I en liten kommune må du være kreativ for å lykkes med brukermedvirkning på system- og tjenestenivå. Du må brenne for det og tenke alternativt, slik som i Ørland.
PÅ EGENHÅND, MEN KASTER LYS: Fyret, som Kjeungskjær her, leder skuta på rett lei. Små kommuner finner sjeldnere brukere som er organisert med andre i en brukerorganisasjon. (Foto: Rune Halvorsen).
PÅ EGENHÅND, MEN KASTER LYS: Fyret, som Kjeungskjær her, leder skuta på rett lei. Små kommuner finner sjeldnere brukere som er organisert med andre i en brukerorganisasjon. (Foto: Rune Halvorsen).
I Ørland, som har 10 000 innbyggere, er det mangel på brukere organisert i en brukerorganisasjon.
– Vi kjenner til mange representanter fra brukerorganisasjonene, men når de kommer langveis fra og ikke er brukere av tjenestene våre eller kjenner til forholdene i kommunen, da er noe av vitsen borte, sier Sigrun Klausen, leder for Familie og forebygging, psykisk helse og rus i Ørland kommune.
Sammenslåingen av Ørland og Bjugn har krevd omorganisering og fokus. Det er heller ikke så lenge siden rus og psykisk helse ble samorganisert. Dermed er det nå nye sammenstillinger av folk som må få til brukermedvirkning sammen. Mangelen på brukere som er med i brukerorganisasjoner er likevel den største utfordringen.
– Nå har vi en som er medlem av Rio, Jannicke Ertvåg, i prosjektgruppa for den nye rusplanen vår, men det er nesten litt tilfeldig. Jannicke har vært med oss som brukermedvirker i mange år, uten å være organisert.
Ironisk nok, kan det være et problemet at kommunen har få brukere av tjenestene.
– De som er organisere er gjerne travelt opptatt med jobb og livet ellers. Jannicke er fortsatt ivrig på å medvirke på systemnivå lokalt, og ser fram til videre samarbeid med oss i Ørland kommune. Jeg har derfor en avtale med henne om at dersom hun ikke kan prioritere å delta i selve møtene der ting skjer, kan vi bruke henne som ressursperson som leser gjennom planer og mandater, for å se om innholdet er bra nok, og for å få innspill, sier Klausen.
-Workshop er et viktig verktøy for å få til brukermedvirkning på tjenestenivå hos oss. For eksempel var sammenslåingen av rus- og psykisk helse resultat av en workshop for ansatte i etatene (oppvekst, helse og NAV), politikere og brukerrepresentanter. Brukerne var også med på å bestemme navnet på den sammenslåtte tjenesten (Ressurstjenesten), som nå forresten har fått nytt navn igjen, etter kommunesammenslåingen i 2020.
Workshop er også brukt for å utvikle lavterskeltilbudet, for eksempel et arbeidsrettet tiltak i samarbeid med attføringsbedrift og NAV fylke.
-Sammen med brukerne bestemte vi hvilke oppdrag vi skulle ta – alt fra å flytte sauer, rydde hager, sette sammen møbler, lage mat og andre aktiviteter, som kunne være mer fritidsbasert. Vi ble også enige om rutiner ved fravær, kurs og opplæring vi skulle ha og for eksempel regler for sosialt samvær, forteller Klausen.
Brukerrepresentantene er også med på mye av det de ansatte holder på med, på konferanser og læringsnettverk.
-Dette for å lære mer om hva som foregår på systemnivå, så de har noe å sammenligne med, sier Klausen.
Hvordan få tak i stemmene til de pårørende, og hva som er viktig for dem, er noe de jobber med for tiden. Et overordnet pårørendeutvalg har stått på planen.
-Sykehjemmet har hatt gode erfaringer med eget pårørendeutvalg, og vi ønsket å få tak i pårørende fra hele feltet helse og familie (rus og psykisk helsearbeid, barn og unge med psykiske og fysiske utfordringer, hjemmetjenesten, sykehjemmet og oppfølgingstjenesten), sier Klausen.
Hver enkelt tjeneste ble invitert til dialogkafé for pårørende for sikre at alle ble hørt.
-Mange møtte, og det kom fram flere ideer til veien videre. Vi landet på pårørendeutvalget som nylig er etablert med eget mandat, sier Klausen.
Utvalget skal sørge for at brukeres og pårørendes interesser blir drøftet og fulgt opp på tjeneste- og systemnivå. Det skal involveres i tema som gjelder brukermedvirkning og utvikling i tjenestene innen helse- og familie. Dialogkaféer skal settes i system og gjennomføres flere ganger i året i samarbeid med ansatte.
Dialogkafe ble også brukt da rusplan skulle lanseres, ved utarbeidelse av plan for folkehelse og ved valg av navn på tjeneste.
Det knytter seg kanskje litt ekstra stigma til psykisk helse og rus på små steder?
-I Ørland har brukerne selv vært med på å gjøre det mindre tabubelagt gjennom å være synlige: I media, på konferanser, på dialogkafeer. Vi vant jo den nasjonale kommunerusprisen i 2017, og selvfølgelig var en bruker med for å ta mot prisen, forteller Klausen.
Personer med egenerfaring har holdt innlegg på konferanser for ansatte, både lokalt og gjennom fylkesmannen. Brukere har bevisst vært invitert med i styringsgruppen for KS læringsnettverk, i lokale arbeidsgrupper og forbedringsteam, og ved planlegging og gjennomføring av kommunebesøk.
Alt dette har vært med på å bryte ned stigma og tabuer.
Psykisk helse og rus har samarbeidet med Fosen Videregående skole, gjennom et Erasmus Pluss prosjekt med Belgia og Italia og ansatte fra alle tre land, om hvordan få til godt forebyggende rusarbeid i skolen.
-Brukere fra vår tjeneste fortalte om hva som hadde virket for dem, og hva skolen skulle ha gjort. At de mente at ansatte var for redde for spørre hvordan de egentlig hadde det, stille de samme spørsmålene om igjen og etterforske nærmere, var tankevekkende for de ansatte, sier Klausen.
Tjenestene må passe inn i lokalsamfunnet. Ørland trenger ikke nødvendigvis det samme som Orkland.
-Vi diskuterte for eksempel treffsted for rusmisbrukere, men kom fram til et tilbud for flere, sier hun.
En bruker har nå tatt initiativ til å ta kontakt med frivillige i kommunen for å lufte ideen om et treffsted - ikke spesifikt for brukere av psykisk helse- og rustjenestene, men for alle. De betyr noe å være en del av lokalsamfunnet, å bygge et inkluderende lokalsamfunn, og bryte ned barrierene mellom «oss» og «dem».
-Større kommuner kan lettere få til brukermedvirkning på tjeneste - og systemnivå, siden det er flere og sterkere brukerorganisasjoner der. I de små kommunene må vi tenke annerledes, og også involvere brukere som ikke er organiserte, men som faktisk bruker tjenestene våre – eller også, har brukt de på et tidligere tidspunkt, avslutter Klausen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?