-Forskningsressurser må rettes inn mot kommunal sektor, sier Roger Lian, direktør i Østlandsforskning og snart direktør i NTNU Samfunnsforskning AS.

I sitt foredrag med tittelen Bedre utnyttelse av ny og eksisterende kunnskap på forskningskonferansen NAPHA og samarbeidspartnere holder i Trondheim 3.-4. oktober, pekte han på de store utfordringene knyttet til behovet for kunnskap fremover. Dette er presentert i den nasjonale strategien HelseOmsorg21, som Lian var med på å utarbeide i 2014.

Godt utgangspunkt

Folkehelsen styrkes gjennom utdanning, forskning og bruk av god og nyttig kunnskap i praksis. Men, mye kunnskap finnes, oppdages og skapes, ute at den når inn eller kommer frem dit den burde. Den fører ikke til endring.   

-I Norge har vi et veldig godt utgangspunkt med et velfungerende helsevesen og gode utdanningsinstitusjoner, likevel er analysen at det ikke er godt nok samvirke mellom alle aktørene som har en rolle i dette kunnskapssystemet, sier Lian.

HelseOmsorg21-strategien peker særlig på at koblingene mellom utdanningssektoren og kommunal sektor må bli sterkere.

Massive utfordringer

Kommunene står overfor massive utfordringer fremover. Lian viser til NAVs uførestatistikk, og utviklingen den antyder.

-De vanligste årsakene til uførhet er psykiske lidelser (35%) og muskel- og skjelettsykdom (29%). Det er ikke én lik utfordring som gjelder alle kommuner, det er forskjeller mellom urbane og rurale strøk. Statistikken går litt ned blant eldre, men øker blant yngre, sier Lian.

I tråd med HelseOmsorg21-strategien blir det derfor ekstra viktig å ta i bruk kunnskap som styrker det forebyggende arbeidet. Det er blant årsakene til at Helsedirektoratet har satt i gang et program for forebyggende arbeid i kommunene.

Kunnskapsbasert forebygging

Men, det er på mange måter mer utfordrende og komplekst å skulle jobbe kunnskapsbasert med forebyggende arbeid enn med behandling, for eksempel i psykisk helse og rus.

-Man må syntetisere komplekse sammenhenger. Tenk hvor mange politikkområder som påvirker folks liv. Man har ikke hatt nok oppmerksomhet omkring forskning på dette. Det krever massiv innsats og finansiering fremover, sier Lian.

Dårlig forbindelse

I dag er ikke forbindelsene mellom de som besitter kunnskapen og de som skal ta den i bruk gode nok.

-Praksisfeltet har ikke nødvendigvis lært seg å håndtere ny kunnskap. Derfor må utdanningen legge opp til å lære bort metoder for hvordan forvalte kunnskap i praksisfeltet.

Varierer i landet

-I utgangspunktet er det slik at universitet og høgskolesektoren har et ansvar for å samarbeide med kommunefeltet, men det varierer stort i ulike deler av landet hvordan dette fungerer i praksis, sier Lian.

FORKOMMUNE er et av forskningsrådets programmer som nå oppfordrer kommunene til å være hovedsøker, og altså initiativtaker til å søke om midler.

Sammen og langsiktig

Lians viktigste budskap er at kommuner og forskningsinstitusjoner må jobbe langsiktig nå med å bygge relasjoner seg i mellom.

-Kommunene må både ta i bruk mer av kunnskapen som finnes, og samtidig initiere nye forskningsprosjekter, identifisere relevante problemstillinger som forskning kan bidra til å finne løsninger på. Forskningsmiljøene må på sin side rette oppmerksomheten mot kommunale tjenester, sier Lian.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten har allerede i mange år hatt et lovpålagt ansvar om å drive forskning, noe de kommunale tjenestene ikke har hatt. Derfor er det naturlig nok lettere å argumentere for forskning og implementering av ny kunnskap i spesialisthelsetjenesten enn det er i kommunehelsetjenesten.

-Vi må snakke det frem i kommunene, for å sikre at det får prioritet, sier Lian.

Globalt perspektiv

Norge har også en rolle i forhold til global helse. Dette peker HelseOmsorg21-strategien på, og Lian mener det er viktig at vi tar hensyn til det.

- Vi må huske på at den kunnskapsutviklingen som vi gjør, må komme også andre til gode. Og vi må ikke glemme at vi må ta i bruk kunnskap som produseres utenfor våre landegrenser, sier Lian.

Ikke minst for å ikke bruke mye ressurser på å prøve å finne opp kruttet på nytt.

-Vi må sjekke kunnskapsfronten internasjonalt innen felt, spørre om hva andre har funnet ut.

Teknologi som løsning

Vi må videre utvikle metoder for å jobbe bedre sammen, forskning- og utdanningssektoren, kommunal sektor, sykehus, brukere og pårørende.

-Teknologi brukt på helt andre måter enn man har gjort så langt, vil gi muligheter. Kompetanse kan for eksempel nyttegjøres geografisk uavhengig i større grad, sier Lian.

Han trekker frem E-helse med datainnsamling fra klinikere, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten som et eksempel.

-Bruk av e-helseteknologi gir grunnlag for både forskning og det å ta i bruk kunnskap. Dette er lite bygget ut i kommunefeltet, og kan videreutvikles i kommunefeltet, også innen psykisk helse, sier han.

Forskningsrådet må prioritere

Forskningsrådet må gjøre prioriteringer. Enn så lenge er rådets satsinger FORKOMMUNE og BEDRE HELSE fine satsinger, men de utgjør små volum. Lian mener det er for få stemmer som snakker for kommunefeltet.

-Her må forskningsmiljøene og kommunene stå sammen om budskapet, sier han.

Samskaping i kommune 3.0

Samskaping og medforsking vil bli belyst under konferansen i Trondheim. Lisa Ekmann kommer til å vise en rekke praksiseksempler fra Trøndelag, og det blir foredrag ved professor Emeritus Dagfinn Ullann, som er opptatt av det etiske aspektet ved synet på kunnskap og hvem som står for den.

Lian minnet også til slutt om Kommune 3.0, et slagord og en forståelse av kommunen, ikke som den tidligere ovenfra- og ned-myndigheten eller som den senere serviceinstansen, men som et fellesskap som innbyggerne bidrar inn til og er med på å skape.

Forskningsmiljøer, innbyggere og kommune skal sammen utvikle og ta i bruk ny kunnskap.

Les mer fra forskningskonferansen:

• Bli bedre til å ta i bruk ny kunnskap