Konferansen har deltakere innenfor både forskning, fag og erfaring, fordi tanken er at vi sammen finner de beste løsningene for at framtidens helsetjenester blir innbyggervennlige og bærekraftige. Konferansen arrangeres av Erfaringssentrum med samarbeidspartnerne; NAPHA, Oslo kommune, og NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus.

• LES OGSÅ: Erfaringskonsulenten som pioner

Gyldiggjøre erfaringskunnskap

Erfaringskunnskap må være en naturlig del av kunnskapsgrunnlaget i utvikling av helsetjenestene, og bør synes i alt vi gjør, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Rønning-Arnesen (Ap) under åpningen av årets konferanse for «Sterkere sammen».

Hun trakk fram at fag- og tjenesteutvikling bør hvile på prinsippene om kunnskapsbasert praksis der forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap danner tre likeverdige stolper. Hun var også opptatt av at de ulike fagprofesjonene innenfor helsetjenestene må ha som mål å spille sammen når oppgaver skal løses, eller en person trenger hjelp.

– Tjenestene blir mye bedre hvis vi anerkjenner og lager rom for hverandre, mente hun.

Våre erfaringer påvirker måten vi jobber på

Hun trakk fram at vi alle har erfaringer som påvirker både hvem vi er og hvordan vi møter andre mennesker. Erfaringene våre påvirker hele livet vårt, måten vi jobber på, hvordan vi planlegger og evner å omstille oss. I tillegg kan våre erfaringer ofte være avgjørende for hvordan vi kan støtte og hjelpe våre nærmeste.

– Det er på høy tid vi skalerer bruken av denne type kunnskap, mente statssekretær Rønning-Arnesen.

Motvirke stigma

Hun viste til at det å gyldiggjøre erfaringskunnskapen, samt å ansette flere erfaringskonsulenter i faste stillinger også er et virkemiddel for å motvirke stigma. Hun påpekte at det dessverre er slik at stigma og fordommer også finnes i tjenestene og blant ansatte, og mente at det i vår felles helsetjeneste skal være plass til alle.

– Å være nyttig og å mestre er helt avgjørende for oss alle.

– Erfaringskunnskap og brukermedvirkning står helt sentralt i regjeringens arbeid med opptrappingsplanen for psykisk helse og i arbeidet vi er i gang med på rusfeltet, ifølge Rønning-Arnesen.

Økning i ansettelser av erfaringskonsulenter

Rønning-Arnesen viste til at det har vært en gledelig utvikling i ansettelser av erfaringskonsulenter i Norge, fra 2019 hvor det var anslått at det var 167 årsverk totalt i kommunene, til at det nå er beregnet å være 260 årsverk av personer med erfaringskompetanse innen rus og psykisk helsetjenester i kommunene. En økning på 93 årsverk, eller 55 prosent.

• Les hele eller se opptak av innlegget til statssekretæren hos Erfaringssentrum

Brukererfaring og traumebevissthet kan være avgjørende

Rønning-Arnesen viste til at brukererfaring og traumebevissthet kan ha avgjørende betydning for den enkeltes opplevelse av hjelp fra tjenestene. Spesielt når man er i en sårbar situasjon, som for eksempel når man ikke klarer å betale regninger, har skyld og skam for rusmisbruk, eller ikke kan møte på jobben fordi tankene er helt svarte, har man behov for å møte noen som viser at de forstår og evner å skape trygghet og finne løsninger sammen med personen.  

Videre delte hun flere eksempler som underbygget hvor viktig det er at hjelpere viser at de evner å sette seg inn i hvilken situasjon en innbygger er i, og at hjelperen først da kan være en ekte samarbeidspartner, en som er der for å støtte og hjelpe, og klarer å stille opp og stille krav samtidig.

Blant annet viste hun til et velferdskontor hun besøkte i USA, der jurister og økonomer blant annet skrev helt andre typer brev enn de rent formelle: brev som viste empati for den traumatiske situasjonen innbyggeren hadde vært igjennom, og at man sammen skulle komme frem til en løsning som passet for innbyggeren, samt at de fikk en time til samtale. Dette fordi de tok i bruk erfaringsbasert kunnskap om hvordan ulik kommunikasjon av et budskap kan bli mottatt, samt traumeforståelse.

Hun fortalte videre en historie om en kvinne hun hadde møtt i Norge som ikke hadde turt å åpne brev fra NAV på flere år. Dette fordi hun fryktet at det kunne føre henne rett inn i en ny depresjon. Hun var redd for å motta budskap om at hun skyldte penger, eller måtte rapportere, levere skjemaer osv. Denne kvinnen mente at et slikt grep som NAV-kontoret i USA tok, ville bidratt til å styrke hennes evner til å ta kontroll over eget liv igjen.

Disse historiene viser oss hvorfor erfaringskunnskap er så viktig , og bør synes i mye mer av det vi gjør, slik at vi sammen kan skape en bedre tjeneste, sa Rønning-Arnesen.

Solid innsats

Rønning-Arnesen benyttet også anledningen til å gratulere Erfaringssentrum med sitt fem-års jubileum og berømmet dem for sin solide innsats for å løfte frem den erfaringsbaserte kunnskapen.

Avslutningsvis berømmet hun alle deltakerne som bruker egne erfaringer i helse- og omsorgstjenestene, og er viktige håpsbærere. Hun fremholdt også lederne som går foran og ser verdien av denne kompetansen og ser nytten av å drive innovasjon, for det har det virkelig vært, hevdet hun.