medisindoser, får man får mye mer tid. Personalet får tid til å gi nærhet. De blir opptatt av pasienten som person, og å finne andre løsninger på pasientenes plager, enn å gi dem piller.
-Når man tar vekk medisiner, trer pasientens egentlige plager sterkere frem. Og det tverrfaglige teamet sin evne til å tenke kreativt, blir stimulert, forteller Bruusgaard.
Nye spørsmål dukker opp hos de ansatte. Hvorfor våkner Inga egentlig klokka fire hver natt? Kan de gjøre noe annet for henne enn å gi henne sovemedisin? Hvorfor har Kjell vondt i ryggen? Kanskje de kan prøve å stille inn rullestolen annerledes?
Nå ønsker legen å utfordre den medisinske verdenen.
-Vi sykehjemsleger er for påvirket av organspesialister og legemiddelindustrien, og gir pasientene våre alt for mye tabletter. Min erfaring er også at mange kroniske tilstander går over. Kanskje er ikke epilepsien livsvarig. Kanskje er heller ikke det høye blodtrykket det. Det må vi ta innover oss, sier hun.
Bruusgaard jobber nå som overlege på Bekkelagshjemmet, for Kirkens Bymisjon. Ennå hender det at de får inn eldre som står på 12 -15 medisiner daglig.
-Det er medisiner mot hjertesykdom, urininkontinens, allergier, depresjon, angst, uro, søvnforstyrrelser, diffuse smertetilstander. Alle er med på å forverre demenssykdom. De kan til og med fremskape demens, sier Bruusgaard.
Hun forklarer at en gjennomsnittlig sykehjemspasient i Norge får mer enn sju ulike medisiner om dagen.
-I mange tilfeller gjør medisinene pasientene verre, ikke bedre. Mer enn fire daglige legemidler gjør at man mister oversikten over hvordan medisinene virker. Mye av medisinene tar de også forebyggende. Men pasientene vil dø til slutt, uansett. Det er viktigere at de har det godt den siste tiden de har, enn at vi propper dem fulle med medisiner, slår hun fast.
-Og på Bekkelagshjemmet har vi nå redusert medisinbruken med over 50 prosent, til under tre medisiner daglig i gjennomsnitt per pasient!
Forskning viser at eldre tåler medisiner mye dårligere enn yngre.
-Samtidig vet vi hvilken stor effekt de har av trygghet, pleie og aktivisering. Det er helt utrolig at vi holder på med alle disse medisinene fremdeles, poengterer Bruusgaard.
-De eldre er i en tid av livet som kan være preget av sorg og tap. Tap av ektefelle, hjemmet sitt, posisjon, funksjon. Men det er mye vi kan gjøre. Tiltak som er mer til hjelp for pasientene enn medisiner er, sier hun.
Hun har undret seg i årevis. Det startet for ti år siden, da hun oppdaget de lange medikamentlistene.
Bruusgaard føler at hun har stått mye alene. At hun fremdeles gjør det.
-Jeg synes det er rart at ikke flere sykehjemsleger i Norge tenker som meg. Vi vet jo at vi tar livet av pasientene med alle medisinene. Og det synes jeg er verre enn at de dør av sykdommen sin.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
