Utviklingstraumer er komplekse traumatiske belastninger som har skjedd over tid og tidlig i et barns liv, som vold eller overgrep i nære relasjoner. Dette dreier seg altså om ungdom som har ekstra behov for å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Det å bli sett og oppleve seg inkludert i skolen, er derfor ekstra viktig for denne gruppen.       

– Funn i studien viste også at strukturen og forutsigbarheten som finnes i skolen, er viktig for denne gruppen, sier Olstad.   

Fokus på det eksistensielle   

Kjersti Olstad har jobbet i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i 25 år og tok en doktorgrad på temaet: Mening i livet hos ungdom med utviklingstraumer.    

– Etter lang erfaring med å jobbe i BUP ønsket jeg å utforske og gå mer i dybden hos den gruppen jeg har jobbet mest med disse årene, og å få frem deres stemme.    

Olstad opplevde at tidspresset i BUP kunne bli en utfordring. Dette både med tanke på utredningen, men også med tanke på å skape en tillitsfull relasjon, som er av stor betydning for god effekt av behandling.   

– Dette ble derfor motivasjonen og utgangspunktet for at jeg valgte å forske videre på ungdommers opplevelse av mening i livet. Et arbeid hvor jeg også har vært opptatt av det eksistensielle, og plassen det eksistensielle har i terapirommet.     

Eksistensiell helse er fremdeles litt fremmed for mange, men blir stadig mer tematisert i terapirommet, ifølge Olstad.   

– Søken etter hvem man er et relevant tema for ungdom, og dette handler mye om det eksistensielle.

Vansker med å danne tillitsfulle relasjoner   

Olstads forskning bekrefter også det vi allerede vet, at den trygge relasjonen og forutsigbarhet har stor betydning for ungdom med utviklingstraumer.     

– For disse er relasjoner og venner betydningsfullt, samt det å ha noe å glede seg til, planer for fremtiden, og nærhet til natur og dyr.    

I Olstad sin studie kom det også frem at det var mye kroppslige plager og søvnvansker som gikk igjen hos disse ungdommene. En faktor som også gikk igjen hos alle informantene var ambivalensen de hadde.   Det å danne tillitsfulle relasjoner til andre, var vanskelig.  

– Ungdommene hadde et ønske om det, men det var utfordrende for dem. De bærer på en frykt og indre uro som på mange måter er deres grunnfølelse og som ligger der hele tiden.    

Ønsker mer informasjon til barnehager og skoler  

Olstad har mange tanker om hvordan vi best kan bidra til å hjelpe unge med utviklingstraumer, hvorav mange ofte er barneverns- eller fosterhjemsbarn, og har opplevd en type «evig» flytting.  

– Det som er avgjørende er å finne nøkkelen til den tillitsfulle relasjonen, og å minske mengden overganger og bytte av behandlere.     

Forskeren sier også at vi må ta oss tid til å finne den rette «matchen» mellom ungdom og behandler, og bruke god nok tid i oppstarten i møte med disse ungdommene.    

– Vi vet at relasjonen mellom terapeut og pasient har stor betydning for effekten av behandling, da er det helt avgjørende at vi tar med dette i beregningen.   

Olstad ser også behov for mer informasjon og kunnskap ut til de som jobber tett på barn og unge, både i skole og barnehage.   

– Man må kunne gjenkjenne symptomer, også må man vite hva man kan gjøre noe med og ikke. Ansatte i skole og barnehage må også vite hvem man kan oppsøke om man ser at det er behov for ytterligere oppfølging eller veiledning.     

Skolen bidrar til å opprettholde struktur og rutiner i dagliglivet, og der kan ungdommene også erfare mestringsopplevelser og gode relasjoner.  

– Det er vesentlig at skolens ansatte har kunnskap om hvordan de kan bidra til opplevelsen av meningsfullhet i disse ungdommenes liv. Og ikke minst at de har de ressursene som trengs for å møte denne gruppen elever på en adekvat måte.  

Relevant forskning for FACT ung-team 

Fagleder på NAPHA og leder for nasjonalt implementeringsteam FACT ung, Kristin Trane, sier forskningen og funnene til Olstad er viktige og også relevante for FACT ung-team.  

– Studien understreker viktigheten av at teamene fortsetter å jobbe med de unges tilknytning til lokalsamfunnet, særlig opp mot skole, venner og familie.  

Trane er også glad for at studien trekker frem det de får mange tilbakemeldinger på knyttet til FACT ung, nemlig relasjonens betydning.  

– Her tenker jeg FACT ung-teamene blant annet bidrar til kontinuitet, de bruker tid på å bygge relasjon og de skal jobbe fleksibelt oppsøkende, noe som vi ser ofte bidrar til bedre muligheter for relasjonsbygging, avslutter Trane.  

På Forskning.no kan du lese mer om forskningen til Olstad: Slik kan traumatisert ungdom oppleve mening i livet.  

FACT ung og barnevernet: – I praksis er vi ett team på tvers av tjenester, som skal gjøre hverandre gode