– I stedet for å legge et gullegg hver for oss, har vi lagt et sammen, og etablert Hallinghelse. For å nå flest mulig brukergrupper, har vi valgt å skape mange kurs for innbyggerne.
AKTUELT: Ragna Torkelsgard koordinerer nettverket «Selvhjelp i Hallingdal». – Mandatet til selvhjelpsgruppene er forankret hos helse- og omsorgslederne i alle kommunene. Hver kommune har sin ressursgruppe som er dynamisk, og består av kommunalt ansatte fra de psykiske helsetjenestene, Frisklivssentralen, Frivilligsentralen og ellers frivillige ildsjeler og brukerorganisasjoner, forklarer hun. (FOTO Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: Ragna Torkelsgard koordinerer nettverket «Selvhjelp i Hallingdal». – Mandatet til selvhjelpsgruppene er forankret hos helse- og omsorgslederne i alle kommunene. Hver kommune har sin ressursgruppe som er dynamisk, og består av kommunalt ansatte fra de psykiske helsetjenestene, Frisklivssentralen, Frivilligsentralen og ellers frivillige ildsjeler og brukerorganisasjoner, forklarer hun. (FOTO Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Det sier Ragna Torkelsgard, koordinator for læring og mestring, i Hallinghelse. Hallinghelse er et helsesamarbeid de seks kommunene i Hallingdal har etablert for å gi innbyggerne gode, målrettede psykiske helse – og omsorgstilbud.
– Vi satser på velferdsteknologi, læring og mestring og selvhjelpsgrupper. Sistnevnte drives i samarbeid med frivilligheten.
– Det er særlig viktig å nå pårørende. Å gi dem hjelpen de trenger.
Innbyggerne i de seks kommunene har tilbud om kurs innen friskliv, læring og mestring. Det er de psykiske helsetjenestene i kommunene og Frisklivssentralene som står bak de fleste kursene, mens Hallinghelse koordinerer kursene.
– Noen eksempler: Sov Godt, Tobakksfri, Snussluttekurs, Bra Mat (praktisk matlaging, Tankevirus, Livsstyrketrening, Hverdagsglede, Kurs i mestring av belastning (KiB), Oppmerksomt nærvær i naturen, Mindfulness, selvhjelps/mestringsgrupper. Sorggrupper, Foreldreveiledning.
– Kursene handler mye om livsstil og hvordan vi kan endre ugunstige mønster, deriblant hvordan tanker og følelser påvirker oss. Selvhjelps/mestringsgrupper handler om erfaringsdeling for økt mestring, sier Torkelsgard.
Målgruppe for kursene er primært personer over 18 år, men noen av kursene er åpne for de fra 16 år. Innbyggere i alle kommunene i Hallingdal kan delta.
– Kursene/gruppene er åpne for alle som måtte ønske en endring. Vi ser at selvhjelpsgruppene er et stort behov blant pårørende. Vi har grupper for foreldre til barn/unge som sliter med ufrivillig skolefravær og for pårørende til barn/unge med autisme eller andre nevroutviklingsforstyrrelser.
– I tillegg har vi selvhjelpsgrupper for pårørende til alvorlig syke og pårørende etter selvmord. I høst skal vi også starte pårørendegrupper i forhold til rus, demens, samt en sorggruppe for samlivsbrudd.
– I tillegg er det diagnosespesifikke kurstilbud fra spesialisthelsetjenesten lokalt på Hallingdal Sjukestugu.
Kursene er i regi av ulike avdelinger i kommunene: De psykiske helsetjenestene, Frisklivssentraler, Helsehus, Mestringsavdeling, Familiens Hus. Torkelsgard er ansvarlig for noen kurs, i regi av jobben hun har i Hallinghelse.
– Selvhjelpsgruppene er i regi av nettverket «Selvhjelp i Hallingdal», og mandatet er forankret hos helse- og omsorgslederne i alle kommunene i Hallingdal. Jeg koordinerer nettverket. Hver kommune har sin ressursgruppe som er dynamisk, og består av kommunalt ansatte fra de psykiske helsetjenestene, Frisklivssentralen, Frivilligsentralen og ellers frivillige ildsjeler og brukerorganisasjoner.
– I tillegg er NAV og kirken representert i noen av ressursgruppene, sier Torkelsgard.
– Kirken er en del av nettverket, som mange andre. De har kontakt med mange personer som kan være med i gruppene. De driver sorggrupper og har mye erfaring med å drive grupper.
Kursene og gruppene er et interkommunalt tilbud og foregår i kommunale bygg. Torkelsgard forteller at det er nok av folk som kan ha nytte av tilbudene i Hallingdal. Likevel kan rekruttering være utfordrende. De jobber mye med å gjøre tilbudene kjent, og har laget kursportalen www.kursihallingdal.no, der folk kan gå inn på kursene og melde seg inn på nett.
– I tillegg bruker vi Facebook mye, både Hallinghelse sin side, Selvhjelp i Hallingdal sin side og kommunene sine egne FB-sider. Vi kjører også en annonse i lokalavisa Hallingdølen hver 14.dag, med oversikt over de seks kommende tilbudene, forklarer hun.
De psykiske helsetjenestene i kommunene er godt kjent med tilbudene og rekrutterer brukere ut til kursene så godt de kan, ifølge Torkelsgard.
– Flere av kommunene ønsker å satse på gruppetilbud, for å korte ned individuelle konsultasjoner. Alle kommunene satser på lavterskeltilbud, og de fleste avdelingene har lavterskelteam hvor man raskt kan få en samtale.
– Vi har tro på at dette er veldig viktig, og at innbyggere får tilbud om gode, eksisterende gruppetilbud de kan ha nytte av.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?