Å delta i arbeidslivet er en kilde til anerkjennelse, fellesskap og personlig identitet. Derfor kan Rask psykisk helsehjelp være viktig for mange, samtidig som det er nyttig i et folkehelseperspektiv.
Å være i arbeid og aktivitet gir muligheter for å delta på en arena hvor man kan oppleve å føle seg nyttig. Vi trenger alle å bety noe for andre - få kjenne at det er bruk for en og oppleve felleskap og økonomisk trygghet. Det er mange med psykiske helseproblemer som faller utenfor arbeidslivet, og noen som har valgt det bort fordi de har opplevd krenkende og krevende arbeidsmiljøer.
I regjeringens arbeid med å bekjempe fordommer og stigmatisering har de en visjon om et samfunn der alle kan delta, og at det må legges til rette for alle. Folkehelsemeldingen viser også til at regjeringen vil legge til rette for at flere med psykiske helseproblemer får muligheter til å delta aktivt i ordinært arbeidsliv. Dette skal skje gjennom at bedrifter får nødvendig støtte og bistand fra NAV. (St.m.19 Mestring og muligheter)
De sosiale forskjellene i Norge er store, og er fortsatt en av våre største utfordringer som samfunn. Levealderen har økt mest i grupper med høy utdanning og inntekt, og ført til større sosiale ulikheter i levealder.
Altfor mange mennesker med psykiske vansker faller ut av arbeidslivet og har liv som er preget av uvirksomhet, ensomhet og isolasjon, som igjen gir grobunn for negative selvoppfatninger. Å delta i arbeidslivet kan være en motvekt til dette, med økt synlighet, delaktighet og opplevelse av egenverd. Psykisk helse dreier seg ikke bare om helsetjenester og omsorg, men skapes også av å ha mulighet til å engasjere seg, til å involveres i fellesskapet og til å bidra som en aktiv samfunnsborger.
Det kan være stor avstand mellom andelen som ønsker arbeid og andelen som har et arbeidstilbud, noe som skyldes mange ulike faktorer. På den ene siden dreier det seg om hvordan ens psykiske helse kan føre til at det er vanskelig å mestre krav om kommunikasjon, fleksibilitet og omstillingsevne. Mange sliter med å håndtere de økte kravene og det høye tempoet som preger dagens moderne og konkurranseutsatte arbeidsliv. På den andre siden dreier det seg blant annet om samfunnets stereotypier og fordommer, samt gammeldagse holdninger i hjelpeapparatet, som delvise årsaksforklaringer til passivitet og hjelpeløshet. Om mennesker med psykisk sykdom ikke selv tror at de kan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet, både for personen selv og for potensielle arbeidsgivere.
Folkehelseinstituttets rapport om arbeid og helse (2014) trekker fram noen hovedpunkter:
The Organisation for Economic Co-operation and Development OECD (2013) peker på en rekke faktorer ved det norske samfunnet som kan bidra til å holde personer med psykiske lidelser utenfor arbeidslivet og oppleve mer ekskludering. I stedet for at de opplever en forventning om å returnere til arbeidslivet.
Psykiske lidelser koster det norske samfunnet mellom 60 til 70 milliarder kroner hvert år. Det er særlig sykefravær knyttet til lettere psykiske lidelser som øker. Diagnose med bakgrunn i psykiske lidelser er også den viktigste årsaken til uføretrygd, spesielt blant unge uføretrygdede. Diagnosene depresjon og angst fører med seg de største kostnadene i form av uførhet og manglende evne til å fungere i arbeidslivet. Dette fordi det er et høyt antall mennesker som opplever angst og depresjon, i tillegg til at det ofte kan ramme i lav alder og prege store deler av et livsløp. Muskel- og skjelettlidelser og hjerte/kar sykdommer rammer oftest folk etter at de har passert ca. 50-60 år, og har derfor kortere varighet enn psykiske lidelser. Psykiske lidelser er årsak til en av tre innvilgelser av uførepensjon. Hos de som får uførepensjon tidlig (før de fyller 40 år) er årsaken til uførheten psykiske lidelser hos mer enn halvparten. (NAVs statistikkportal)
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et nytt verktøy som skal gi faglig støtte til leger og andre som sykmelder i deres møte med pasienten. Den skal fungere som veiledende beslutningsstøtte og presenterer diagnosespesifikke anbefalinger som støtte i beslutninger. Den kan også øke forståelsen og engasjementet for å inkludere arbeid som et viktig perspektiv i utredning og behandling.
