Det sier Siv Åse Syrstad, leder for psykisk helse- og rustjenesten i den nye storkommunen Orkland i Trøndelag, som får 20 000 innbyggere.

-Det viktigste målet for oss er å få til like gode tjenester til alle, også for de som bor helt i utkanten. Alle skal ha lavterskeltjenester i sitt nærmiljø, som dagsenter, treffsted, dagaktiviteter og friluftslivgruppe, sier Syrstad. 

-Stor omstilling

Den største utfordringen for å lykkes mener hun vil være å få alle ansatte med på laget.

-Vi startet for to år siden, fire fagledere i kommunene, med å identifisere risikofaktorer ved omstillingen og hvordan vi skulle håndtere de. Den største risikofaktoren vi så var motstand mot endring. Det blir en stor omstilling for mange ansatte, særlig de fra mindre kommuner, sier hun.

Tjenesten får hovedkontor i det som til nå har vært Orkdal kommune, og som med sine 12 000 innbyggere er klart størst av de fire kommunene som slås sammen.

-Vi setter sammen tre team på tvers av tidligere kommunegrenser, som med inntil en times kjørevei skal nå ut til alle innbyggerne i kommunen. Arbeidet på forhånd med å få teamene sammensveiset, og med å etablere recovery og kognitiv praksis som felles faglig plattform, har gått over all forventning. Men det er når vi starter opp på nyåret, til ny arbeidshverdag og for mange både nytt oppmøtested, nye kolleger og nye arbeidsoppgaver, at vi virkelig får se hvordan det går i praksis, sier Syrstad.

Plassert i selvvalgt team

Tjenesten vil disponere godt med kontorplass, blant annet i rådhus som legges ned i de tidligere kommunene.

-Jeg kommer til å bytte på å være tilstede på de ulike kontorene, sier Syrstad.

Hun tror prosessen i forkant, med at alle 44 ansatte var med på å bestemme faglig plattform og hvilket team de skulle jobbe i, har vært viktig.

-Ingen er plassert i team og med oppgaver de ikke ønsket seg. Vi vil legge vekt på kompetanseutvikling i medarbeidersamtaler, og bli enig med ansatte om hvilken retning deres karriere skal ta, understreker hun.

-Redd alt blir sentralisert

Line Fagerli er spesialsykepleier i psykisk helse- og rustjenesten i Meldal kommune, som har nesten 4000 innbyggere og ligger 40 minutter unna Orkdal sentrum med bil.

-Jeg får oppmøtested i Meldal, som var viktig for meg å bli hørt på med to mindre barn og en mann som jobber offshore. Så blir det også noen faste dager og møtetidspunkt i Orkdal, sier hun.  

Hun er spent på om den nye tjenesten klarer å være like tett på brukerne som før.

-Man blir jo redd for at alt etterhvert skal bli sentralisert, og at alle kontorene på sikt havner i Orkdal. Samtidig har lederne våre har sagt at vi skal være der brukerne er, så de har gitt oss positive signaler om at vi skal være tilgjengelige ute i distriktene også, sier hun. 

Glad for å jobbe spesialisert

Hun ser positivt på å få jobbe mer spesialisert.

-Vi får muligheten til å bli bedre på spesifikke områder, i stedet for å gjøre og kunne litt om alt, mener Fagerli.

Selv skal hun bli del av et tverrfaglig team som er spesielt rettet mot mennesker med kortvarige, lettere til moderate angst- og depresjonsproblemer.

-Vi begynte å snikinnføre samarbeid før vi nå blir Orkland. De andre i teamet der jeg skal jobbe har mye god kompetanse innen blant annet kognitiv terapi. Jeg ser frem til på lære mer om det, samtidig som det er viktig å huske på å ikke bli for metodefokusert, og forstå at det grunnleggende for å kunne hjelpe er å ha ferdigheter til å kunne bygge en god relasjon, mener hun.

Nye medspillere 

Fagerli sier det vil ta tid å bygge opp en ny forståelse av hvilke tjenester man nå bør samarbeide med. 

-Nå når vi har vært Meldal har vi vært en liten kommune, hvor vi vet hvem vi skal spille ball med. Det vil ta tid å lære å kjenne alle nye man skal samarbeide med, og hvem man skal ringe til. Det vil på sikt bli bra, men kan nok bli litt utfordrende i startet, tror hun.

-Lettere å søke hjelp

Spesialsykepleier Hege Lie Dragseth i gamle Orkdal kommune tror overgangen blir mindre for de fra den største kommunen enn for de som jobber i de mindre kommunene.

-Siden det er flest innbyggere her, har vi også ofte flere brukere å følge opp per ansatt. Mens bare jeg alene har 30 brukere, så kan Agdenes ha 30 brukere på to ansatte. Hos dem vil jo brukerne da få et bredere tilbud enn våre har fått. Nå vil det bli jevnere fordelt. Men jeg tror det at vi nå har egne mer spesialiserte team for de ulike brukergruppene vil gjøre at vi har mer kompetanse å møte brukerne med, sier hun.

Dragseth tror også brukerne kan oppleve at det blir lettere å ta kontakt med psykisk helse- og rustjenestene nå. 

-På en side kan man si at det er praktisk at de som bor i utkanten følger opp de i utkanten, og blir godt kjent med deres situasjon. På en annen side kan vi nå lettere løse situasjoner der brukere synes det er vanskelig å få hjelp av noen de vet om eller kjenner. Hvis jeg for eksempel reiser til Lensvik i Agdenes kommune hvor det er små forhold, kan det bli lettere for brukerne å oppsøke hjelp fordi det ikke blir så nært, mener hun.

-Godt rigget

Leder Siv Åse Syrstad er forberedt på økt motstand når den nye kommunen er oppe og går fra 1. januar, men tror de er godt rigget til å gjøre overgangen god for både brukere og ansatte.

-Når ansatte berøres av reisetid til og fra jobb, og kanskje mindre selvstyring i eget arbeid, så vil motstanden vi ikke har sett ennå komme. Jeg mener vi har lagt til rette for god medvirkning og oppfølging av den enkelte ansatte, med hyppige medarbeidersamtaler og møter i arbeidsmiljøgruppe bestående av ledere, tillitsvalgte og verneombud, sier hun.

Hun peker også på at de har søkt og fått midler fra Fylkesmannen, slik at de kan legge til rette for kompetanseheving som de ansatte ønsker seg.

-Vi skal være offensive også fremover med å søke. Dessuten har vi et nytt kommunestyre på plass, med politikere som er opptatte av fagområdet vårt, og som har vært rause med å bevilge penger til oss, sier hun.