Med sine 22 barneansvarlige i psykisk helse, rus- og somatiske tjenester mener Ålesund kommune at nøkkelen for å gi barn som pårørende et godt tilbud er ledelsesforankring.
-Er det sagt fra øverste hold at dette skal vi jobbe med, så forholder folk seg til det. Hvis ikke blir det ikke tid, sier barneansvarlig innen kreftområdet i Ålesund, Merete Kløvning.
Under Barns Bestes 10-årsjubiluem i Oslo 23. mai fortalte hun om Ålesunds store satsing på å hjelpe barn av foreldre med enten fysiske eller psykiske utfordringer, sammen med rådgiver for psykisk helse, Lisbeth Slyngstad.
-Ett av fire barn i Norge lever med rus og psykiske helseproblemer i familien. Hvis vårt arbeid kan inspirere noen til å si at vi må gi dem et bedre tilbud, så er vi glade for det, sier Slyngstad.
Ålesunds arbeid med barn som pårørende var en viktig årsak til at kommunen ble tildelt prisen Årets pårørendekommune i 2017.
-Min største motivasjon er at jeg ser at det hjelper. Jeg ser familier og barn som får det bedre, når vi i tjenestene samarbeider til deres beste, sier Merete Kløvning.
Hun viser til at det på landsbasis er 34 000 barn med en forelder som har eller har hatt kreft.
Samarbeid med ansatte i skoler og barnehager fremhever hun som spesielt viktig.
-Vi må ha samtykke fra foreldrene for at vi skal kunne snakke sammen. Lærerne og barnehageansatte bruker meg i massevis. For eksempel etterspør mange kunnskap om hva som er vanlige reaksjoner hos barn som har foreldre med ulike utfordringer. Dette gjør dem bedre i stand til å møte barna på en god måte, sier hun.
Kløvning har også jevnlig undervisning for lærere og barnehageansatte.
-Mange sier dette er et område de kan lite om, sier hun.
-Vi tilbyr kurs til småbarnsforeldre i barnehagene, og kurs i psykisk helse til alle 14-åringene i kommunen. Vi har treffpunkt for barn i alderen 6-16 år som har foreldre med kreft, sier Slyngstad.
Når Kløvning er ute hos familier der moren eller faren er rammet av kreft ser hun et klart behov for praktisk hjelp.
-Jeg spør meg om hvor det ble av ordningen med husmorvikar. Den ordningen forsvant, og den er det et stort behov for å få tilbake igjen. Når moren eller faren er syke trengs det hjelp med å ordne hus, hente og bringe til fotball og andre praktiske gjøremål. Dette slår meg når jeg møter familiene der noen er syke, sier hun.
Hun mener også at det å ha nok tid er en nøkkel.
-Det tar tid å bygge tillit og trygghet. Det er ikke gjort på en-to-tre. Tid er en nøkkel i hele bildet, for eksempel innvandrerfamilier som ikke ser det naturlig at læreren skal vite at de er syke. Også her løser det seg som regel når man bruker tid og blir kjent, sier Kløvning.
Innen psykisk helse- og rustjenesten i Ålesund er det per i dag 513 brukere.
-Av disse har 90 ansvar for til sammen 151 barn. Hoveddelen av dem har kun tjenester på kommunalt nivå. Det viser tydelig behovet for barneansvarlige på kommunalt nivå, mener Slyngstad.
-Det er i kommunene vi lever livene våre. Det er der man bor, jobber og har nettverket sitt, sier Kløvning.
Lisbeth Slyngstad mener det er viktig å hjelpe de voksne til å være gode foreldre for barna sine tross utfordringene de har.
-Skal en lykkes med ungene, så må foreldrene oppleve å lykkes som foreldre, sier hun.
En måte å gjøre dette på er å normalisere det å ha det vanskelig og ikke strekke til.
-Livet går opp og ned for alle, det er bare sånn det er, sier hun.
Man kan også lære foreldrene å lytte mer til hva barna sier, og hvordan de opplever situasjonen.
-Det å gi barna støtte og ros, og avklare at foreldrenes sykdom ikke er barnas feil, er kjempeviktig, mener hun.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
