Regjeringen mener tilskudd må brukes målrettet for å nå deres politiske mål om rettferdig fordeling og sosial utjevning.

– Tilskudd er kraftfulle virkemidler, og denne regjeringen ønsker at det fra start skal være tydelig at vi ønsker en mer rettferdig fordeling på veien mot nye mål og bedre tjenester, sier Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng.

Utfordringen med dette grepet er at organisasjonene går fra å vite allerede på høsten hva neste års budsjett er, til å ikke vite noe som helst før etter behandling av søknad, og svaret kommer ikke før i mars eller april.

– Dette blir svært krevende for oss, men enda verre er det at det går utover tilbudet vårt til de pårørende, sier Unn Birkeland, daglig leder ved Pårørendesenteret i Stavanger. Senteret er en av flere organisasjoner som er rammet av endringen.

Brukerstyrte sentre også rammet

Kårhild Husom Løken, leder på Sagatun Brukerstyrt Senter, sier de foreslåtte endringene av tilskuddsordningen, som i særlig grad påvirker ideell og frivillig sektor, skaper stor uro i feltet.

– Som Regionale Brukerstyrte Senter har vi stått på statsbudsjettet i ca. 15 år, men under en overskrift hvor det hele tiden har blitt puttet inn «gode formål» uten at potten er økt. Nå er vi puttet inn i «den store sekken» der alle skal sloss om midlene.

Hun sier at de hele tiden har påpekt at man er avhengig av forutsigbare økonomiske rammer for å kunne bygge opp gode tilbud, kunnskap og kompetanse.

– Det regjeringen nå gjør, er det motsatte og jeg spør meg om «mer rettferdig fordeling» skal bety at alle skal få det like uforutsigbart og vanskelig? Vi må selvsagt levere tilbud av god kvalitet, vi må evaluere det vi gjør og rapportere på resultater. Prosjektmidler er fint for å prøve ut nye tiltak, men gode prosjekter med gode resultater, må videreføres under trygge økonomiske rammer. Ellers er også prosjektmidlene bortkastet, påpeker hun.

Behov for erfaringskompetanse

Det som skjer i feltet i dag, er at man i stor grad «går etter prosjektmidler» og at tilbud etableres og legges ned etter hvor det er tilskuddsmidler å hente. Dette skjer både i offentlig og i frivillig- og ideell sektor.

– Det kan ikke være en bærekraftig måte å bruke pengene på.

Det er behov for nytenkning innen psykisk helse og rusfeltet, der man i større grad tar tak i sosial ulikhet og utenforskap. For å oppnå dette er det behov for å utvikle en recoverybasert forståelse og praksis som har fokus på ressurser, helse, livskvalitet, menneskerettigheter, deltakelse og medborgerskap. I en slik praksis er erfaringskompetanse og bruk av erfaringskonsulenter svært viktig.

Erfaringssentrum, Nasjonal interesseorganisasjon for erfaringskonsulenter, har også fått kuttet sine øremerkede midler. De jobber med å finne ut hva dette betyr for dem, og jobber for å avklare situasjonen. 

– Vi synes det er vanskelig å stå i denne uforutsigbarheten, men har full tro på at det vi får avklart situasjonen i løpet av den nærmeste tiden, sier Torbjørn Mohn-Haugen, generalsekretær i Erfaingssentrum.

Erfaringssentrum ble etablert i 2017 og gjør, ifølge Husom Løken, et banebrytende arbeid for å utvikle rollen som erfaringskonsulent. Organisasjonen fikk midler på Statsbudsjettet for første gang i fjor, men i år er det fjernet og de må søke om midler på samme måte som alle andre.

– Dette skaper stor usikkerhet og det gjør det også vanskeligere å utvikle feltet i en retning som kan gi alle mennesker muligheten til mestring av eget liv og tilhørighet i samfunnet, sier Husom Løken.

Kompleksiteten i samfunnet har økt og behovet for å jobbe mer helhetlig med utfordringer som berører flere sektorer, har blitt større. God helse bygges først og fremst utenfor helsesektoren og det er i lokalsamfunnet at man skal leve sine liv. Det må derfor jobbes på tvers i samfunnet for å skape gode levekår for alle. Ideell og frivillig sektor er sentrale aktører og alle tiltak som innbyggerne selv kan være med og drive som brukerstyrte lavterskeltilbud vil være sentrale verktøy for å oppnå dette. Husom Løken sier at hun ikke kan se annet enn at det som nå skjer svekker brukerperspektivet og skaper stor usikkerhet i feltet.

– Vi aner ikke hvordan de regionale brukerstyrte sentrene vil bli prioritert framover og det gjør det nesten umulig å bygge opp tilbud, kunnskap og kompetanse.

Sentrene er helt avhengig av forutsigbarhet. 

Viktig med brukerstyrte og frivillige tilbud

Ifølge statssekretær Bekeng vil den nye modellen føre til at flere får muligheten til å søke tilskudd.

– Vi mener alle bør ha lik anledning til å konkurrere om tilskuddsmidler, og at det er kvaliteten på tilbudet som avgjør hvor mye midler du skal få.

Ellen Hoxmark, leder i NAPHA, skjønner at regjeringen har sett et behov for å rydde opp. Hun mener likevel at det bør være mulig å ha et system der kvalitativt gode tiltak som har fått tilskudd over noe tid går over til en ordning med øremerking, og at det gjøres systematisk og ikke tilfeldig.

– De brukerstyrte sentrene og andre brukerstyrte lavterskeltilbud er for eksempel viktige supplement til den offentlige helsetjenesten og har behov for økonomisk forutsigbarhet.

For å få godkjent statsbudsjettet er Støre-regjeringen avhengig av SVs støtte. Partiets helsepolitiske talsperson, Marian Hussein, sier (ifølge Aftenposten) at de fortsatt må sette seg inn i forslaget, men at de vil se på hvordan en eventuell tilskuddsordning kan sikre forutsigbarhet for organisasjonene.