Kanskje kan enkelte, også helsepersonell, noen ganger grave seg for dypt ned i det som er vanskelig, og gjøre det verre enn det er?

-Normal variasjon i bekymring og angst er veldig stor. Det trenger slett ikke å bety at man har et psykisk problem, selv om humøret varierer en del og man har problematiske følelser, konstaterer Bongard.

-De ubekymrede og late fikk færre etterkommere

Bongard, som har skrevet boka «Det biologiske mennesket», påpeker at det er en medfødt følelse å ønske at alt var bedre enn det er, og å streve etter mer og bedre.

-Vi er etterkommere av de som var mer bekymret, strevde mer, og fikk mer ut av omgivelsene. De ubekymrede og late fikk færre etterkommere, og forsvant.

-Dette er fascinerende å tenke på. Forståelsen av dette kan i seg selv være god terapi for oss, sier Bongard.

-Ligger i biologien å ville klatre opp

Humanbiologen slår fast at det er normalt å gruble, å være redd og ha tunge tanker.

-Vi blir aldri fornøyd. Den beste terapi er å akseptere dette og å lese om hvorfor vi ble slik, sier Bongard.

-Å kjenne på ting, også det som er vanskelig, ligger i biologien vår. Vi mennesker har medfødte følelser og egenskaper som vi har arvet fra de før oss. Noen har sterkere problematiske følelser enn andre, mens andre føler svakere.

En viktig forsvarsmekanisme

Han påpeker at de fleste av oss ligger midt i mellom.

-Men det ligger i den menneskelige biologien å strebe etter den høyeste delen. Det vil alltid være et misforhold mellom det vi kan oppnå, og det vi er.

Og det er ifølge Bongard ikke bare normalt, men livsviktig for oss mennesker å føle angst og redsel.

-Det er en forsvarsmekanisme. Vi skal ikke være så redde for å ha litt angst. Forestill deg å være uredd for høyder.

-Gjennom millioner av år overlevde de med høydeskrekk noe bedre enn de ubekymrede. Kos deg med å vite at du lever som et resultat av at dine forforeldre tok de «rette» avgjørelsene!

• For referanser: les "Det biologiske mennesket"