Å omtale selvmord i media er omdiskutert. Frykten for smitteeffekt er sterk. Samtidig har medievirkeligheten endret seg enormt de siste årene. Er det på tide med større åpenhet rundt selvmord?
SELVMORD: Temaet berører oss ekstra sterkt. Det handler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet. Hvor mye åpenhet skal media tillate seg i omtale av selvmord? Dette ble debattert på den nasjonale krisekonferansen.
SELVMORD: Temaet berører oss ekstra sterkt. Det handler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet. Hvor mye åpenhet skal media tillate seg i omtale av selvmord? Dette ble debattert på den nasjonale krisekonferansen.
Vær Varsom-plakaten er et sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 og er siden revidert en rekke ganger av organisasjonen Norsk Presseforbund. I 1975 slo den fast at "selvmord skal som hovedregel ikke omtales". Med virkning fra 1. januar 2006 ble de tidligere strenge reglene vedrørende omtale av selvmord endret til: "Vær varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjons behov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger." Norsk presseforbund har en egen veileder om hvordan omtale selvmord.
Nasjonal konferanse arrangert av DPS Gjøvik og Fylkesmannen i Innlandet.
8. gang konferansen avvikles. Temaet i 2 019 erselvmordsrisiko og selvmord. Hva gjør vi? Oppfølging og støtte.
I programkomiteen har disse instansene vært representert: RVTS Øst, NTNU Gjøvik, Regionalt kompetansesamarbeid Gjøvikregionen, NAPHA, Leve, Mental Helse, Rio og Sykehuset Innlandet HF.
Selvmordsrisiko og selvmord sto på agendaen under den nasjonale KRISE-konferansen 11. november 2019. Hvordan bør selvmord omtales i media fremover? Og trenger media Vær varsom-plakaten (VVP), var noen av spørsmålene som var oppe til debatt.
Helst siden Vær Varsom-plakaten ble innført i 1936, har det vært en hovedregel i media å ikke omtale selvmord, selvmordsforsøk og psykisk sykdom, bortsett fra i helt ekstraordinære tilfeller. Eksempelvis var det ingen av de seriøse avisene som i 1992 omtalte selvmordet til statsminister Gro Harlem Brundtlands sønn.
I 2006 ble Vær varsom-plakaten endret i forhold til selvmordsomtale, men fortsatt er dette et presseetisk minefelt.
I paneldebatten under krisekonferansen var det enighet om at media fortsatt må utvise varsomhet, hensyn og kløkt ved omtale av selvmord. Samtidig tok flere til ordet for større åpenhet og at det må bli slutt på kryptiske omskrivninger.
Reidun Kjelling Nybø, ass. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er ikke i tvil om at media skal ha en vær varsom-plakat og at den bør ha et punkt som gjelder selvmord.
- Men, vi bør ta omtalen av selvmord oftere opp til diskusjon. Det skjer ikke så ofte i forhold til de andre presseetiske spørsmålene vi står i hver dag i media, sier Nybø.
Nybø har jobbet som helsejournalist i mange år og har laget en veileder om selvmordsomtale for Norsk presseforbund.
Jon Schultz, i LEVE - landsforeningen for etterlatte ved selvmord, synes også at et sensurverk, som VVP, er viktig.
- Samtidig synes jeg pressen burde vært flinkere til å ta opp selvmord som samfunnsproblem, sier Schultz.
Nybø mener at norske media ikke har omtalt selvmord nok, og at det sjeldent skjer presseetiske overtramp. Hun framhever at omtale av selvmord vil redusere tabu, gi mer kunnskap og kan være med på å vise andre utveier.
- Det har blitt mye mer åpenhet både i media og samfunnet for øvrig, i forhold til selvmord. Men fortsatt er det en vei å gå. Balansegangen er vanskelig, men jeg tror punktet i VVP fra 2006 er moden for utskifting. Dagens ordlyd er problematisk og kan bidra til at det ikke blir nok åpenhet, sier Nybø og tilføyer:- Pressetikken er i endring og både NRK og TV2 omtaler selvmord mer åpent nå enn for noen år tilbake.
