Dobbelt så mange ble friske fra angst og depresjon med Rask psykisk helsehjelp, sammenlignet med vanlig oppfølging, viser ny studie.
-Det er første gang at modellen er blitt testet i en randomisert kontrollert studie, som er den beste metoden for å finne ut om en bestemt type behandling virker, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Robert Smith.
Han har ledet en studie av 678 klienter med moderat angst og depresjon, som alle tok kontakt med lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp i Kristiansand og Sandnes. Av disse fikk 463 personer behandling gjennom Rask psykisk helsehjelp, mens 215 ble tildelt ordinær oppfølging (Treatment as usual). Av klientene som ble tildelt ordinær oppfølging mottok omtrent 60 prosent en eller annen form for behandling fra blant annet fastlege eller psykolog, som vanligvis varte mellom 3 og 5 sesjoner. De resterende 40 prosentene av kontrollgruppen hadde ingen oppfølging.
-Av de som fikk behandling i Rask psykisk helsehjelp kunne 59 prosent av klientene regnes som friske igjen 6 måneder etter den første vurderingssamtalen. Blant de som ble tildelt ordinær oppfølging var det bare 32 prosent som kunne regnes som friske, sier Smith.
Resultatene fra evalueringen av Rask psykisk helsehjelp i Kristiansand og Sandnes ble nylig publisert i «Psychotherapy & Psychosomatics», et av de ledende vitenskapelige tidsskriftene på feltet.
Behandlingen i Rask psykisk helsehjelp var basert på kognitiv atferdsterapi, og hadde vanligvis en varighet på mellom 4 og 9 sesjoner. En tredjedel fikk i hovedsak gruppebasert psykoedukasjon, en tredjedel fikk i hovedsak individuell samtaleterapi, mens den siste tredjedelen fikk en kombinasjon av disse to terapiformene.
Foruten at 6 av 10 ble friske på bare et halvt år med Rask psykisk helsehjelp, førte behandlingen også til forbedringer i generell fungering og livskvalitet.
-Resultatene tyder på at behandlingen i Rask psykisk helsehjelp var effektiv med tanke på å behandle både angst og depresjon, fastslår Smith.
Effekten av Rask psykisk helsehjelp på arbeidsdeltakelse er imidlertid uviss.
-Her trenges det mer forskning for å kunne si noe om det med mer sikkerhet.
Rask psykisk helsehjelp er den norske versjonen av den britiske storsatsingen «Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)». Målet med IAPT og Rask psykisk helsehjelp er å øke tilgangen til effektiv behandling av angst og depresjon.
62 kommuner og bydeler i Norge tilbyr nå Rask psykisk helsehjelp via 54 team. I 2019 var det 30 av de 63 kommunene som søkte midler til Rask psykisk helsehjelp, som fikk slik støtte.
-Ut fra den forskningen vi nå har, vil det å utvikle og tilby et tilbud om Rask psykisk helsehjelp i kommunene være både en viktig og helt riktig prioritering ut fra et folkehelseperspektiv. Angst og depresjon rammer mange, og har mer alvorlige konsekvenser enn vi tradisjonelt har tenkt, sier faglig rådgiver i NAPHA, Trond Asmussen.
Han viser til at det fortsatt er et gap mellom behov og behandlingstilbud på over 50 prosent for denne gruppen i norske kommuner.
-62 kommuner kan nå tilby Rask psykisk helsehjelp, nesten 360 kommuner er fortsatt uten dette, påpeker Asmussen.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
