STORK står for Storkommunenettverket. Deltakere er ledere av psykiske helsetjenester i Norges rundt 15 største byer.

– Det har betydd enormt mye for meg å være med i STORK, sier Audun Pedersen, spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune.

– Jeg sa ofte til sjefen min, at om jeg ikke kan dra på et eneste seminar eller konferanse, så kan jeg ikke droppe STORK. Jeg har faktisk ikke gått glipp av en eneste STORK-samling disse 25 årene!

Stor tyngde

– Hva har det gitt deg?

– Først var det tilfanget av alt jeg lærte på samlingene. Vi byttet på å være vertskap og viste ofte fram ting vi var stolte av og syns vi lykkes med. Vi kunne også støtte hverandre når det buttet imot.

– Det å vite hva som skjedde i «de 15 største kommunene i Norge» gav stor tyngde, når jeg gav mine råd eller skrev politiske saker, sier Pedersen.

Gode svar etter få timer

E-postkontakten en kan ha med andre i nettverket er også gull i hverdagen i STORK.

– Når nye utfordringer dukket opp, og jeg raskt trengte å oppdatere meg, kunne jeg sende en e-post til nettverket. Ofte kunne jeg sende ut et spørsmål på en e-post om morgenen. Før lunsj hadde jeg fått flere svar.

– De som ikke svarte, kunne likevel lese både spørsmål og svar, og være forberedt når utfordringen møtte deres kommune. Jeg har alltid visst hvilke av store norske kommuner som er gode på hva, og har lett kunne tatt del i deres kompetanse, sier Pedersen.

Viktig for utvikling av fagfeltet

Han vil anbefale personer som jobber med psykisk helse og/ eller rus å jobbe i lignende nettverk. Særlig ledere og rådgivere.

– De store byene blir forventet å skulle gå foran. Når nye erfaringer blir til etablert kunnskap og kommer til universitet og høyskoler, er de ofte flere år gamle. Kommunene har hatt veldig lite ressurser til forskning – og vi har måttet dokumentere det vi gjør på andre måter.

– Jeg vil påstå at STORK-nettverket har vært svært viktig, ikke bare for oss deltakere personlig, men også for utviklingen på hele fagfeltet, sier han.  

Har gitt stafettpinnen videre

Pedersen var med på å starte nettverket for 25 år siden.

– Jeg hadde en prosjektlederstilling i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunen. Jeg slutter fordi jeg har gitt stafettpinnen videre til den nye rådgiveren for psykisk helse i Bergen kommune, Ranveig Risan Sørensen. Vi var sammen på nettverkssamlingen i Bærum i november, og nå er hun Bergen kommune sin representant.

– Jeg blir pensjonist til sommeren.

Les artikler med utspring fra STORK-samlingen i nov. 2022 på napha.no:

• Villa Walle i Bærum kommune gir personer som står utenfor arbeidslivet fellesskap og utvikling

• Høl i CV-en i Bærum fører mennesker ut i aktivitet

Begynte å besøke hverandre

I starten var nettverket nokså uformelt.

– Kommunalt psykisk helsearbeid var i sin barndom, og staten hadde store forventninger til kommunene, gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse 1999- 2008.  Noen kommuner hadde vært nyskapende på ulike deler av fagfeltet. Vi fant hverandre og begynte å besøke hverandre, sier Pedersen.

– Noen av oss reiste også en del til andre land, for å studere tiltak og modeller vi kunne ha nytte av. Sentrale personer i starten var Olav Elvemo i Bærum og Bjarne Lemvik i Sandnes, i tillegg til Trine Hoff og meg.

– Det handlet en del om god kjemi mellom oss og felles faglige idealer. Vi ville virkelig skape noe nytt. Så ble det litt sånn at vi inviterte noen flere med, når vi syns de hadde noe å bidra med, og hadde lyst å prioritere nettverket. Det var nok i mange år mer et nettverk av enkeltpersoner enn av kommuner.

Innspill til mange instanser

Trine Hoff, tidligere rådgiver i virksomhet for psykisk helse- og rustjenester i Asker kommune, forteller at STORK har hatt mest fokus på tjenester til voksne innbyggere.

– Men det har også vært enkelte temaer knyttet til barn/unge. Nettverket har regelmessige møter to ganger pr år, to dager pr gang. Det går på omgang å ha ansvar som vertskapskommune. 

Et arbeidsutvalg i nettverket planlegger samlingene.

– Nettverket har vektlagt å ha stabile deltakere for å sikre et solid fundament og kontinuitet. STORK har gjennom årene fått forespørsel om å gi innspill, deltakelse i arbeidsgrupper i regi av KS, Helsedirektorat, Forskningskonferansen og NAPHA, sier Hoff.

De første problemstillingene

Da STORK startet, var hovedmålgruppen mennesker med langvarige psykiske lidelser, som hadde tilbrakt mange år på institusjon og skulle tilbys et bedre liv i kommunen. Hvordan dette skulle gjennomføres i praksis, var opp til den enkelte kommune. Nettverket sto i en rekke problemstillinger, forteller Hoff:

• Hvor store bofellesskap skulle man etablere?
• Hva med forhold til naboer?
• Hva hvis brukere fikk forverret helsetilstand etter utflytning?
• Kunne spesialisthelsetjenesten bidra og hvordan?
• Hvordan forberede ordinære kommunale tjenester til å hjelpe denne målgruppen, slik at de fikk innfridd sine allmenne rettigheter?
• Hvordan opprette arbeids og aktivitetstilbud?
• Hvordan skulle tjenestetilbudene organiseres for å sikre gode, stabile fagmiljø?

– Kunnskapsoverføring som ledd i å redusere stigma. Tiden bød på nybrottsarbeid for den enkelte kommune, og man så tidlig behov for et fast fora hvor erfaringer og problemstillinger kunne deles og drøftes, sier Hoff, som ble forespurt om å være deltaker i nettverket helt fra starten av.  

Anbefaler andre å danne fagnettverk

Nå har hun gått av med pensjon.

– Å delta i STORK har gitt meg faglig trygghet og inspirasjon. Det gir økt faglig legitimitet å kunne vise til andre kommuners erfaringer, både positive og negative.

– Jeg anbefaler andre å danne fagnettverk. Det kan være på tvers av kommuner i geografisk nærhet, eller andre det er naturlig å samarbeide med. I min jobb har det vært svært nyttig å ha et nettverk som STORK i ryggen.