Fire av ti som har vært sykmeldt i over ett år med psykiske vansker, kommer delvis eller helt tilbake i jobb med tiltaket Senter for jobbmestring. Se foredrag med forsker Silje E. Reme.
I videoforedraget ovenfor ser du Silje E. Reme, førsteamanuensis v/Psykologisk institutt i Oslo, presentere resultatene fra effektstudien av NAV-tiltaket Senter for jobbmestring på TEDxArendal (2014). Den gang var hun forskningsleder i gruppen Stress, helse og rehabilitering i Uni Research Helse. Studien ble utført på oppdrag for NAV med midler fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Det er en av de første randomisert-kontrollerte studiene som er gjort om et NAV-tiltak, og effektevalueringen viser meget gode resultater. Senter for jobbmestring får flere i jobb skrev napha.no da vi omtalte forskningsprosjektet i 2013. I 2015 ble studien publisert i Occupational & Environmental Medicine, og vi har oppsummert den kort.
Tiltaket Senter for jobbmestring skal hindre at personer med lettere psykiske vansker faller ut av arbeidsmarkedet og hjelpe de som alt har falt ut tilbake til jobb. Forskningsgruppen ved Uni Research Helse kunne blant annet konkludere med at fire av ti som har vært sykmeldt i over ett år med psykiske vansker, kommer delvis eller helt tilbake i jobb med tiltaket Senter for jobbmestring.
I likhet med for eksempel Rask psykisk helsehjelp er Senter for jobbmestring et lavterskel tilbud som benytter seg av kognitive verktøy, og det er et poeng å komme tidlig inn for å hindre at problemene setter seg. Det kan være interessant å se på likhetstrekk mellom de to typene tilbud og hvordan de på positiv måte forhindrer sykefravær. Rask psykisk helsehjelp-prosjektet i Notodden har for eksempel hjulpet flere til å kunne stå i arbeidslivet.
I foredraget forteller Reme om Norge som et av verdens beste land å bo i med sin oljerikdom og gode velferdsordninger, men på tross av dette har et svært høyt sykdomsfravær. Hun påpeker at politikere som ønsker å stramme inn på sykelønnsordningen for å tvinge folk i arbeid, glemmer å tenke på de langsiktige konsekvensene, nemlig at flere folk kan ende opp med arbeidsledighet, uføretrygd og dårligere livskvalitet. Det å tvinge folk i arbeid kan kanskje gi effekter på kort sikt, men ikke på lang sikt, fordi det ikke tar hensyn til de underliggende årsakene til sykefraværet.
Reme taler for et sterkere og mer bærekraftig system som møter de sykemeldtes underliggende problemer. Det kan føre til at folk blir både friskere, får økt livsglede og mestrer å være i jobb. Hun viser her til effekten Senter for jobbmestring hadde på langtidssykefravær som følge av depresjon, angst, og andre psykiske lidelser. Tiltaket får dem tilbake i arbeid.
Effektstudien er randomisert-kontrollert med bruk av kontrollgruppe, noe som kan gi sikrere svar enn for eksempel kun en før-og etter-test kan gi, mener Silje Reme i foredraget.
De totalt 1193 personene i forsøket ble tilfeldig fordelt i to grupper. Halvparten fikk hjelp ved Senter for jobbmestring og sammenligningsgruppen fikk vanlig oppfølging gjennom NAV, fastlege eller øvrige tjenester.
Det er interessant at resultatene viser at effekten for langtidssykemeldte var langsiktig og spesielt god for de som hadde hatt lengst fravær fra jobb- Dobbel så mange i intervensjonsgruppen kom tilbake i jobb - sammenlignet med deltakerne i kontrollgruppen (disse deltok i vanlige NAV-tiltak). Resultatene viser også mindre symptomer og økt livskvalitet.
En kost-nytte vurdering av prosjektet for de langtidssykemeldte viste nesten fem millioner kroner spart årlig.
Silje Reme trekker fram gode verktøy og støtte som de to viktigste årsakene for suksess:
Praktiske verktøy for å håndtere symptomene i hverdagen er viktig. Reme gir oss i videoen gode eksempler på hvordan terapeuten jobber for å gjenoppbygge selvtilliten hos de sykemeldte, og gi dem det "dyttet" de trenger for å finne troen på at de kan mestre både jobb og hverdag. Mens arbeidskonsulenten hjelper til med praktiske ting som å jobbe med CV, forberedelse til jobbintervju og annet. Hun trekker fram at selvtilliten svikter etter relativt kort tids sykefravær, og terskelen for å komme tilbake i jobb blir høyere og høyere etter som ukene går.
