Brukerspesialisten er en av flere viktige spesialistfunksjoner som skal være representert inn i FACT ung-team. Rollens hovedoppgave er å løfte frem erfaringskompetansen.
Recovery og brukermedvirkning er et av grunnprinsippene i FACT ung-modellen, som blant annet sier at:
«Brukerspesialisten skal løfte frem og ivareta brukerens perspektiv. Innad i teamet kan brukerspesialisten tillegges et særskilt ansvar for ivaretakelse av brukerstemmen og bidra til at teamet som helhet arbeider recoveryorientert med fokus på den unges styrker og ressurser.»
De siste ti årene er det etablert omkring 80 FACT team for voksne i Norge, og erfaringene med å ha brukerspesialist med i team er gode.
– Erfaringene våre fra samarbeid med «FACT voksen-team» er at brukerspesialisten er viktig, blant annet for å komme i posisjon til å få hjelpe personer som ikke samtykker til bistand fra teamet, sier faglig rådgiver i NAPHA, Gretha Evensen.
Hun forteller at de har eksempler på team hvor brukerspesialist møter alle nye brukere tidlig i forløpet, fordi brukeransatte representerer et alternativ til tradisjonelle helsearbeidere, og med det kan ha bedre forutsetninger for å etablere relasjon mellom brukeren og teamet enn øvrige ansatte.
– Brukerspesialistens oppgave med å styrke hele teamet i å ta recovery- og brukerperspektivet er også viktig, ikke minst. Mange team opplever at såkalte «må-oppgaver», som å følge opp tvang, domfelte og medisinering tar all deres tid, og at inkludering og recovery-støtte får for liten plass i teamet.
Både erfaring fra praksis og forskning underbygger betydningen av å ha en likestilt brukerspesialist i teamet. En studie publisert senest i oktober 2022 viser hvordan unge tjenestemottakere opplever støtten fra erfaringskonsulenter, i FACT ung kalt brukerspesialist, som svært viktig for dem. Den viser hvordan rollen gir dem en vennlig, hjemmelignende atmosfære, beskrevet som en kontrast til andre tjenester.
Den beskriver også hvordan nærhet i aldersforskjell, og det at en brukerspesialist kan dele egne erfaringer, fører til bånd mellom unge tjenestebrukere og brukerspesialister.
Hele studien kan du lese her: ‘It’s like there’s no staff here – we’re all a friendly bunch of people’ – Young service users’ experiences of peer support in a youth-friendly service | Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research (idunn.no)
I utredningen som ble gjort i forkant av etableringen av FACT ung, kom det fram at ungdommer som er i målgruppen for FACT ung ser på det som svært verdifullt at det det skal være brukerspesialister ansatt i teamet i den forstand at de tar med seg erfaringer fra eget liv inn i teamet.
– Ungdommene sier også at det kan være motiverende å møte andre som har blitt friske eller lever et godt liv med de utfordringene som vedkommende måtte ha. Brukerspesialistene må ha gjort seg opp erfaringer i livet som ikke bare dreier seg om sykdom og behandling, men som også kan vise til hva som er viktig i en bedringsprosess, sier Juni Raak Høiseth fra Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung. Hun synes det er gledelig å se at så godt som alle FACT ung-teamene som nå er i drift har ansatt brukerspesialister.
– Jeg har stor tro på at de nyetablerte FACT ung-teamene på sikt kan vise til like gode resultater som FACT voksen-teamene.
Cathrine Rojahn Olsen er brukerspesialist i FACT ung Gamle Oslo. Hun påpeker at hun som brukerspesialist skal være ungdommens stemme inn i teamet og legge til rette for den tverrfaglige diskusjonen.
– Vi fungerer litt som «vakthunder» eller pasientens advokat, på en måte. Vi opprettholder perspektivene, slik at diskusjonene noen ganger blir sett i et litt annerledes lys.
Rojahn Olsen påpeker viktigheten av at teamet stopper opp og tenker seg om og stilles seg spørsmål som: «Hva er tanken bak denne avgjørelsen?» eller «Er pasienten informert om disse alternativene?»
– Det er fort gjort å bli litt for «behandlingsorienterte» når vi drøfter ulike tiltak inn mot sakene våre, og da er det vår jobb å arbeide alle omkringliggende perspektiver inn i drøftingen.
Noen ganger er det omkringliggende faktorer som er minst like viktig å holde et øye på, som skole, familie, og bolig. Morgenmøtene gjør det mulig for alle å være oppdatert i samtlige saker, og behandlingsmøtene skaper rom for evaluering av tiltakene. Er vi i teamet på lag med pasienten? Og: er vi på riktig vei?