Målet med verktøyet er at praksis for sykemeldinger blir mer lik og gi mer forutsigbarhet for pasient og arbeidsgiver. Foreløpig inkluderer det om lag 200 diagnoser, og inneholder anbefalinger om varighet på sykmelding, avlastning på jobben, tilpasset belastning og opptrapping av belastning for de diagnoser der det er mulig.
Alle pasienter er forskjellige og skal vurderes individuelt på medisinsk grunnlag. Samtidig er det av stor betydning at helsetjenesten bidrar til best mulig tilrettelegging slik at pasientene kan arbeide hvis det er mulig. Å beholde kontakten med arbeidslivet er viktig, da det lett blir slik at jo lenger tid man er sykemeldt, jo høyere blir terskelen for å komme tilbake i arbeid. Arbeid kan gi mestringsfølelse, tilhørighet og mening også i en periode med sykdom.
God dialog mellom lege, pasient og arbeidsgiver øker muligheten for riktig avlastning slik at man kan fortsette i jobb med f.eks. gradert sykemelding.
Både nasjonal - og internasjonal forskning viser til hvor viktig det er at en i kombinasjon med behandling opprettholder arbeidsfokus. Dette med hensyn til å sikre mest mulig jobbdeltakelse. Evalueringen av Senter for jobbmestring, som tilbyr samtidig behandling og jobbrettede tiltak, viser gode resultater i så måte. Fire av ti som har vært sykmeldt i over ett år med psykiske lidelser, kommer delvis eller helt tilbake i jobb med tiltaket Senter for jobbmestring. Du kan lese mer og se foredrag om dette i artikkelen Kognitiv terapi og individuell jobbstøtte har god effekt på langtidssykefravær.
Behandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp bygger på et prinsipp om at ikke alle som trenger hjelp for psykiske lidelser, trenger langvarig behandling. Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp kan være svært effektfullt ved lettere og moderate psykiske vansker.
Med bakgrunn i at angst og depresjon er en vesentlig årsak til sykefravær og redusert livskvalitet for mange mennesker, har det vært et viktig helsepolitisk grep å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene for alle over 16 år med behandlingstilbud for personer med mild og moderat angst, depresjon og søvnproblemer.
Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege, men fastlegen vil være en viktig samarbeidspartner i likhet med øvrige relevante tjenester som DPS/Spesialisttjenesten, NAV, arbeidsgivere m.m.
Målet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb er et vesentlig mål.
Totalt er det 23 piloter pr i dag, hvor de er inne i sitt siste år med finansiering fra Helsedirektoratet.
Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen ”Improved Access to Psychological Therapies” (IAPT) som har svært gode evalueringer. Behandlingstilbudet baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi.
Napha har i sin kontakt med teamene som er med i prosjekt spurt dem om hvilke erfaringer de har med prosjektene "Rask psykisk helsehjelp" på ulike tema. Flere viser til at tett samarbeid mellom den sykemeldte, fastlege, arbeidsgiver eller studieleder, og NAV, er meget viktig for å holde seg i eller vende tilbake til jobben sin. Mennesker som har mottatt hjelp fra tjenestetilbudet "Rask psykisk helsehjelp" har beskrevet tilbudet både som "livreddende" og helt avgjørende for det å kunne fortsette "å stå i jobb eller studier".
I artikkelen Sagt om Rask psykisk helsehjelp har vi samlet en rekke erfaringer fra Rask psykisk helsehjelp-pilotene som er delt i media og på napha.no i 2015 og 2016. De forteller blant annet at jobbfokusert kognitiv veiledning øker arbeidsdeltakelse for mennesker som strever med å mestre jobben på grunn av psykiske plager.
Kort ventetid er det flere som påpeker som spesielt viktig. I tjenestetilbudet "Raskere tilbake" som er et annet tilbud ved NAV for å få folk raskere tilbake i jobb, slår riksrevisjonen fast at ventetida for å få tilbudet er alt annet enn rask. Den er nemlig over et halvt år – i gjennomsnitt.
Den korte ventetiden i pilotene for Rask psykisk helsehjelp er essensielt også med tanke på at problemene ikke får satt seg, men raskt blir tatt grep om. Dette er særlig viktig når man vet at terskelen for å komme tilbake i jobb stadig blir høyere og vanskeligere å overvinne ettersom dagene som sykemeldt går.
KILDER:
Psykiske plager og lidelser utgjør en økende andel av det totale sykdomsbildet både i Norge og i resten av verden.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
