-Kommunene er ivrige på å søke fordi tiltaket gir så gode resultater. En studie som Folkehelseinstituttet har gjort viser at Rask psykisk helsehjelp er et effektivt tilbud, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anette Ingjer.

Fem nye i år

Hun viser til at flere kommuner har søkt tilskudd mange år på rad uten å få.

-Det var mange gode søknader. Mange har gjort et grundig arbeid på forhånd, og det er synd å ikke kunne gi tilbudet til flere kommuner, mener hun.

Via statsbudsjettet ble det i år bevilget 21 millioner kroner til Rask psykisk helsehjelp.

-33 kommuner fikk avslag. Om ikke det hadde blitt overført en ekstra pott på 4,5 millioner fra ubrukte midler til andre tiltak, så ville ingen nye kommuner ha fått tilskudd i år, sier Ingjer.

De fem nye som fikk tilskudd i 2019 var Harstad, Bodø, Ski, Nittedal, samt et interkommunalt samarbeid mellom Vestvågøy, Moskenes og Flakstad.

Alle har satset videre

-En kommune kan få tilskudd i tre år. Alle kommuner som har vært gjennom en treårig prosjektperiode med tilskudd har videreført tilbudet etter endt tilskuddsperiode. Det viser jo at det er behov for det i kommunene, mener hun.

Hun viser til at kommunene har mange brukere med lette moderate psykiske lidelser.

-Gjennom Rask psykisk helsehjelp har kommunene et verktøy for å jobbe mer systematisk innenfor psykisk helsearbeid enn de tidligere har gjort. Jeg har jobbet i kommunen i 13 år selv, og jeg vet at når man får et verktøy som virker så ønsker man å beholde det, sier Ingjer.

Ønsker forutsigbarhet og gradvis økning

Hun understreker at det ville blitt for mye å administrere på en gang å rulle Rask psykisk helsehjelp ut i alle landets over 400 kommuner på én gang.

-Det vil være vanskelig å gjennomføre en landsomfattende implementering ved å gi alle landets kommuner tilskudd samtidig, fordi det kreves en god del ressurser av oss og samarbeidspartnere til blant annet opplæring, sier hun.

Hun kunne tenke seg en mer stabil finansiering, med en gradvis økning.

-Man bør sikre at bevilgningene ikke går ned fra ett år til det neste i hvert fall, fordi det gjør at kommuner som har drevet ett år eller to ikke kan få midler til å fullføre prosjektperioden. De ansetter jo folk og belager seg på minimum et treårig løp. I tillegg bør det være plass til en del nye hvert år, mener hun.

Bare opplæring etterspurt

Ingjer forteller at mange kommuner som ikke har fått tilskudd er så ivrige på å ta i bruk Rask psykisk helsehjelp-metodikken, at de spør om de bare kan få selve opplæringen som gis av Norsk kognitiv forening.

-Dette er noe vi ser på i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, sier hun.