Amund Aakerholt ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP er akkurat i mål med en ny håndbok rettet mot ACT- og FACT-team.

Som gode jazzmusikere

Teamene skal jobbe oppsøkende overfor personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, som sliter med å nyttiggjøre seg det tradisjonelle hjelpeapparatet. Aakerholt mener det krever tålmodighet og disiplin.

-Gode jazzmusikere lærer seg noter og håndtverket først, og så begynner de å improvisere. Slik må man også tenke for å få ACT-modellen til å virke, sier Aakerholt.

• Se egen temaside for ACT og oppsøkende team på psykiskhelsearbeid.no

-Fordel å starte som ACT-team

Utgangspunktet for den reviderte utgaven av ACT-håndboka er primært å presentere modellene ACT- og FACT, hva som skiller og hva som er felles.

Mens ACT-modellen er tilpasset de psykosepasientene som har størst oppfølgingsbehov, jobber FACT-team med alle som har psykoselidelser både i gode og mindre gode perioder. Siden FACT-modellen bygger på ACT-modellen, mener Aakerholt det er viktig å lære seg grunnlaget først.

-Jeg tenker at det er en fordel å begynne som ACT-team, før man utvider til FACT og tillemper modellen til andre målgrupper, sier han.

Gode resultater - men utfordrende å etablere

ACT har vært prøvd ut i Norge siden 2009, i samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er i dag 14 ACT-team i landet. I tillegg holder et par på å starte opp, mens noen går over til å bli FACT-team.

Ordningen viser gode resultater, og brukerne er stort sett godt fornøyd. Likevel trekker Aakerholt i håndboka frem følgende utfordringer med å etablere dette nye tjenestetilbudet:

• Å arbeide etter en modell krever mye innsats både fra fagpersoner og ledelse med tanke på opplæring og implementering.
• Samarbeidsutfordringer mellom forvatningsnivåer.
• Målgruppediskusjon knyttet til ressursbruk. Fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. Spesielt kommunene er skeptiske til videre satsning på ACT grunnet ressursbruk og snever målgruppe.
• Geografiske utfordringer. Hvordan tilrettelegge metoden i områder med få aktuelle brukere.
• Bruk av individuelt tilpassede behandlingsplaner og kunnskapsbaserte metoder basert på  recoveryorientert tenkning og praksis.
• Viktigheten av å kunne modellen og jobbe etter fidelity-skalaen.

Stort land - spredt bosetting

I Nederland, hvor det både er mange ACT- og FACT-team, bor folk tett på et lite område. I Norge derimot, bor folk spredt over store områder.

-Hvordan kan også små kommuner ta i bruk modellen? 

-Både ACT og FACT er team-modeller som inkluderer både kommune- og spesialisthelsetjenesteoppgaver rettet mot mange brukere. Små kommuner med 4000 innbyggere og tre brukere med omfattende hjelpebehov kan ikke lage egne team for disse, sier Aakerholt.

Kan tilpasses lokalmjøet

Men måten å jobbe på kan likevel innføres også i mindre tettbygde strøk mener han.

-Vårt håp er at psykisk helsearbeidere i slike kommuner likevel kan dra nytte av modellen, og bruke de tilnærmingene som er fornuftige i eget lokalmiljø. Så må ansatte i DPS gjøre seg så godt kjent med modellen at de kan veilede og supplere det arbeidet de kommuneansatte gjør, for eksempel med brukerstyrte senger, sier Aakerholt.

Dyrke fram entreprenører

Han ser for seg videre at man blant annet via NAPHA kan dyrke fram gode kommunale entreprenører innen psykisk helsearbeid, som kan være bærebjelken i videre satsing på ACT og FACT.

-Det første ACT-teamet som ble etablert i Norge, i Moss, kom etter godt kommunalt initiativ og med påfølgende solid støtte fra DPS. Jeg tenker det er en god vei å gå, avslutter han.

• Se den nye ACT-håndboka