I Norge må vi leve med at det er noen forskjeller i det psykiske helsetilbudet på grunn av ulike geografiske forhold. Men mye kan gjøres for å utjevne, mener KS-direktør Tone Marie Nybø Solheim.
-Bor du i Steigen må du kanskje reise fire timer for å komme til Bodø og nærmeste DPS. I Stavanger tar det for mange bare 10 minutter, sier Solheim, som er avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.
"By mot land? Sentrum mot periferi? Likhet for loven?" het et foredrag hun holdt under kongressen "Rus og psykisk helse" i Oslo 11. februar. Rundt 500 fagfolk innen rus og psykisk helse deltar på kongressen.
-Større kommuner vil ikke løse alle utfordringer, som for eksempel reiseavstanden, påpeker Solheim.
Hun mener kommuner med store avstander og spredt bosetting vil ha langt mindre mulighet for å bygge opp fleksible tjenester og varierte tjenester enn bykommuner med mange innbyggere, korte avstander og nærhet til institusjoner innen spesialisthelsetjenesten.
I tillegg er det store forskjeller helseforetakene i mellom når det gjelder antall behandlingsplasser, ambulante og polikliniske tjenester overfor mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer.
-Enkelte områder har lavt befolkningsgrunnlag til ACT-team, og teamene hjelper lite for innbyggere et stykke unna der de er lokalisert, mener Solheim.
Andre utfordringer hun peker på er det å rekruttere relevant fagpersonell, og at kommunene i større grad bruker ressursene sine på bemannede boliger for å hjelpe de med størst hjelpebehov i takt med at døgnplasser i spesialisthelsetjenesten går ned.
-Konsekvensen for kommunene er mindre frihet til å prioritere forebygging, understreker Solheim.
Et mer desentralisert psykisk helsetilbud mener hun forutsetter en overføring av ressurser fra spesialisthelsetjenesten til de lokale tjenestene.
-Det er omtrent dobbelt så mange årsverk i helseforetakene som i kommunene innen psykisk helse rettet mot voksne, påpeker hun.
Dessuten brukes bare en liten andel av ressursene i spesialisthelsetjenesten til å jobbe ambulant.
Hva er så løsningen på alle disse utfordringene?
Solheim peker på at 70 prosent av voksne som mottar tjenester fra kommunene grunnet psykisk uhelse også får tjenester fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det mye vanskeligere enn innen fysisk helse å avgjøre når en pasient er klar for å skrives ut, og også verre å slå fast hvilken type behandling som virker best.
-I stedet for å snakke om gråsoner bør man begynne å fokusere på fellessoner, mener Solheim.
Hun mener for eksempel at spesialisthelsetjenesten må ha medansvar for brukerne også når de er i kommunen.
KS starter nå i år opp to utviklingsprosjekter for tjenesteutvikling, der kommunene vil inviteres inn nå i første halvår. Det ene prosjektet handler om å skape gode pasientforløp for voksne med psykiske lidelser og rusproblemer, mens det andre retter seg mot tjenester for barn.
-Prosjektene skal blant annet se på bruk av tjenesteavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten som verktøy for bedre samhandling, sier hun.
En mulighet Solheim peker på er spleiselag rundt enkelte funksjoner som for eksempel distriktspsykiatriske sentre.
-KS tenker at vi trenger å fortsette arbeidet med samhandlingsmodeller, og utarbeide klare avtaler og bygge ut DPS og ambulante tilbud, sier hun.
Hun viser også til et lovende prosjekt fra Nord-Norge, der teknologi brukes som alternativ til lange reiser.
-På Senter for telemedisin i Tromsø prøver de ut behandling ved bruk av ny teknologi, forteller Solheim.
Hun trekker frem et prosjekt i seks kommuner i Ofoten kalt eBUP. Utredning, diagnostikk og behandling, samt opplæring av pasienter og pårørende og veiledning til kommunehelsetjenesten, ivaretas gjennom videokonferanser.
-Resultatene fra prosjektet viser stor grad av måloppnåelse, sier Solheim.
Raskere spesialistvurderinger, langt mindre reisebelastning, kortere pasientforløp og og ventelister ved BUP Ofoten er blant disse resultatene.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