Psykolog Tormod Stangeland mener det er naturlig at selvmord omtales i media:
- Det er bra vi snakker om selvmord. De jeg kjenner til er de som tenker på selvmord og snakker om selvmord. Det er naturlig at selvmord er noe det snakkes om i mediene også, poengterer Stangeland.
1. Vær åpen: Det er alt for lite omtale av selvmord som samfunnsproblem. Tenk på hvor ofte vi omtaler trafikkulykker som samfunnsproblem i forhold til med selvmord. Det er et større problem at norske medier omtaler det for lite, enn for mye.
Sommeren 2019 i avisa Nordland, formidlet prest Odd Eidnet, på vegne av familien, at fotballspiller Arild Berg "valgte å forlate oss". Slike formuleringer blir vanligere, og kan rydde spekulasjoner unna vei.
2. Unngå omskrivinger: Media har skrevet om i stedet for å skrive det direkte, og latt publikum selv tolke. Det har vært typisk å skrive at en person er "funnet død", slik som her i 2006: "Forretningsmannen Svein Erik Bakke ble funnet død i en leilighet i Oslo i går ettermiddag. Politiet opplyser at det ikke er noe som tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet."
3. Vær forsiktig med detaljer: Tenk gjennom detaljnivået. Ord og bilder er mektige våpen.
4. Vis hensyn overfor de etterlatte: Vi skal vise respekt for menneskers privatliv, og vi skal ta hensyn til mennesker i sorg og sjokk.
5. Vær på vakt mot glorifisering: Dette gjelder særlig kjendiser. Det kan være en tendens til å si "endelig fikk han fred", men det kan oppleves som en berømmelse av handlingen.
6. Avklar rollen din: Still de vanskelige spørsmålene, ikke glem jobben som journalist. Journalister er medmennesker, men ikke psykologer.
7. Ta med informasjon om hvor man kan søke hjelp.
8. Bidra til å avkrefte mytene når det gjelder selvmord:
*Det er farlig å snakke om selvmord.
*Den som snakker om å ta sitt liv, gjør det ikke.
*Hvis noen har bestemt seg er det umulig å hindre dem.
*De fleste selvmord kommer som lyn fra klar himmel og er umulig å forebygge.
*Antall selvmord bare øker og øker.
*Selvskading = selvmord
*Selvmord er knyttet til spesielle årstider og høytider.
9. Våg å gå nye veier: I omtale av selvmord i trafikken kan en løsning være å skrive: Tror 182 trafikkdødsfall er selvmord. Andre eksempler er VG som hadde en sak om "Bestefars selvmord" hvor de fikk belyst at en del eldre velger å avslutte livet sitt. Adresseavisen hadde dessuten en sak om Lesernes håp-historier.
10. Fortell om de etiske valgene underveis: Fortell at dere har tvilt dere frem til hva som er riktig og ikke, når dere skriver om selvmord. F.eks. NRK: Derfor skriver vi om selvmord i trafikken.
Vær Varsom-plakaten er et sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Plakaten ble første gang vedtatt i 1936 og er siden revidert en rekke ganger av organisasjonen Norsk Presseforbund. I 1975 slo den fast at "selvmord skal som hovedregel ikke omtales". Med virkning fra 1. januar 2006 ble de tidligere strenge reglene vedrørende omtale av selvmord endret til: "Vær varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjons behov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger." Norsk presseforbund har en egen veileder om hvordan omtale selvmord.
Nasjonal konferanse arrangert av DPS Gjøvik og Fylkesmannen i Innlandet.
8. gang konferansen avvikles. Temaet i 2 019 erselvmordsrisiko og selvmord. Hva gjør vi? Oppfølging og støtte.
I programkomiteen har disse instansene vært representert: RVTS Øst, NTNU Gjøvik, Regionalt kompetansesamarbeid Gjøvikregionen, NAPHA, Leve, Mental Helse, Rio og Sykehuset Innlandet HF.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?