Silje Reme forteller oss at de langtidssykemeldte er vanlige mennesker som meg og deg, når ting skjer i livet som påvirker vår evne til å mestre. Hun mener sykelønnsordningen slik vi kjenner den i Norge fungerer som et effektivt sikkerhetsnett, men at det også kan ha en bakside hvis man ikke får nødvendig hjelp og støtte i situasjoner hvor man trenger det, men rett og slett faller ut av arbeidsmarkedet. Hun spør oss hva vi selv ville valgt: Å bli tvunget tilbake i jobb, eller fått støtte og verktøy hjelper deg tilbake i jobb? Silje Reme avslutter innlegget sitt med å fortelle oss at hun ønsker seg et samfunn som er der for henne hvis hun skulle trenge det, og med noen som kan gi henne de verktøyene hun måtte trenge for å kunne mestre igjen.
Ved oppstart av prosjektet Senter for jobbmestring, rapporterte 70 prosent av deltakerne betydelige angstplager, og 50 prosent om betydelige depresjonsplager, i tillegg til en rekke andre helseplager.
Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 40 år, 67 prosent var kvinner og over halvparten (55 prosent) av deltakerne hadde høyere utdanning.
32 prosent var i jobb, 39 prosent sykmeldt og 27 prosent mottok arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller dagpenger da de ble inkludert i prosjektet.
Hovedmålene for evalueringen var å
Reme forteller at det også er foretatt kvalitative undersøkelser av hvordan deltakerne i Senter for jobbmestring opplevde tiltaket, og viser til at deltakerne opplevde de kognitive verktøyene som positivt. For eksempel som hjelp til å utfordre og endre egne tanke- og handlingsmønster - rett og slett hjelp til å håndtere hverdagen. Reme nevner også at mange er fornøyd med den tette jobboppfølgingen. I tillegg føyer hun til selv at Senter for jobbmestring er et lavterskeltilbud, ved at man kan henvise seg selv, i tillegg til at ventetiden stort sett har vært kort.
Du kan lese hele artikkelen her.
Du kan lese evalueringsrapporten av ”Jobbmestrende oppfølgning” fra Sintef her hvor du kan finne at mange deltakere pekte på at langt flere kunne gjort seg nytte av tilbudet dersom det hadde vært mer kjent. Videre nevnes andre aktuelle målgrupper, som personer med muskel- og skjelettlidelser, langtidsledige og andre personer som av ulike grunner har vært lenge ute av arbeidslivet.
Både i Norge og i resten av vernden vil mellom en tredel og halvparten av befolkningen oppleve minst én periode med en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Mange kan oppleve at de faller ut av studier eller arbeidsliv, mens andre ønsker å jobbe men opplever at de ikke får seg jobb.
Reme viser til at OECD-rapporter fra 2013 og 2014 om psykisk helse og arbeid sier det har vært en økning i trygdeytelser og at Norge kan skape en velferdsfelle med slike ytelser. Denne effektstudien er en direkte respons på OECDs oppfordring om effektive tiltak.
•Et NAV-tiltak som ble etablert 2008, og er en del av "Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse"
•Deltakerne er personer med milde til moderate psykiske lidelser
•Et lavterskeltilbud der brukere henvises fra fastlege, saksbehandler hos NAV eller kontakter senteret på eget initiativ
•Benytter kognitiv atferdsterapi og prinsipper fra modellen for arbeidsrehabilitering "Individual Placement and Support" (IPS)
•Finnes i Hordaland, Sør-Trøndelag, Troms, Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold
•Effektevalueringen fra Uni Research Helse, der det er brukt et randomisert-kontrollert forskningsdesign, viser meget gode resultater for forsøket med Senter for jobbmestring.
•Artikkelen ble publisert i det som regnes for å være det internasjonale topptidsskriftet på rehabilitering- og sykefraværsfeltet: Occupational & Environmental Medicine.(Published Online First 10 August 2015)
•Her kan du kan laste ned artikkelen "Work-focused cognitive–behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomized controlled multicentre trial"
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
