Psykomotorisk fysioterapeut Eva Bjelland  er kollega med de andre i Mestringsenheten for psykisk helse og rus i Namsos kommune. Alle har kontor i samme etasje.

-Jeg er heldig som har fått lov å bli en del av et miljø som dette. Her er det bred tverrfaglig kompetanse, mye erfaring og engasjerte medarbeidere.

-Men det er nok ganske unikt, at en kommune ansetter en psykomotoriker på denne måten, sier hun.

Har funnet god samarbeidsform

Hun forklarer at det har tatt litt tid å finne en arbeidsform der hun som psykomotorisk fysioterapeut utfyller det samlede tjenestetilbudet i mestringsenheten.

-Men nå har vi blitt kjent med hverandre og funnet ut av hvordan vi kan samarbeide på en god måte.

-Når brukeren kommer, er det samtaletilbud inn en dør, psykomotorisk fysioterapi (PMF) inn en annen. Tilbudene henger sammen. Noen ganger jobber vi parallelt, andre ganger er det hensiktsmessig å ha ett tilbud om gangen.  Jeg tror de som kommer hit for å få hjelp føler seg godt ivaretatt av dette. De kan begynne med samtalebehandling, for eksempel. Og dersom behandleren tror de kan ha nytte av psykomotorisk fysioterapi, slipper de å dra et nytt sted. Det er her alt foregår.

Kroppen sier ifra på mange måter

Personene hun hjelper kan ha symptomer som angst, uro, depresjon, utmattelse og søvnvansker

-Ofte dreier det seg i tillegg om ulike smertetilstander som vond rygg/nakke, hodepine, magesmerter og svimmelhet. Jobben min er å bidra til at de som jeg hjelper får en forståelse av symptomene som de strever med, slik at det henger sammen og gir mening. Kroppen sier ifra på mange måter, når noe ikke er som det skal. Psykiske plager kan gi fysiske symptomer og motsatt. Alt henger sammen med alt, sier Bjelland.

Symptomet kan være ressurs

Det kan være at man har all verdens med diagnoser. Psykomotorisk fysioterapi har uansett fokus på symptomer og strategier. Aktuelle spørsmål da er:

1. Hvorfor har pasienten disse symptomene?
2. Hvilken funksjon har etablerte strategier?
3. Har man laget seg en beskyttelse mot noe, som hemmer en? Noe man ikke kommer ut av.

-Kroppslige plager kan fortelle en historie om tilpasning som over tid ikke er bærekraftig. At kroppen protesterer og gir beskjed i form av plager, skal vi egentlig være glad for. Det gir oss en mulighet til å stoppe opp og endre kurs.

Vi psykomotorikere prøver å finne ut av dette, og å lære pasienten å gi slipp på ugunstige spenningsmønstre og finne mer hensiktsmessige strategier. Jeg tror at jeg og de andre behandlerne i enheten utfyller hverandre godt, og at vi kan gi pasientene en ganske bra pakke, for å gjøre livene deres bedre.

Trengs flere psykomotoriske fysioterapeuter i kommunene

Hvor sjelden vare er egentlig Bjelland? Hun kjenner ikke til andre psykomotoriske fysioterapeuter som er ansatt innen psykisk helse og rus i kommunehelsetjenesten.

-Fysioterapeuter med min bakgrunn jobber som regel enten med kommunale driftstilskudd, og er da selvstendig næringsdrivende, eller i spesialisthelsetjenesten.

Bjelland skulle gjerne sett at flere psykomotoriske fysioterapeuter hadde vært ansatt i det tverrfaglige tilbudet innen psykisk helse og rus i kommunene.

-Dessverre er det underskudd på denne kompetansen over hele landet, og på alle nivå i helsetjenesten. Det er veldig synd, fordi PMF bryter med tradisjonell medisinske dualisme og reduksjonisme, som i stor grad preger organisering og tankegang i helsevesenet i dag. Å kunne tilby et korrektiv til enten/eller –tankegang oppleves meningsfullt.

-Det er ikke kropp eller sinn, syk eller frisk. Men alltid begge deler!

Følelsesregisteret er veldig kroppslig

Noen pasienter kommer til Bjelland med henvisning fra lege, andre på eget initiativ. Atter andre ganger er det behandlere i den øvrige tjenesten som tilbyr eller foreslå PMF for pasientene. Og kroppen er inngangen, i behandlingen.

-Mye av det kroppslige ligger utenfor bevisstheten, og er ikke alltid tilgjengelig kognitivt. Følelsesregisteret vårt er egentlig veldig kroppslig. Bare tenk på begrepene «boble av glede», og «tynges av sorg». Skal vi vite hvordan vi har det og hva vi trenger, for å navigere godt i livet, så er vi avhengig av kontakt med kroppen, slår Bjelland fast.

Å sette grenser, bli tydelig og ta plass

Underveis i timen kommer det ofte opp tema, som hvor stor mulighet klienten har hatt til å agere på eller ha en bevissthet om sine følelser.

-Hvis du for eksempel har et problematisk forhold til sinne, kan det bli vanskelig for deg å sette grenser på en god måte. Da blir det viktig å jobbe med mer autonomi på dette området.

-Målet er å hjelpe pasienten til å ta bedre vare på seg selv. Det kan være at vedkommende trenger å tåle mer av sine egne vanskelige følelser og å etablere medfølelse med seg selv. Og at vedkommende samtidig skal klare å sette grenser for seg selv, tåle å bli litt mer tydelig og ta litt mer plass.

Vil få fram en reaksjon

-Dersom vedkommende har måttet legge bånd på seg og ikke fått uttrykt seg som seg selv, vil det få konsekvenser både kroppslig, mentalt og relasjonelt. Dette tar vi utgangspunkt i, i timen. 

-Et eksempel kan være å utforske hvordan vedkommende forholder seg til smerte. Hva er reaksjonen på smerten? Biter hun tennene sammen og holder pusten? Sier hun au og sier ifra? Det er den siste reaksjonen jeg er ute etter. Og det kan vi øve på sammen.

Trening med FACT-brukere

Bjelland driver blant annet en treningsgruppe for FACT-brukere i Namsos sammen med en ansatt i FACT.

-Dette er en veldig god erfaring. Vi vet at denne gruppen har dårligere fysisk helse og kortere forventet levetid enn resten av befolkningen. Det ønsker vi å gjøre noe med.

-Opplegget er ganske ordinært, med basisøvelser for kondisjon og styrke, hvor alle oppfordres til å yte etter evne og gjøre individuelle tilpasninger. Målet er å gi deltagerne opplevelsen av å ha en kropp som fungerer, og at det å bevege seg er kilde til glede og mestring.

-Og så har vi den sosiale effekten. Det er fint å kunne gjøre noe sammen med andre.

Viktige observasjoner

Når hun har en pasient, ser hun etter dette: Hvordan er kontakten med kroppen? Er det frihet i pust og bevegelser? Hvordan er evnen til å beskrive indre opplevelser?

-Pasienten og jeg snakker sammen underveis i timen. Berøring er et viktig moment, ikke minst som bekreftelse og anerkjennelse. Å utforske kroppslig reguleringsevne gjennom bevegelser og øvelser er også sentralt.

Etter behandlingene sier ofte klientene at de forstår seg selv bedre.

-Da er jeg fornøyd. Da er de på rett vei mot å få det bedre.

Bildetekst: AKTUELT: Psykomotorisk fysioterapeut Eva Bjelland har kontor sammen med resten av Mestringsenheten, midt i sentrum av Namsos. Hun er en sjelden fugl i norsk kommunehelsetjeneste.