Mental Health Coordinating Council (MHCC) i Australia gav ut Recovery Oriented Language Guide i april 2022. Den ble første gang gitt ut i 2018 og tredje reviderte utgave er nå også oversatt til norsk.
– Språkguiden viser til hva MHCC i samråd med flere anser som beste praksis for språkbruk i psykisk helsetjenester, og har tydelige anbefalinger og gode eksempler, sier faglig rådgiver i NAPHA, Solrun Steffensen.
Språkguiden er oversatt av Marit Borg, Rose-Marie Bank og Bengt Karlsson på vegne av Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge, i samarbeid med Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft (WellFare) ved NTNU.
Steffensen mener den recoveryorienterte språkguiden er viktig for forståelsen av recovery og det strategiske arbeidet knyttet til recoveryorienterte tjenester.
– Utviklingen av disse retningslinjene er basert i en rekke ulike kilder som: Internasjonal og australsk litteratur om traumeinformerte og recoveryorienterte praksiser, samtaler med psykiske helsearbeidere i ulike tjenester og sektorer, og ikke minst gjennom å lytte til stemmene fra mennesker med levde erfaringer med psykiske helseutfordringer, med særlig vekt på deres recoveryprosesser.
Steffensen liker at MHCC anerkjenner de ulike språkene og terminologien som brukes på tvers av tjenestesektorer innen psykisk helse, og at dette ofte kan være forvirrende og vanskelig.
– Jeg synes det er nyttig at guiden kort redegjør for sentrale begreper som at recovery blir definert til: å kunne skape og leve et meningsfylt og deltagende liv i det lokalmiljøet personen selv ønsker, med eller uten opplevelser av en psykisk helsevanske.
Guiden ser på recovery i et livsløpsperspektiv, og forsøker å gjøre språkbruk og måter å kommunisere på relevant og forståelig for alle aldersgrupper.
– Jeg liker godt at de løfter fram betydningen av erfaringskompetanse, og at bruk av erfaringsmedarbeidere og deres kunnskaper er kjernekomponenter i recoveryorienterte-tjenester og -programmer.
Samt at de viser til at dagens recoveryorienterte praksiser er basert i en traumeinformert tilnærming.
Språk er viktig for oss alle, fordi det formidler våre tanker og følelser samt fakta og informasjon. Det bidrar til å skape identitet og er viktig for selvbestemmelse. Derfor er det hensiktsmessig å reflektere over egen praksis og stille seg selv spørsmål som guiden viser eksempler på.
– Forskning har vist at kommunikasjon er 7 prosent verbal og 93 prosent ikke-verbal, så det å reflektere over hva annet jeg sier med kroppsspråk, mimikk og tonefall er viktig for fagfolk. Formidler jeg en følelse av engasjement, håp og muligheter, eller en følelse av pessimisme og manglende interesse? Skaper ordene mine en ubalanse i maktforhold, eller hva annet sier jeg?
Den recoveryorienterte språkguiden får Steffensen til å tenke hvordan man i musikk og dans jobber sammen for å få til en helhet og er oppmerksom på rytmen og bevegelsene til hverandre og tilpasser seg selv etter det.
– Jeg synes denne recoveryinspirerte språkguiden er bevisstgjørende og hjelpsom for å oppnå mer «musikalsk samspill», og for å gjøre seg bevisst på hva som kan oppleves som svært «umusikalsk» i møter og samtaler med andre personer.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
