– Noen ganger begikk klientene mine selvmord, og jeg fikk ikke vite om det før etter fire uker. Det var grusomt. Jeg følte meg ansvarlig, sa Koen Westen under ROP-dagen tidligere i juni. 

Westen er visepresident ved Certification Centre for ACT and Flexible ACT (CCAF) i Nederland, og seniorforsker ved Reinier van Arkel mental health. Han har vært aktiv i den nederlandske satsingen på ACT, FACT og IDDT, og han er medforfatter av FACT fidelityskalaen (troskapsmåling). 

• FACT står for Flexible Assertive Community Treatment, eller fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam.
• IDDT står for Integrated Dual Disorder Treatment, og er et manualbasert verktøy. 

Endret måten de tenkte på

Westen forteller at på 90-tallet, jobbet de med clinical case management, i Norge kalt koordinering av psykososialt arbeid. Da de hentet ACT fra USA i år 2000, følte de at dette var noe veldig viktig. Det endret mye på måten de tenkte på. 

 – Vi kunne dele den totale saksmengden, vi kunne dele på ansvaret og vi kunne jobbe sammen med andre aktører. Vi kunne dra ut og drive oppsøkende virksomhet og vi kunne putte flere beviselige praksiser inn i miksen, sier Westen. 

Vår klient, ikke min klient

Rundt 2003 og 2004, begynte Westen og hans medarbeidere å jobbe med ideen om å gjøre ACT mer fleksibelt med mulighet til å kunne levere tjenester til alle mennesker med psykisk lidelse, også i rurale områder.

 – Det ble til FACT-modellen, der vi fikk mulighet til å oppgradere og nedgradere intensiteten av omsorg innen det samme teamet. Vi kunne besøke klientene fem ganger i uka, to ganger om dagen, tre ganger om dagen, hva som var nødvendig. Samtidig kunne vi levere team case management, i stedet for clinical case management, sier Westen og utdyper: 

 – Vi sier aldri min klient i FACT. Det er umulig. Det er alltid vår klient. Selv om det er 250 klienter i teamet, så er det alltid våre klienter.

I løpet av 2004 ble det opprettet noen få FACT-team i Nederland. Så tok det av i 2008. I dag er det rundt 500 FACT-team i Nederland. Flere team har spesifikke målgrupper, som eldre, unge, folk med personlighetsforstyrrelse, og avhengighet. 

I begynnelsen av år 2000, var det også egne IDDT-team i Nederland, og IDDT-modellen ble integrert inn i FACT. 

Ingen drop-out

Westen fortalte at implementeringen av FACT har gitt flere positive resultater. De har ingen drop-out og det er færre og kortere innleggelser. 

 – Ingen motivasjon er ingen grunn til å ekskludere en klient. Å ikke ha noen motivasjon, er vanlig hos pasienter med psykiske lidelser og rus. Jeg er veldig glad for at det ikke lenger er en grunn til å ekskludere noen. 

Ikke fleksibelt nok

 – Dessverre ble vi også klar over hva som ikke fungerte i systemet og i teamene da vi introduserte FACT, sier Westen, og peker spesielt på fleksibilitet som et område som ble forsømt. 

 – Vi ble klar over at en del FACT-team, spesielt de som hadde eksistert over en del år, hadde problemer med å tilpasse seg den lokale situasjonen og implementere nye ting, nye ideer og ny kunnskapsbasert praksis. De trodde de måtte følge modellen og jobbe slik de gjorde i 2004, sier Westen. 

Ny fidelityskala

Dermed begynte Westen å se på fidelityskalaen. Kanskje burde den endres, slik at det var større rom for fleksibilitet. 

 – Vi måtte se på kvalitet som noe som endret seg, og sørge for at ny kunnskapsbasert praksis, nye konsepter og ideer ble implementert i FACT-teamene. 

Den nye fidelityskalaen kom i 2017. 

FACT i fremtiden

Så, hvordan ser egentlig fremtiden for FACT ut? Er det noe som er kommet for å bli? 

Ja, mener Westen. Og han er ikke i tvil. 

 – Så lenge det er enkelt nok. Jeg tror ACT og FACT er enkelt å forklare og implementere. I tillegg er det fornuftig. Og nå som vi har laget en ny fidelityskala, er det lettere å implementere nye ideer og konsepter. 

 – Jeg tror hele ideen om å jobbe sammen i et økosystem med omsorg for mennesker med psykiske lidelser, skaper mye energi og ny samhandling. Jeg tror FACT-team er i front i den bevegelsen, sier han videre. 

Westen mener FACT-team er de som bør ha hovedansvaret for mennesker med psykiske lidelser. 

 – Vi er der, vi er til stede, vi er i samfunnet og vi kan sørge for samtidige og integrerte tjenester. Så må vi fortsette å være fleksible, og gjøre det som er nødvendig i den lokale konteksten, sier han, og legger til: 

 – Vær snill, vær vennlig og si ja til hverandre i stedet for nei. Det hjelper mye.