– I mine øyne er det dette som skiller oss fra ordinære og mer tradisjonelle tilbud, sier Rojahn Olsen.
Les mer om erfaringskonsulentrollen på NAPHAs Temaside : Erfaringskonsulenter - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Brukerspesialister er en relativt ny rolle. Spørsmålet mange stiller seg er derfor om brukerspesialister er helsepersonell i kraft av sin stilling, selv om noen ikke har helsefaglig bakgrunn. Svaret er ja.
Ifølge Marius Storvik, jurist og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, følger begrunnelsen direkte av loven.
– Helsepersonelloven § 3 definerer helsepersonell slik: «Med helsepersonell menes i denne lov: 1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49, 2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd». Brukerspesialister har ikke autorisasjon etter nr. 1. De er heller ikke elever eller studenter etter nr. 3. Det er imidlertid «personell» i helse- og omsorgstjenesten etter nr. 2.
I tillegg til å være personell i tjenestene er det også et krav om at de skal utføre handlinger som er nevnt i tredje ledd. I tredje ledd står det: «Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell».
– Handlingene brukerspesialister i FACT-ung team utfører er altså «helsehjelp» og omfattes av definisjonen av helsehjelp, sier Storvik.
Satser stort på erfaringskonsulenter - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Tverrfaglighet er i stor grad med på å ivareta perspektivene som representeres gjennom de forskjellige fagene som FACT ung-teamet innehar. Brukerspesialisten er én av stemmene i teamet som bidrar til den faglige diskusjonen rundt oppfølgingen av pasientene.
– På samme måte som sosionom og lege representerer sine felt, representerer vi vårt. Dette skaper en gjennomgående kvalitetssikring og perspektivivaretakelse.
Det er også viktig for Rojahn Olsen å understreke at evnen til å sette seg inn i et annet menneskes perspektiv, ikke er utelukkende forbeholdt brukerspesialisten.
– Psykologen eller barnevernspedagogen har like stor tilgang til forståelse og gode intervensjoner hos pasientene. Annerledes for brukerspesialistene er at vi er ansatt til å være spesialister for teamet nettopp for å holde oppe brukerperspektivet.
Sammen skal man spille på de godene som et tverrfaglig team nettopp gir.
– I FACT ung-team skal man forankre behandlingen hos ungdommen og familien selv. Å la ungdommen få være med å utforme behandlingsplanen gir resultater, sier Sonstad.
Til tross for at brukerspesialisten skal være representert på lik linje med de andre rollene i FACT ung-teamet kan brukerspesialisten, for flere, oppleves som en udefinert rolle, så hva er det brukerspesialisten skal hjelpe til med?
– Svaret er: alt mulig, men mest tenker jeg at jeg kanskje snakker med ungdommene på en litt annen måte, sier Oda Amalie Sonstad, brukerspesialist i FACT ung St. Hanshaugen.
Mange av dem Sonstad møter sier at systemet er veldig komplekst og vanskelig å forstå, og at det da hjelper å ha noen som kan «oversette» de vanskelige begrepene, og passe på at ungdommene får med seg alt som faktisk foregår i et møte med for eksempel NAV.
– Jeg bruker ikke veldig faglig språk og kan for eksempel stoppe opp et møte for å forsikre meg om at ungdommen henger med på hva som skjer. Det er ikke så lett for en 16-åring å si ifra når noe blir utydelig.
Sonstad og Rojahn Olsen ønsker at brukerspesialisten skal være representert på lik linje med andre behandlere i temaet, og ønsker seg derfor at det til sammen er en 100 prosent stilling for rollen i hvert team.
– Om man ikke har alle refleksjonene mister man mye, og FACT ung-modellen er jo nettopp bygd på erfaringskompetanse, sier Sonstad.
Ansatte i voksenteamet FACT-Lofoten beskriver brukerspesialist Nini Lilleslåtten som: «en særdeles viktig person i teamet, en de fagansatte foretrekker å ha med på laget og en som oppnår mye. Forklaringen er ulik, alt fra at brukerspesialisten ikke assosieres med tvang og behandling, og dermed oppnår allianser, til at hun på bakgrunn av egenerfaring ofte kommer i posisjon til å snakke om det folk trenger å snakke om». Du kan lese mer her: I FACT lærer en å temme bølgene - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Forsker og psykolog Kristina Åkerblom oppfordrer helsepersonell til å se på erfaringskonsulenter som en ressurs.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
