-I en stor kommune som Bergen er det geografiske forskjeller. En bydekkende oversikt som vi nå har fått gir oss bedre mulighet til å se utviklingstrekk, og vurdere hvor det trengs tiltak og hvor det ikke er like stort behov, sier Maria Wåde-Engelsen til napha.no.

Kartla 3600 brukere

Hun jobber i etat for psykisk helse- og rustjenester i Bergen kommune. Sammen med Kari Hjellum i etat for sosiale tjenester har hun hatt ansvaret for å lede arbeidet med kartleggingen, som omfattet mer enn 3600 brukere av rus- og psykisk helsetjenester.

Resultatene fra Bergen viser at det er like mange kartlagte brukere innen gruppen med psykiske problemer som det er samlet for gruppene rus og ROP (de som har både psykiske og rusrelaterte helseproblemer). Selv om hjelpebehovene for de med psykiske problemer ofte kan være like omfattende som hos de med ROP-problematikk, så har de jevnt over et høyere funksjonsnivå.

-Dette henger nok sammen med at flere med psykiske problemer bor i tilrettelagte boliger med tett oppfølging, og at de har en større stabilitet knyttet til blant annet bolig og økonomi, sier de to.

Måtte se nytteverdien

Arbeid og aktivitet er det området som alle brukergruppene skårer lavest på når det gjelder fungering.

-Vi trenger kunnskap om våre brukere på systemnivå, slik at vi bedre kan dimensjonere tjenestene våre og imøtekomme fremtidige behov, sier Kari Hjellum.

Da Norges nest største by bestemte seg for å innføre BrukerPlan som verktøy i sin tjenesteutvikling innen rus- og psykiske helse, gikk de grundig til verks. Beslutningen ble tatt i kommunens ledelse, og de to aktuelle etatene ble pålagt å gjennomføre kartleggingen. Over 60 ulike avdelinger gjennomførte kartleggingen i løpet av tre uker.

-Tydelig informasjon ut til lokale ledere og kartleggere om hensikten med kartleggingen, var viktig i den første fasen av arbeidet. Det handlet om å forankre arbeidet hos den lokale ledelsen, og få fagfolkene til å se nytteverdien av arbeidet, sier Hjellum.

• Les mer om hvordan Bergen organiserte arbeidet

-Imponert

Nestleder i NAPHA, Petter Dahle, roser jobben som er gjort i Bergen.

-Jeg er imponert over arbeidet som er gjort i Bergen, med det omfanget og den systematikken de har lagt ned, sier han.

Nesten halvparten av landets kommuner har nå tatt i bruk BrukerPlan.

-Det betyr at kommunene sitter på verdifull kunnskap knyttet til utfordringer og hjelpebehov blant mennesker med rus- og psykiske problemer, sier Dahle.

Jobbet døgnet rundt

For noen måneder siden kom en nettbasert versjon av Brukerplan. Det er Maria Wåde-Engelsen og Kari Hjellum glade for.

-Den største utfordringen med BrukerPlan-kartleggingen var den manuelle sammenstillingen av dataene, siden vi ikke hadde elektroniske verktøy da vi gjennomførte kartleggingen. Det å sammenstille 400 datasett i en mindre kommune kan ikke sammenlignes med å sammenstille 3600 som her i Bergen. Vi jobbet døgnet rundt en uke, smiler Wåde-Engelsen.

Treffer bedre

Hun har tidligere jobbet med BrukePlan i Askøy kommune gjennom flere år.

-Det mest nyttige med BrukerPlan er etter min mening det å ha dokumentasjon for det man hevder. Som fagperson mener man å vite mye, men vurderingene ulike fagpersoner gjør av samme persons funksjonsnivå kan variere, sier hun.

Et eksempel er vurderingen av om en person bare har psykiske problemer, eller også rusproblemer.

-I Askøy så vi at stadig flere brukere med årene havnet i gruppa som har begge utfordringene, uten at det totale antallet brukere økte. Det var fagblikket som varierte. Hvorvidt funksjonsnivået påvirkes av å drikke litt alkohol hver dag, eller bruke medisiner litt annerledes enn legen har foreskrevet, kan ulike fagfolk vurdere helt ulikt, påpeker hun.

Når BrukerPlan benyttes over tid får man en mer riktig vurdering av brukerne, sånn at tiltakene også blir mer treffsikre, mener hun. 

• Følg med på temasiden om BrukerPlan i Naphas kunnskapsbase!