RØROS: – Det er kjekt å ha funnet ut hva brukerne våre vil ha. Da kan vi jobbe mer målrettet

RØROS: – Det er kjekt å ha funnet ut hva brukerne våre vil ha. Da kan vi jobbe mer målrettet

Praksiseksempel / Publisert: 22. mars 2023.   Endret: 17. januar 2024

Røros kommune har sjekket hva brukerne av psykisk- helse og rustjenestene savner, og hva de setter pris på med hjelpen de får. Svarene peker på flere interessante retninger.  

røros

AKTUELT: Les om hvordan Røros kommune utførte undersøkelsen, og sjekk ut om dere kan gjøre noe lignende i deres kommune. Fra v. : Sølvi Foss Nyrønning, avdelingsleder, og Vilde Bye, miljøterapeut i psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

AKTUELT: Les om hvordan R&osl...

– Nå har vi fått helt konkrete svar på hva brukerne våre ønsker og har materialet å slå i bordet med når vi argumenterer i forhold til kommuneledelsen og politikere. Vi er svært glade for at vi utførte denne undersøkelsen, sier Sølvi Foss Nyrønning, avdelingsleder for psykisk helse og rustjeneste, Røros kommune.

Brukerne i kommunen pekte på flere ting de savnet i det nåværende tilbudet.

– Vi ser at de i stor grad ønsker gruppetilbud med fysisk og sosial aktivitet, gjerne utendørs, og vi har derfor opprettet et gruppetilbud som vi håper fanger disse behovene. Det bygger på flere av de viktige faktorene vi allerede setter søkelys på i «Utendørsterapi», men er noe mer lavterskel, sier Vilde Bye, miljøterapeut i psykisk helse- og rustjenesten i Røros kommune.

Gruppetilbudet er et samarbeid med fysioterapitjenesten og består av lett trim med egen kroppsvekt, etterfulgt av kaffe og samtale rundt bålet.

Ønsker tilbud utenom nåværende åpningstid

– Flere av brukerne ønsker også å være med på gruppetilbud vi har i dag, uten å få det til, på grunn av at de er på jobb, eller av andre grunner. De ønsker seg altså flere tilbud på kveld og helg, og vi jobber nå for å få utvidet tjenestens åpningstid.

– Vi har snakket med politikere og kommuneledelse om dette, men vet ennå ikke helt hvordan det blir. Både brukere med lettere utfordringer, og tyngre brukerne kom med dette ønsket i undersøkelsen, sier Nyrønning.

Brukerne signaliserer også et behov for å etablere et nytt treffsted for aktiviteter og kurs.

– Vi ser for oss sosial samlingsplass, der brukerne kan lage mat, spille spill eller bare samles. Foreløpig har vi ikke funnet lokaler for dette, sier Bye.

Konkrete spørsmål om bolig

Årsaken til at kommunen dro i gang brukerundersøkelsen, var at man ønsket å øke kvaliteten og effektiviteten på tjenesten.

– I tillegg til å finne ut hvordan brukerne opplever tilbudet vi yter, og hva de eventuelt savner, ønsket vi å sjekke ut behovet for ambulerende team og bolig med base.

37 prosent av brukerne svarte ja på spørsmål om de kunne tenke seg å benytte seg av døgnbemannet ambulerende team, forteller Nyrønning.

– Sannsynligvis er det vanskelig for en del av brukerne å relatere seg til ambulerende team, da dette ikke per dags dato er noe som eksisterer. Håpet er at flere vil kunne se nytten i dette, dersom det etableres.

Sju brukere svarte ja på spørsmål om de kunne tenke seg å bo i en bolig med base.

-Dette er altså brukere som selv ser behovet for å bo på denne måten. Vi i tjenesten kjenner også til flere brukere som kunne nyttiggjort seg bolig med base, som ikke besvarte brukerundersøkelsen, sier Nyrønning.

Begynte i januar 2022

Undersøkelsen ble sendt ut til samtlige av tjenestens brukere ved starten av 2022.

– Vi ønsket tilbakemeldinger knyttet til det generelle hjelpetilbudet som tjenesten yter, samt hvordan eksisterende kurs- og gruppetilbud fungerer for den enkelte bruker. Brukerne fikk også si noe om hvilke tilbud de savner i tjenesten.

– Samtlige ansatte i tjenesten bidro til at så mange brukere som mulig fikk muligheten til å besvare brukerundersøkelsen, forteller Nyrønning.

Ordnet samtykke

De ansatte satte av 5-10 minutter før eller etter samtaler/avtaler, for å sikre at de brukerne som ønsket, fikk mulighet til å besvare skjemaet.

– I forkant av besvarelse mottok brukerne muntlig og skriftlig informasjon om samtykke og gjennomføring av undersøkelsen. Samtykket ble bekreftet ved innsending av besvart spørreskjema. Brukerne ble informert om at det ikke var mulig å trekke besvarelsen etter innsending.

Digitalt eller på papir

Brukerundersøkelsen ble gjennomført anonymt og det ble ikke spurt om personidentifiserbar informasjon. Brukerne fikk mulighet til å besvare digitalt gjennom en QR-kode som var linket til et FORMS-skjema (Office 365).

De som ikke ønsket, eller ikke klarte, å besvare digitalt fikk muligheten til å besvare på papir. Besvarte papirskjema ble forseglet i en konvolutt av bruker selv, og deretter innelåst.

Senere ble disse overført til FORMS-skjemaet av Bye. Kun Bye og Nyrønning hadde tilgang til FORMS-skjemaet.

Kvalitetssikret spørsmålene

– Brukerne fikk 18 spørsmål, der de fleste hadde flere svaralternativer, mens andre ble besvart ved fritekst. Brukerne hadde mulighet til å hoppe over spørsmål de ikke ønsket å besvare, sier Nyrønning.

Alle ansatte i tjenesten var med på å lage spørsmålene.

– Samtidig mottok vi god hjelp fra KORUS og HR-konsulent i Røros kommune med å kvalitetssikre spørsmålene.

Høy svarprosent

– Undersøkelsen hadde høy validitet og har gitt oss et godt utgangspunkt for videre tjenesteutvikling. Svarprosent var på hele 87 prosent, forteller Nyrønning.

– Det var særlig brukere med større plager inne psykisk helse og rus som ikke svarte på spørsmålene.

Parallelt med gjennomføringen av brukerundersøkelsen hos psykisk helse- og rustjeneste, ble det sendt ut et relativt likt spørreskjema til ROP-brukere tilknyttet NAV, som ikke ønsker å benytte seg av psykisk helse- og rustjeneste. Ingen av disse valgte å besvare spørreskjemaet.

– Det kan kanskje si noe om deres sykdomsomfang.

Nye retninger

Svarene gir de som jobber med psykisk helse og rus i Røros kommune trygghet på at de må verne om og beholde tilbudet de allerede yter, samtidig som de også må utvikle seg i andre retninger.

– For tida ser vi også en økt mengde henvisninger fra gruppa voksne mellom 20 og 30 år, og en økt mengde angst og depresjon. Her må vi også sette inn et støt. Vi har en utfordring i det at vi ikke har kommunepsykolog i Røros. En grunn kan være at vi er en liten kommune, og at stillingen som ble utlyst ble delt mellom tre kommuner, Røros, Os og Holtålen. Vi håper veldig på å få en kommunepsykolog hit til Røros etter hvert!

 

 

Psykisk helse- og rustjenesten i Røros kommune

  • Røros kommune har 5572 innbyggere.
  • 11 ansatte, totalt utgjør staben rundt 9,5 årsverk.
  • Yter tjenester til forskjellige mennesker fra 18 -100 år, med et bredt spekter av ulike utfordringer.
  • Følger opp alt i fra «mannen i gata», som kommer til tjenesten for støttesamtaler på grunn av sorg etter dødsfall i nær familie, til hun som har behov for hyppig oppfølging i hjemmet da hun på grunn av rusmisbruk ikke klarer å stå i egen bosituasjon, jobb og relasjoner.
  • Per dags dato ytes tjenester mandag til fredag fra klokken 08.00 til 15.30, men man ser at deler av brukergruppen har behov for oppfølging utover den ordinære åpningstiden.
  • I 2021 hadde man totalt 147 nye henvisninger. Dette var en økning på 47 prosent fra 2019 og 2020. Her ser man en tydelig sammenheng med korona og de restriktive tiltakene som befolkningen har levd med. Det er usikkert hvordan trykket på psykisk helse- og rustjenesten blir fremover.

 

 

Temaside

Mer om

God hjelp i et brukerperspektiv Kropp i psykiskhelsearbeid Salutogenese Små kommuner Bolig Brukerinvolvering Psykisk helse og rus Røros Trøndelag Utendørsterapi

Les også

Publisert: 28/3/2023

Stjørdal kommune lærer av Røros kommune på fjellet

Publisert: 11/10/2022

Erfaringskonsulentpraktikant i egen kommune  

Publisert: 24/5/2023

Åtte små trønderkommuner samarbeider om brukerpanel

Publisert: 10/10/2022

-Å sparre med kolleger i nabokommuner styrker meg som psykisk helsearbeider  

Publisert: 19/10/2022

-Lurt å støtte seg på nabokommunene i det psykiske helsearbeidet

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss